IT-paradokset: Han har undersøkt hvorfor noen med fersk, attraktiv IT-utdannelse sliter med å komme i jobb

Forskerne og IT-bransjen klødde seg i hodet. Det samme gjorde digitaliseringsministeren og utdanningsministeren:

Et halvt år etter studieslutt var arbeidsledigheten blant IKT-utdannede med mastergrad nesten dobbelt så høy som snittet for alle masterutdannede, viste Nifus kandidatundersøkelse fra 2018.

Hvordan kan det ha seg når en mastergrad innen IKT-fag regnes som kanskje den aller mest attraktive kompetansen du kan ha på arbeidsmarkedet i dag?

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Nifu gravd i det såkalte IKT-paradokset; hvorfor noen undersøkelser finner høy arbeidsledighet blant nyutdannede med IKT-utdanning, samtidig som andre undersøkelser viser at dette er en gruppe som er svært ettertraktet på arbeidsmarkedet.

Den nye rapporten bekrefter at nyutdannede med master i IKT-fag bruker lengre tid på å komme seg ut jobb. Seks måneder etter studieslutt er 7,7 prosent arbeidsledige. Det er over to prosent flere enn snittet for øvrige faggrupper.

Tallgrunnlaget for rapporten er hentet inn før koronapandemien slo til, og siden har den norske IT-bransjens koronasmell ført til en resesjon på seks prosent, skrev Digi forrige uke.

Forskerne tror ledigheten blant nyutdannede er enda høyere i dag.

Uforklarlig gap

– Arbeidsledigheten blant nyutdannede med IKT-master gikk betydelig ned fra 2016 til 2019, og lå før koronapandemien nærmere et nivå man kunne forvente i arbeidsmarkedet. Men vi stusser fortsatt over hvorfor kandidatene brukte lengre tid på å komme i jobb enn andre med masterutdanning, og ikke vesentlig mindre, når etterspørselen skulle tilsi dette, sier forskningsleder Michael Spjelkavik Mark i Nifu.

Forskerne kan ikke gi klare årsaker til at masterstudenter med attraktive IKT-kompetanse bruker lengre tid på å komme i jobb. Noen punkter er de mer sikre på:

• Masterutdannede som vil ha jobb innen IT, får seg jobb. 2–3 år etter at studentene er ferdige, er arbeidsledigheten lik null.
• Arbeidsledigheten blant IKT-utdannede har gått kraftig ned de siste årene, og mest for dem som er bosatt i Oslo et halvt år etter at de er ferdige med masteroppgaven. Foto: Nifu Forskerne tror dette primært skyldes at folk flytter til sentrale strøk, primært Oslo, hvor brorparten av IKT-jobbene finnes. Arbeidsledigheten for nyutdannede i alle IKT-fag er langt lavere for dem som bor i Oslo et halvt år etter eksamen, enn for dem som bor andre steder i landet.
• Nyutdannede kandidater med mastergrad er mindre arbeidsledige enn de med bachelorgrad. Det er altså et pluss å ta en master.
• Når IKT-mastere får jobb, får de oftere jobb hvor de får brukt sin reelle kompetanse. Andre masterutdannede kan starte i en jobb hvor de ikke nødvendigvis får direkte bruk for sin kompetanse.
• Masterutdannede med dårligere karakterer bruker lengre tid på å komme seg i jobb enn IKT-utdannede med toppkarakterer.

– Vi ser at nyutdannede med høyt karaktersnitt har høyere sannsynlighet for å komme raskere ut i arbeid enn de som har ikke har det, sier Mark.

Masterutdannede med toppkarakterer er gjerne de første til å bli snappet opp av de store IT-selskapene. En årsak er at disse gjerne driver en mer intensiv rekruttering enn offentlig sektor og små og mellomstore bedrifter.

– De store IT-selskapene er veldig profesjonelle og systematiske i rekrutteringen av masterutdannede. De arrangerer summer camps, har løpende dialog og identifiserer de som har best karakterer fra utdanningsstedene. De kjører en litt elitistisk rekrutteringsprosess, sier Mark.

Offentlig sektor og mindre bedrifter har en mer ad hoc-rekruttering uten klar systematikk, og er oftere på utkikk etter seniorkompetanse, som kan få nye kunder, lande avtaler og levere fra første fra første arbeidsdag.

– Nyutdannede som har litt dårligere karakterer, risikerer å bli etterlatt, sier Mark.

Velger å vente?

En grunn til at ledigheten er høyere for nyutdannede med IKT-master kan også være at de rett og slett velger å vente til den rette jobben dukker opp. Eller at de velger å fullføre egne prosjekter de startet med under studietiden, som for eksempel å fullføre utviklingen av en app.

– Det kan være at IKT-masterne sitter mer på gjerdet. De vet de har en etterspurt kompetanse, og har mer is i magen. Når de går ut i arbeid er det i en jobb som passer til kompetansen deres. Mange andre mastere kan gå inn i stillinger som ikke nødvendigvis passer rett inn i masteroppgaven, sier Mark.

