Delegatene under den første ITU-konferansen, som ble arrangert i Paris i 1865. Klikk på bildet for å se hele. (Bilde: ITU (CC BY 2.0))
Mange kvinner fikk jobb som operatør ved telefonsentraler, her ved sentralen til Bell Telephone Companyi Montreal, Canada, i 1885. (Bilde: Wikimedia Commons (CC BY 2.0))
ITU fyller 150 år (Bilde: ITU)

ITU

Internasjonalt telesamarbeid fyller 150 år

Norge var med allerede i 1865.

Den 17. mai 2015, samtidig som vi nordmenn feirer nasjonaldagen vår, feirer Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) at det er 150 år siden representanter for 20 av datidens europeiske nasjoner for å signere den første, internasjonale telegrafkonvensjonen og samtidig opprettelsen av ITU (International Telegraph Union).

Til tross for unionen med Sverige, deltok Norge med en egen representant. På dette tidspunktet var det mange land som hadde nasjonale telegraftjenester, og noen land hadde avtaler om telegraftjenester seg imellom.

Telegraf

Konvensjonen innebar en enighet om å harmonisere alle medlemslandenes telegraftjenester. Et sett med telegrafreguleringer fulgte med som et tillegg til konvensjonen. Disse etablert en felles tariffsats for det meste av Europa, med franske gullfranc som enhet for internasjonale kontoer.

Under den samme konferansen ble man enige om det internasjonale morsealfabetet, som var basert revideringen tyske Friedrich Clemens Gerke gjorde i 1848 med Samuel Morses alfabet som ble patentert i 1840.

 

Verdens første kommersielle telegraftjeneste ble ifølge ITU åpnet i London allerede i 1839 av vitenskapsmannen Charles Wheatstone og forretningsmannen William Fothergill Cooke. Kabelen gikk langs jernbanen mellom Paddington station og West Drayton, en strekning på 22 kilometer.

Les også: 50 år med Moores lov 

Transatlantisk

Året etter etableringen av ITU, ble den første permanente telegraflinjen mellom Europa og Nord-Amerika etablert. Et helt mislykket forsøk ble gjort allerede i 1857, men da røk kabelen før man var kommet halvveis over havet.

Året etter ble det gjort et nytt forsøk, som gjorde at dronning Victoria og president James Buchanan kunne utveksle gratulasjonstelegrammer. Men linjen sviktet etter noen uker. Også under et forsøk i 1865 røk kabelen, men enden ble funnet i 1866 og brakt i land, og dermed hadde man to kabler.

Ved utgangen av 19. århundre var det blitt lagt 15 transatlantiske telegrafkabler.

Les også: Satellitter overtar for "gnisten"

Telefoni

I årene etter etableringen av ITU har utviklingen av telekommunikasjonsteknologier gått stadig fortere. Den 14. februar 1876 søkte både Elisha Gray og Alexander Graham Bell om patent på samme type telefon, som begge hadde utviklet uavhengig av hverandre.

Thomas A. Watson med Bells originale telefon
Thomas A. Watson med Bells originale telefon Bilde: Library of Congress
Bell leverte sin søknad noen timer før Gray, og vant til slutt rettighetene. Han videreutviklet deretter teknologien til et mer praktisk apparat, men viktigst av alt var det at han greide å gjøre telefoni til en kommersiell tjeneste.

Den første telefonen og det første sentralbordet tilknyttet en kommersiell tjeneste ble installert i New Haven, Connecticut, i 1878 med 21 abonnenter.

Men ifølge ITU er det likevel ingen enkeltperson som kan sies å ha funnet opp telefonen, siden den var resultatet av en rekke eksperimenter som bygget på hverandre over flere tiår.

Var dårlig i Europa: 50 års statsoppkjøp parkerte norsk tele

 

Abonnenter

I 1885 begynte ITU for første gang å utarbeide internasjonale retningslinjer for telefoni. På denne tiden hadde antallet ITU-medlemmer vokst til 50, og i disse landene var det til sammen 1168 telefonsentraler med i alt 68 845 abonnenter.

I stor grad var det bare mulig å ringe innenfor samme by. Det ble likevel gjennomført mer enn 92 millioner telefonsamtaler i ITU-landene i 1885.

