Hvem tjener best av en Java-utvikler og en C#-utvikler?

Vi har hørt historiene: En eldgammel stordatamaskin går ned for telling. Et ørlite knippe eksperter sitter på den riktige kompetansen til å løse problemet. De flys inn på kort varsel, og jobben blir gjort. Ekspertene sitter igjen med honorarer i hundretusenkroners-klassen.

Men hvor store er egentlig lønnsforskjellene mellom nye og populære språk, og eldre språk som i dag benyttes til nisjer?

Ganske store, viser det seg.

Gjennom digi.nos lønnskalkulator har 7500 lesere lagt inn informasjon om blant annet årslønn, alder og utdanning.

I tillegg fikk hver leser mulighet til å legge inn tre ulike programmeringsspråk. I denne artikkelen kan du finne ut hvilke språk som er mest populære.

Denne gangen har vi sett på snittlønnen til brukerne som har valgt de ulike språkene.

Selv om man stadig får anbefalt å velge et språk man liker fremfor å fokusere på lønn, er det ikke til å stikke under stol at dette er en faktor mange legger vekt på når de skal planlegge sin karriere.

Se resultatene i grafen lenger nede i artikkelen.

Fortran i toppen

Resultatene for undersøkelsen viser at Fortran leder an. Brukerne som oppga dette språket hadde en snittlønn på snaut 850 000 kroner. Like bak kommer statistikkspråket R, etterfulgt av Pascal, Kotlin, Perl og Cobol.

Felles for flere av disse er at de begynner å dra på årene.

Det er verdt å merke seg at lønn henger tett sammen med alder og ansiennitet. Personer som har oppgitt eldre språk, som Fortran og Pascal, vil gjerne være nærmere lønnstoppen i sin karriere enn de som har oppgitt nyere språk, som Ruby og Swift.

Men alder betyr ikke alt. digi.no har bedt Henrik Dvergsdal, amanuensis ved Nord Universitet, komme med noen teorier rundt hva som kan forårsake lønnsforskjellene.

– Når det gjelder gamle språk som Fortran, Pascal og COBOL, tipper jeg det høye lønnsnivået også kan skyldes at disse ofte brukes i komplekse, virksomhetskritiske systemer hvor det å reimplementere i andre språk er risikabelt og ressurskrevende, forklarer han.

• Fikk du med deg denne? Er du utvikler med denne kompetansen vil alle ha deg

– Nøkkelpersoner

– Folk som jobber med slike systemer blir ofte nøkkelpersoner fordi de kjenner systemene godt og er i stand til å vedlikeholde dem. Dette handler ikke primært om programmeringsspråkene, som egentlig er ganske enkle å lære seg. Det å forstå logikken og oppbyggingen av systemene, derimot, kan ta årevis. Jeg tipper det samme kan gjelde for C, C++ og Assembly. Men det skal sies at C++ og Assembly er nokså krevende å lære seg, påpeker han.

Men det er ikke bare betjening av teknisk gjeld man kan bruke Fortran til i dag. Han beskriver språket som effektivt, og ypperlig til bruk i tunge, matematiske oppgaver – for eksempel i superdatamaskiner og til maskinlæring.

Det er ikke tilfeldig at et av få Fortran-kurs i Norge undervises ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, ifølge ham.

– Man kan fortelle kompilatoren hvordan man vil ha ting gjort, som igjen gjør at man får finspisset oppgavene man skal gjøre.

– Når det er sagt skulle det vært veldig gode grunner for at jeg startet et prosjekt med Fortran i dag. Man kan nok få C og Swift til å være like effektive, forklarer amanuensisen, som selv programmerer mye i sistnevnte.

R på andreplass

På plass nummer to finner vi R. Språket er spesielt populært hos folk som jobber med statistikk og utregninger. Hvorfor det er en lønnsvinner, skjønner Dvergsdal lite av.

– Jeg er overrasket over at R kom så høyt opp på lønn. Mitt inntrykk er at det spesielt er forskermiljøer som benytter seg av dette. Språket er spesielt innrettet mot statistikk og analyseformål, men du lager ikke «ordentlige» applikasjoner med R.

Sammen med Python har R blitt populært for en relativt ny gren av IT-verdenen, nemlig datavitenskap – også kjent som data science. Dette er en videreføring av det man gjerne kalte Business Intelligence, som blant annet omfatter maskinlæring.

