Informatikk? IKT? Dataingeniør? Dette er forskjellen på studiene, og dette blir jobben din etterpå

Denne artikkelen er tidligere publisert på Digi.no – men er svært aktuell i i disse dager, derfor republiserer vi den nå.

Hva er langt, forvirrende og starter med enten «Informasjon-» eller «data-»?

Svar: Listen over norske IT-studier.

Vi sjekket samordna opptak sin studieoversikt, og det vi så der gjorde at vi satt igjen som store spørsmålstegn: Mengder av studium med lignende innhold, men helt ulike navn. En jungel av begreper selv ikke hardbarka bransjefolk kan skille fra hverandre.

Se bare her:

• Studier som begynner på «informasjon»: IT, informatikk, informasjonsteknologi, informasjonsbehandling, informasjonsvitenskap, IKT, informasjonssystemer.
• Studier som begynner på «data»: Dataingeniør, datavitenskap, datateknologi, datateknikk, anvendt datateknologi, datamaskinsystemer.

– Skjønte lite

– Jeg skjønte lite av forskjellene. Jeg visste bare at jeg ville jobbe innen IT. Det var ikke lett å skille fagene ved å lese emnebeskrivelsene heller, sier Marie Heggebakk på spørsmål fra digi.no.

Hun er andreårsstudent innen informatikk ved Universitetet i Bergen (UiB), nærmere bestemt datasikkerhetslinja.

Emnebeskrivelsene er en annen ting som forvirrer: De er nemlig til forveksling like uansett hvilket studie du kikker på.

I denne artikkelen vil vi gjøre et forsøk på å rydde opp i rotet. Vi har gått igjennom hvert enkelt bachelorstudium på listen over fag innen «Informasjonsvitenskap og informatikk» hos Samordna Opptak, i tillegg til de ulike dataingeniørlinjene.

Fagene kan i grove trekk deles inn i tre: Ingeniørlinjene, Informatikklinjene og de samfunnsvitenskapelige linjene.

• Ingeniørlinjene kjennetegnes av at de krever fysikk og matematikk, eller teknisk fagskole, i tillegg til studiekompetanse.
• Informatikklinjene krever ekstra matematikk. Ofte krever de også et ekstra realfag fra videregående skole.
• Samfunnsvitenskapelige IT-linjer krever kun generell studiekompetanse.

Felles for alle er at de kan gi deg en jobb i IT-bransjen. I tillegg inneholder alle en viss mengde programmering. Med andre ord bør karrieremulighetene være gode nesten uansett hva man velger i dag.

Obs: Denne guiden tar kun for seg offentlige studier på bachelornivå eller femårige masterprogram. For en mer generell oversikt over hvordan man kan skaffe seg IT-kompetanse, anbefaler vi våre karriereguider innen frontend og backend-utvikling.

• Vet du hva du vil jobbe med, men ikke hva du skal studere? Sjekk karriereguiden nederst i denne artikkelen.

Dataingeniør, datateknikk, datateknologi

Glad i realfag? Vil du ha en faglig tung utdanning der løpet er lagt opp for deg? Da kan dataingeniørlinjene være noe for deg.

«Datateknikk» og «datateknologi» er andre ord som brukes om dataingeniørutdanningen, blant annet ved Universitetet i Stavanger og i Tromsø. Dersom studiet begynner på «data» er det altså stor sjanse for at du har med et ingeniørstudie å gjøre. Som andre ingeniørstudier krever de fysikk i tillegg til matte og generell studiekompetanse for å komme inn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sammenlignet med de andre IT-utdanningene får man noe mer matte og fysikk, og omtrent like mange IT-fag som informatikk-studiene du kan lese om nedenfor. De ekstra realfagene går gjerne på bekostning av antall valgfag, som generelt sett er lavt eller null på dataingeniørstudiene.

Mange anser kanskje dataingeniør som mer praktisk og maskinvare-rettet enn andre IT-studier, men det finner vi ikke hold for i studienes oppbygging.

I vår gjennomgang av studiene så vi at sammensetningen og innholdet i de obligatoriske IT-fagene var omtrent likt som de man finner hos informatikk-studiene.

Enkelte dataingeniørlinjer, som studiet ved Høgskolen Vestlandet, lar deg spesialisere deg innen drift, men dette er også tilfellet for informatikkstudier. Dersom du vil jobbe spesifikt med drift, er "Digital infrastruktur og cybersikkerhet" ved NTNU et sikkert valg.

Under er en liste over dataingeniør-studier i Norge. "Poeng:F" står for førstegangsvitnemål, vanligvis studenter som kommer rett fra videregående. Sjekk samordna opptak for å finne ut hva kravkoden betyr.