USA ble ikke medlem av ITU før i 1908, og der gikk utviklingen raskere. I 1885 ble American Telephone and Telegraph Company (AT&T) grunnlagt og innen året var omme var det blitt opprettet en telefonforbindelse mellom New York og Philadelphia. Allerede i 1880 var det 48 414 abonnenter i USA.

Radioen

Den neste, store teknologien som ITU involverte seg i, var radioen. I første omgang dreide det seg om trådløs telegrafi. Selv om det var Alexander Stepanovich Popov og Guglielmo Marconi som i 1890 utviklet sendeapparatene som ble brukt verdens første radiokommunikasjon, regner ITU også David Edward Hughes, Nikola Tesla og Jagadish Chandra Bose blant oppfinnerne av trådløs telegrafi.

Ingeniører ved British Post Office inspiserer Marconis trådløse telefon-utstyr under en demonstrasjon på Flat Holm Island i 1895.
Ingeniører ved British Post Office inspiserer Marconis trådløse telefon-utstyr under en demonstrasjon på Flat Holm Island i 1895. Bilde: Cardiff Council Flat Holm Project via Wikimedia Commons (CC BY 2.0)

Bakgrunn: Ny heder til whiskey-sønnen som forandret verden 

Lille julaften 1900 ble verden første overføring av tale via radio gjennomført. Den kanadiske oppfinneren Reginal Aubrey Fessenden sendte da talemeldingen «Hello test, one two, three, four. Is it snowing where you are Mr. Thiessen? If it is telegraph back and let me know.» til sin assistent Alfred Thiessen via det som da ble kalt for trådløs telefoni.

Dette skjedde mellom to 15 meter høye master som befant selg 1,6 kilometer fra hverandre på Cobb Island, nær Washington D.C. Fessenden er forøvrig også kjent for å ha funnet opp sonaren (sound navigation and ranging), som opprinnelig ble kalt for «submarine electric oscillator».

ITUs første International Radiotelegraph Conference ble arrangert i Berlin i 1906. Det ble det undertegnet en avtale om bruk av frekvenser og regler for drift av radiostasjoner, slik at man kunne sikre en effektiv, internasjonale tjeneste for kommunikasjon med blant annet skip, uten fare interferens.

Tilbakeblikk: digi.no-leserne kåret Bill Gates til årtusenets IT-person 

TV

I 1925 demonstrerte John Logie Baird et mekanisk system som kunne vise et fjernsynsbilde med 30 linjer som ble oppfrisket fem ganger i sekundet.

John Logie Baird demonstrerer sitt televisor-utstyr i 1925.
John Logie Baird demonstrerer sitt televisor-utstyr i 1925. Bilde: Wikimedia Commons (CC BY 2.0)
 

Fram til 1925 hadde ITU primært vært en serie med periodiske telegrafkonferanser. Men fordi telefontjenestene ble stadig mer komplekse, var det nødvendig å få mer kontinuitet i arbeidet. Derfor ble allerede eksisterende International Long-distance Telephone Consultative Committee (CCIF) innlemmet i ITU i 1925, samtidig som International Telegraph Consultative Committee (CCIT) ble etablert.

International Radio Consultative Committee (CCIR) ble først etablert i 1927, det samme året som AT&T og britiske General Post Office etablerte den første kommersielle, transatlantiske telefonitjenesten.

Sammenslåing

Det var likevel først i 1932 at det ble bestemt at det skulle opprettes én enkelt teleorganisasjon, ved at International Telegraph Conference og International Radiotelegraph Conference skulle slå seg sammen. Navnet Union internationale des télécommunications, sammen med den kombinerte International Telecommunication Convention, ble innført den 1. januar 1934.

I 1947 ble ITU en del av FN.

Leste du denne? Nokia fyller 150 år

Romalderen

Den første eksperimentelle kommunikasjonssatellitten var Project SCORE (Signal Communications by Orbiting Relay Equipment), som USA sendt i banen i 1958. I 1960 ble den passive satellitten Echo 1 sendt i bane. I åtte år ble den 30 meter store ballongsatellitten brukt til å videresende radio-, tv- og telefonsignaler.

Telstar 1 fra 1962 kunne på sin side forsterke signalene før de ble videresendt. Denne satellitten ble blant annet brukt i eksperimenter med direktesendte tv-signaler over Atlanterhavet.