Datavitenskap er ett av områdene konsulenthusene etterspør stadig mer – les mer om hva som skal til for å få jobb i Computas, Knowit og Sopra Steria i denne artikkelen.

... og Pascal på tredje

Pascal er et språk man ser lite til i dagens IT-bransje. Språket hadde sin storhetstid på 80-tallet, og var blant annet mye brukt i undervisning. I dag lever det videre gjennom Delphi, som har oppdatert sin gren av språket med moderne funksjonalitet.

Det at mange av de som kan Pascal i dag har vært i IT-bransjen lenge, kan være med på å forklare hvorfor lønningene er så høye for de som oppgir at de kan språket.

– Jeg lærte selv Pascal på midten av 80-tallet. Språket har veldig mye tekst. I stedet for krøllparanteser skriver man «begin» og «end», for eksempel. Det gjør det lettlest, men fører også til at det tar stor plass. Utover det kan man i hovedsak gjøre det samme i Pascal som i C, men C har en del kraftigere funksjoner.

– Men Pascal er et fint nybegynnerspråk. Det er ikke objektorientert, men veldig disiplinerende og enkelt å lese, forklarer han.

Hele oversikten

Når man ser på disse tallene, er det viktig å huske at hvilket språk man kan, henger sammen med alder, utdanningsnivå og hvilken type jobb man har. Hvilket språk man kan er altså bare en del av forklaringen på lønnsforskjellene i IT-bransjen.

Vi har satt en nedre grense på 20 respondenter for å være med i oversikten. Dersom grensen var redusert til ti respondenter, ville programmeringsspråket ABAP ledet kåringen med en snittlønn på 926 700 kroner. ADA ville tatt andreplassen med en snittlønn på 904 400 kroner.

Vi har valgt å ikke benytte oss av median i denne undersøkelsen, selv om dette vanligvis er et godt mål for lønnsstatistikk. Grunnen til det er at mange har oppgitt runde tall (600 000 kroner og 700 000 kroner, for eksempel), og språk med relativt store lønnsforskjeller endte opp med tilsynelatende lik lønn. I denne statistikken har vi derfor benyttet oss av gjennomsnitt, men operert med en øvre og nedre grense for hvilke lønninger vi har tatt med.

– Kotlin vil ta over for Java

Flunkende nye Kotlin havnet på fjerdeplass i undersøkelsen. Språket er en direkte konkurrent til Java, som byr på moderne funksjonalitet og mer kompakt kode. Å konvertere java-kode til det nye språket er gjort på et klikk.

– I fare for å høres dristig ut, tror jeg Kotlin kommer til å ta helt over for Java etter hvert. Kotlin kan lage moderne grafiske brukergrensesnitt, og er på linje med Swift hva gjelder sikkerhet.

I vår var vi på besøk hos Finn.no, hvor Kotlin blir en stadig større del av kodehverdagen til de ansatte, du kan lese mer om deres erfaringer med språket i denne artikkelen.

• Webutvikleren Johannes var møkk lei PHP og SQL: Slik lager han en moderne webapp nesten uten å kode

PHP soleklart nederst

Med unntak av Perl, gjør webspråk som Ruby, Javascript og PHP det dårlig i undersøkelsen når det kommer til lønn. Det kan ha mange årsaker.

Blant annet vet vi at lønn er knyttet opp mot utdanningsnivå. Mange lærer populære språk som Java og C# gjennom universitet og høyskoler, mens mange lærer webspråk på egenhånd eller utenfor tradisjonelle utdanningsinstitusjoner.

PHP er også et av de mest populære språkene. 545 respondenter har oppgitt dette. For et tiår siden var språket dominerende på tjenersiden, men det har fått stadig med konkurranse etter at Javascript ble tilgjengelig på serveren gjennom Node.js.

PHP kan skilte med en enorm mengde biblioteker og komponenter, og man kan enkelt sette opp nettsider eller publiseringsløsninger – blant annet gjennom Wordpress.

Snittlønnen til de som har oppgitt PHP som programmeringsspråk lå på 612 300 kroner, og blir dermed språket som kommer soleklart dårligst ut av undersøkelsen.

– Dette forbauser meg litt. Det er veldig mye i bruk. Hvorfor de får dårligere betalt enn andre, har jeg ikke noe godt svar på, forklarer Dvergsdal.

• Har du en god teori om lønnsforskjellene? Si fra i kommentarfeltet under artikkelen. Gi også beskjed dersom det er noe du savner eller lurer på i forbindelse med selve statistikken!