Lengre arbeidsledig etter UiO-studier

Rapporten antyder også at sjansen for å gå arbeidsledig påvirkes av hvor studentene har studert.

Selv om det er lettere å få jobb i Oslo enn andre steder i landet, tyder tallene på at IKT-mastere utdannet fra Universitetet i Oslo (UiO) går lengre arbeidsledig enn IKT-mastere utdannet ved Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU – til tross for at IKT-masterne fra UiO uteksamineres dere behovet for deres kompetanse er størst. Tallene er korrigert for bosted og karakterer.

– Vi vet ikke hvorfor det er slik, tallene våre viser ingen åpenbare forklaringer, sier Mark.

Rapporten diskuterer imidlertid mulige årsaker. En mulig forklaring kan være at studieprogrammene ved UiO er mindre tilpasset behovene til arbeidslivet enn ved andre studier.

Ifølge rapporten legger IKT-studiene ved UiO mindre vekt på de to kompetanseområdene som det er mest rift om i markedet i masterne fra UiO, enn fra andre læresteder. Dette er IKT-sikkerhet og såkalte «kundetilpassede leveranser», hvor sistnevnte i praksis går ut på å utvikle IT-løsninger for kunder i konsulentselskap.

Masterstudentene som går på studier hvor IKT-sikkerhet og såkalte kundetilpassede leveranser er prioritert, har langt større sjanser for å gå raskt ut i jobb, konkluderer rapporten.

– Vi har ikke belegg for å si at UiO produserer dårlige masterkandidater. Det kan være en lang kombinasjon av mange ting som gjør at UiO kommer dårligere ut enn UiB, for eksempel.

– De aller fleste store IT-selskapene ligger i Oslo, og de plukker kandidatene med de beste karakterene fra hele landet. Derfor må personer med dårligere karakterer fra UiO konkurrere med de med best karakterer fra NTNU, UiB og andre studiesteder. Det kan være en delforklaring, sier Mark.

– Uansett, tallene tyder på at alle kandidater fra UiO får jobb de også, etter at det har gått noe tid, supplerer forskningslederen.

Skiller seg ut: Mangler praksisordning

Da Nifu fikk oppdraget om å studere IKT-paradokset, var en av teoriene at det er en mismatch mellom innholdet i IKT-utdanningen og den kompetansen arbeidsgiverne etterspør, med utgangspunkt i at utdanningen sikrer for lite spisskompetanse på masternivå.

Overfor NHO-foreningen Abelia varsler IKT-næringene om for stor avstand mellom utdanning og praksis, teori og ferdigheter.

Nifu-rapporten konkluderer imidlertid ikke med at det er nødvendigvis er slik. Forskningslederen sier bildet er mer nyansert.

– Rapporten gir et litt mer nyansert bilde. Det eksisterer for eksempel stor grad av samarbeid mellom IKT-arbeidsgivere og IKT-utdanningene allerede, sammenlignet med andre fag. Men dette samspillet foregår på en mer uformell måte, sier Mark.

Det som imidlertid skiller masterstudentene spesielt fra andre masterstudenter, er at de sjeldnere deltar i praksis i studietiden.

En av konklusjonene er derfor at det er behov for praksisordninger i studieløpet i IKT-utdanningen. Fra andre studier er det velkjent at studenter som har praksis i studieforløpet kommer raskere ut i jobb

Abelia er enig.

– Det er ikke bare for leger og barnehagepedagoger det er viktig å erfare praksis, det er vel så viktig for dem som skal utvikle teknologi-Norge, sier Kjetil Thorvik Brun, leder for teknologi og digitalisering i Abelia til Karriere360°.

Strukturelt problem

At IKT-utdannede må flytte til Oslo for å få seg jobb, er en annen utfordring rapporten adresserer. Dette er hovedårsaken til at arbeidsledigheten for masterutdannede er lik null etter 2–3 år, ifølge rapporten.

– Det er en strukturell utfordring at det ikke er tilstrekkelig med arbeidsplasser andre steder enn i Oslo. Det er snart ikke en næring som ikke trenger IKT-kompetanse på ett eller annet nivå. Den trengs i helseforetak, varehandel, finansnæringen, industrien og til og med landbruket. Dette er en utfordring for regionene utenfor Oslo og sentrale deler av Viken, om man ikke klarer å ha et velfungerende arbeidsmarked for IKT-kompetanse, sier Mark.

Abelia sier det er et mål å bygge arbeidsplasser og næringsliv i hele Norge, og gir et eksempel på at det er mulig for en stor IT-bedrift å styre en større virksomhet fra et lite sted: Eksportbedriften Highsoft som selger programvare for interaktive diagrammer til ledende selskaper verden over, har hovedkvarter i Vik i Sogn og distriktskontor i New York.

– En større grad av dekobling mellom lokasjon og arbeid er fult mulig, og arbeidet med teknologiutvikling er ett eksempel på en slik mulighet. Highsoft har 99 prosent av sin omsetning utenfor landet, sier Thorvik Bruun.