Forsker: − Vi må slutte å bruke ordet smidig

Hva smidig er kommer an på øyet som ser, og begrepet har ingen skikkelig definisjon, mener professor i informatikk ved universitetet i Dortmund, Dirk Wiesmann.

− Det ulne begrepet fører til dårlig begrunnede beslutninger og ideologiske diskusjoner, begge deler bremser kunnskapsutviklingen, skriver Wiesmann i Journal of Software: Evolution and Process.

I artikkelen plukker han fra hverandre prinsippene i smidig-manifestet og tar til orde for å kutte ut ordet fullstendig; både i forskningen og i IT-bransjen.

Vanskelig å være uenig

Mange virksomheter, både i privat og offentlig sektor, har det siste tiåret gjennomført sine «smidig-reiser». Ofte defineres ordet mest som en motsats til fossefall, og som Wiesmann kommenterer:

− Den implisitte definisjonen som ofte brukes er at dersom et IT-prosjekt ikke lykkes, var ikke prosessen smidig (nok).

Smidig-coacher står klar til å hjelpe virksomheten med å utvikle smidig tankesett og få på plass mer smidig ledelse, som kan hjelpe de ansatte til å innføre mer smidige verdier.

Men hva betyr det?

Trolig legger folk ganske ulike ting i begrepet, men at det er positivt, det er sikkert, om ikke du skulle foretrekke å bli beskrevet som sta, keitete, klønete og stiv, da − alle antonymer av ordet smidig.

Samtidig er de normative påstandene så godt som umulige å være uenige i, mener Wiesmann.

− Smidig-manifestet gir ingen hjelp

Wiesmann ser mot smidig-manifestet og de tilhørende prinsippene for å nærme seg en definisjon, men der finner han for det meste plattheter og ønsketenkning.

Snur vi på påstandene i smidig-manifestet på hodet, ser vi at de er umulige å motgå, mener Wiesmann, og viser blant annet til setningen «Personer og samspill fremfor prosesser og verktøy».

− Selv ikke en utvikler som er forelsket i dokumentasjon og kompliserte arbeidsprosesser ville foretrekke det motsatte, skriver Wiesmann.

Blant de tolv prinsippene finner vi formuleringen «Enkelhet – kunsten å maksimere mengden arbeid som ikke blir gjort – er essensielt».

− Følger vi den logikken helt ut, er det best å ikke gjøre noe i det hele tatt, skriver Wiesmann.

Kanskje ga manifestet opprinnelig grunnlag for å tenke på nytt om hvordan vi gjør programvareutvikling, men i dag gir den ingen hjelp, mener forskeren.

− Bør unngås

Ordet smidig er alt for ullent til å bruke i forskningen, mener Wiesmann. Men også i bransjen er det farer som følger med den magiske tenkningen som følger med bruken.

− Det er ikke nok å kalle seg selv smidig, sette inn et flipperspill på kontoret, klappe i hendene og klistre fargerike lapper på veggen. Det er kult, hipt og tidsriktig, men gjør deg ikke til en suksessfull programvareutvikler, skriver Wiesmann.

Begrepet er dessuten fullstendig overflødig, mener han. Det er nemlig nok av kjente og godt beskrevne konsepter, som kan brukes til å beskrive de prosessene en virksomhet velger å bruke etter å ha analysert risiko og kompleksitet i oppgaven som skal løses.

− Det er mulig å basere programvareutvikling på fakta-baserte og transparente beslutninger, begrepet smidig er bare en kilde til forvirring, avslutter Wiesmann.