Selskapet gjenbruker nesten 90 prosent av koden: – Android og iOS nærmer seg hverandre

Fem år. Så lang tid gikk det mellom at brukere av henholdsvis iPhone og Android fikk mulighet til å strømme lyd fra sine mobiltelefoner direkte til et høreapparat fra danske GN Hearing.

Og selv om tidsforskjellen på fem år er ekstrem, avspeiler det den tradisjonelt store forskjellen på å utvikle app-baserte IoT-løsninger til de to dominerende mobiloperativsystemene.

– Tidligere har vi dessverre vært plaget av et iOS-syndrom, hvor vi først lanserte til iOS og så tre til seks måneder senere leverte den samme funksjonaliteten til Android. Det betød at Android ble litt en annenrangs borger, sier Brian Dam Pedersen, teknologidirektør i GN Hearing.

– Den største forskjellen er nok at Apple har kontroll over hele sin hardware-stack, så når de bygger en telefon vet de nøyaktig hva som kjører av programvare på sine prosessorer og i Bluetooth-modemet. Det betød at vi for fem år siden kunne bygge et skreddersydd system til strømming av lyd over høreapparater, sier han.

Faktisk ble GN Hearing i 2014 den første høreapparatprodusenten som kunne tilby den funksjonen, og siden da har nye funksjoner alltid kommet først til brukere med Apple-telefoner og senere til de med Android.

Med til historien hører også at høreapparatbrukere i langt overveiende grad finnes i iPhone-leiren, fordi Apple har et godt grep om eldre innbyggere – som også er den befolkningsgruppen som oftest bruker høreapparat.

Gjenbruker 90 prosent av koden

Selv om det fortsatt er utfordringer, går det likevel fremover med likestillingen mellom de to leirene.

Det konkrete arbeidet med å skrive koden som forbinder et høreapparat med en Android- eller iOS-mobiltelefon har nemlig blitt mye lettere og mer automatisert med årene.

– Vi har gått over til en såkalt kryssplattformmodell til utvikling av apper, så vi kan gjenbruke opp mot 90 prosent av koden på tvers av de to plattformene. Så er det kun de aller mest plattformspesifikke moduler, typisk maskinvareorienterte nettverksprotokoller som Bluetooth, vi skriver plattformspesifikk kode til, forteller Brian Dam Pedersen.

Det er likevel fortsatt mer komplisert å utvikle applikasjoner til Android, mener han:

– Selv om Google selv produserer telefoner, er det også mange andre virksomheter som utvikler mobiltelefoner med deres operativsystem, og her har verken vi eller Google kontroll over hvilke komponenter som plutselig interagerer med våre høreapparater via Android, sier Pedersen.

Har ventet på ny Bluetooth-radio

Og det er langtfra enkelt å integrere en mobiltelefon med et høreapparat.

– Vi kunne godt ha laget en app som kunne strømme fra et lokalt musikkbibliotek. Men det ville ikke gi oss mulighet til å strømme musikk fra Spotify, videolyd fra Youtube, eller telefonsamtaler, for vi har ikke adgang til telefonens radio eller Bluetooth-modul. Det krever et annet nivå av integrasjon som man ikke bare kan lage en med app eller uten samarbeid med Google, forteller Pedersen.

Det har imidlertid ikke kun vært Google som GN Hearing har måttet vente på. I minst like høy grad har det handlet om standardiseringsarbeidet omkring nettverksprotokollen Bluetooth, som sørger for at data kan sendes hurtig mellom to enheter.

De konvensjonelle Bluetooth-standardene er nemlig alt for strømslukende til å kunne sende store mengder lyd mellom høreapparat og smartmobil, og derfor var GN avhengig av arbeidet med den nyere Bluetooth Low Energy-teknologien (BLE):

– Men BLE var faktisk slett ikke bygget til lyd-strømming i første omgang, og er det fortsatt ikke. Men med Bluetooth 5-versjonen fikk vi nye funksjoner som har skrudd båndbredden opp voldsomt, og plutselig ble det mulig å bygge lydstrømming oppå disse funksjonene. Men det tar tid, og vi har ventet lenge på at de nye Bluetooth 5-radioene har blitt implementert, både i mobiltelefoner og i våre egne høreapparater, før vi for alvor kunne få fart på strømming av lyd til Android, sier Pedersen.

Grensene viskes ut

Utviklingen av nye Internet of Things-funksjoner til høreapparater har i likhet med hva som gjelder for mange andre elektronikkprodukter, visket ut grensene mellom maskinvare og programvare hos utviklingsingeniørene i GN Hearing.

– Tidligere var vi et tradisjonelt maskinvarefirma, hvor vår forpliktelse som utviklingsavdeling stoppet når pappesken kjørte ut av porten. I dag stopper vi først når apparatene ikke blir brukt mer. Når folk installerer våre apper, skal de løpende ha adgang til nye oppdateringer med passende mellomrom, for eksempel bedre kompatibilitet med ny maskinvare eller ny funksjonalitet i Android, som tidligere kun var støtte av iOS – eller omvendt.

Det endrer flyten i utviklingsarbeidet, når man ikke lenger er herre over alle prosesser omkring utvikling og produksjon:

– I takt med at vi ikke lenger har 100 prosent kontroll over våre systemer, er vi nødt til å bygge systemer som løpende kan oppdateres.

Så selv om høreapparatbrukerne nå kan få lyden fra en smartmobil sendt automatisk til høreapparatene fra både iPhone og Android-mobiler, er arbeidet langt fra ferdig hos GN Hearing.

– Det er fortsatt rom for forbedring av apper, for eksempel styring av høreapparater og innsamling av data. Så vår fokus blir i høy grad funksjonaliteten i de apper vi utvikler, forteller Pedersen.

Saken ble først publisert på danske Version2/Ingeniøren, og gjøres tilgjengelig på norsk for abonnenter av Digi Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale med Teknologiens mediehus/Ingeniøren.