I tillegg til disse har vi i Norge en rekke 5-årige utdanningsløp hvor man til slutt ender opp med mastergrad. Flere av disse lar studentene spesialisere seg, blant annet innen helseteknologi, data science, med fokus på matte og statistikk, og innen robotikk/kybernetikk, hvor man gjerne lærer seg å kode «tettere på metallet», i for eksempel C eller assembler-kode. Under er en liste over de 5-årige IT-utdanningene i Norge. I tillegg til disse kommer en rekke 2-årige mastergrader som man kan bygge på bachelorgraden sin med.

Informatikk, informasjonsteknologi, IKT

Hvis du velge selv hva du vil spesialisere deg i, samtidig som du får nok programmeringsfag til å tre inn i de fleste IT-jobber? Da er informatikk et sikkert valg. Dette er det man kaller «Computer Science» på engelsk.

De tyngste informatikkstudiene inneholder omtrent like mange IT-fag som dataingeniør-studiene, men gjerne mindre matte og fysikk. I stedet har de gjerne ex.phil og flere valgfag som del av studiets oppbygging.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Innholdet i informatikkstudiene varierer mye fra studie til studie, ofte ulike spesialiseringer. Man kan for eksempel spesialisere seg innen IT-sikkerhet ved UiB, innen interaksjonsdesign ved Universitetet i Oslo eller innen helseteknologi ved Universitetet i Tromsø.

Informatikk-linjene i Norge går også under navnene «Informasjonsteknologi» ved Oslomet og Høyskolen Vestlandet og «Programmering» ved NTNU.

Mediefag, Informasjonsvitenskap og -systemer

Liker du IT, men ikke matte? Er du opptatt av design, økonomi eller medier?

Da kan et lettere IT-studie være veien å gå. Disse inneholder sjeldent realfag i det hele tatt, men har minst 20 studiepoeng i programmering. Dette er fag som kun krever generell studiekompetanse fra videregående.

Studiene i IT- og informasjonssystemer ved Universitetet i Sørøst-Norge og -Agder faller innenfor denne kategorien, men inneholder mer enn nok IT-fag til å gå ut i jobb som utvikler etterpå. Det samme kan man si om informasjonsvitenskap-studiet i Bergen.

Hos NTNU i Gjøvik kan man spesialisere seg innen praktisk webutvikling, et fagområde de tyngre IT-utdanningene ofte mangler.

Andre linjer, som IT-støttet bedriftsutvikling ved NTNU, Digital Økonomi ved Nord Universitet eller design, bruk og interaksjon ved UiO, inneholder langt færre IT-fag.

Disse gjør deg mindre rustet til de tyngste programmeringsjobbene, men er selvsagt ideelle dersom du vil jobbe med andre fagfelt innen IT-bransjen, som ledelse, økonomi eller interaksjonsdesign.

Hvilken jobb får jeg?

• Er du mer interessert i å drifte systemer enn å programmere? Da vil dataingeniør- og informatikklinjene som lar deg spesialisere deg innen drift være et godt valg. IT-drift og sikkerhet ved NTNU er også et opplagt valg her. Husk at alle disse linjene inneholder en god dose programmering i tillegg. Dersom du ønsker å unngå programmering, kan et IKT-fagbrev, teknisk fagskole eller diverse sertifiseringer være et alternativ til en bachelorgrad.

  • Eksempler på arbeidsoppgaver: Vedlikeholde og drifte maskinene på et datasenter, sette opp PCer og nettverk i større IT-avdelinger, være konsulent i Atea.

• Ser du etter en klassisk systemutviklerjobb, for eksempel i et konsulenthus? Vil du jobbe med større systemer, for eksempel med C# eller Java? Da bør man velge et dataingeniør-, informatikk-, eller informasjonssystem-studie. Det er for tiden enorm etterspørsel etter disse utviklerne, og du vil neppe ha problemer med å finne deg jobb.

  • Eksempler på arbeidsoppgaver: Være innleid konsulent på et stort offentlig prosjekt, jobbe i et selskap som lager egen programvare, som Visma.

• Dersom man vil kode «nært metallet», altså på et lavt nivå, kan man vurdere en mastergrad i for eksempel Kybernetikk ved NTNU, hvor man kan spesialisere seg i integrerte kretser. På Programmerings- og dataingeniørstudiene ved NTNU i Gjøvik må man også gjennom en god slump C++, som vil gjøre deg godt egnet til å programmere tett på maskinvaren.

  • Eksempler på arbeidsoppgaver: Programmere effektiv kode i bluetooth-brikkene til Nordic Semiconductor.
• Vil du lage spill? Følgende spillprogrammeringsstudier finnes i Norge: NTNU i Gjøvik, Nord Universitet i Steinkjer og på Høyskolen Innlandet i Hamar.

• Er du leder eller økonom, og vil ha bedre teknisk kompetanse? Vil du jobbe med som webredaktør, datajournalist eller webutvikler innen små systemer? Da kan du velge hvilket studie som helst i denne oversikten. Her kan linjene som krever matte eller realfag være mer enn man egentlig trenger.