Telstar 1-satellitten monteres på toppen av Thor-Delta-raketten.
Telstar 1-satellitten monteres på toppen av Thor-Delta-raketten. Bilde: Alcatel-Lucent
 

Telstar 1 så ut som en av dagens fotballer, og det er ikke tilfeldig. Satellittene har bidratt sterkt til at Fotball-VM og andre idrettsarrangementer kan sendes direkte på tvers av hele kloden. Til Fotball-EM i 1968 lagde Adidas derfor en fotball inspirert av Telstar 1 med sammenkoblede fem- og sekskanter. Designen ble også brukt under Fotball-VM i 1970 og 1974 og har i ettertid vært en standard for fotballer globalt.

Jubileum: Telstar 1-satellitten er femti år 

Faks

Telefaksen kan dateres tilbake til 1840-tallet, men den første, internasjonale standarden for den moderne utgaven av teknologien ble godkjent av ITU i 1968. Senere har det kommet faksstandarer for digitale maskiner og for oversending av faks via IP-telefoni.

Faksmaskin fra 1960-tallet
Faksmaskin fra 1960-tallet Bilde: Sandstein via Wikimedia Commons (CC BY 2.0)
 

Allerede i 1982 begynte man å snakke om det digitale skillet i verden. I rapporten The Missing Link fra 1984 ble det annet trukket fram av tre av fire av de 600 millioner telefonene som fantes globalt, var konsentrert i bare ni land. Mens det var 790 telefoner per tusen mennesker i USA, var det bare 13 per tusen mennesker i Bangladesh.

FN: Nå er tre milliarder på nett 

 

Oppringt internett

ITU har også bidratt til å standardisere telefonmodemer, altså teknologi for dataoverføring via telefonnett. Alle standardene hører hjemme i V-serien, og mange vi sikkert huske modem merket med betegnelser som V.42 eller V.90. Den nyeste standarder er V.92, som kom i 2000. Den støtter en nedstrømshastighet på 56 kilobit per sekund og en oppstrømshastighet på 48 kilobit per sekund.

3Com US Robotics 56K Message Modem
3Com US Robotics 56K Message Modem Bilde: Frédéric Bisson via Flickr (CC BY 2.0)

Usikkert: E-posten fyller 30 - eller...?

ISDN

I 1984 startet ITU arbeidet med I-serien med ITU-standarder som dannet grunnlaget for det første, fulldigitale, linjesvitsjede telefonsystemet, ISDN (Integrated Services Digital Network). I 1989 begynte ITU å godkjenne standarder for å overføre digital informasjon via fiberoptiske nettverk, blant annet G.707-serien for SDH (Synchronous Digital Hierarchy). Senere har ITU standardisert en rekke DSL-teknologier (Digital Subscriber Line), inkludert ADSL og andre telefonkabelbaserte bredbåndsteknologier.

G.fast: Gigabit-fart over telefonkablene

 

Radio - igjen

Utviklingen av DAB-radio (Digital Audio Broadcasting) startet i 1981 ved Institut für Rundfunktechnik i München. Den første ITU-standarden for DAB ble klare i 1984. Verdens første DAB-radiokanal var NRK Klassisk da den kom i 1995.

ITU har flere Emmy-priser, blant annet i 1983 for standarden BT.601 for digitalt fjernsyn og i 2008 for samarbeidet med ISO og IEC om H.264-standarden for komprimert video.

45 år i fjor: Gratuler med dagen, internett

Mobiltelefoni

ITU har vært involvert i standardiseringen av alle de nyere mobiltelefonistandardene siden unionen ble enige om tildelingen av radiofrekvensspektre for andre generasjons mobilteknologi (2G) under World Radiocommunication Conference i 1993.

Unionen er også involvert i utviklingen av 5G.

Alltid noe nytt: Mobilnettet får egen strømmekanal

 

Arrangementet

ITU har her utgitt en tidslinje, hvor historien til unionen over er gjengitt i langt større detalj.

150-årsdagen til ITU feires altså 17. mai. Dette har siden 1973 også vært datoen for World Telecommunication and Information Society Day. Hovedarrangementet finner sted i Geneve.

Under arrangementet vil Bill Gates, Robert E. Kahn, Thomas Wiegand, Mark I. Krivocheev, Martin Cooper og Ken Sakamura motta ITU's 150 Anniversary Award for sine bidrag til IKT og utbredelsen av denne.

 

 

Til toppen