Internasjonale asiatiske aktører som Alibaba i Kina kan uventet stå på døra og be om de rette tomtene til et romslig datasenter for Europa. Bildet er fra Alibaba.coms hovedkvarter i Hangzhou. (Bilde: Pressefoto)

Datasenterindustrien

Snart kommer kineserne, og det skal vi være glade for

Norge kan være aktuell for asiatiske datasentre.

I første omgang er det de store internasjonale IT-aktørene som vil nyte godt av den nye lave strømprisen i datasentrene i Norge.

Årsaken er at de norske nykommerne må bygge seg opp til en kapasitet på 5 megawatt før rabatten slår inn.

De store, som Google og Facebook, bygger store sentre som starter med en kapasitet over grensen for lav avgift.

Dette kan føre til at nye virksomheter fra Asia satser på Europa og Norge.

Les også: Krav til avgift kan bremse utbygging

Dyrere oppstart

De norske datasentrene raslet med sablene da det ble kjent at regjeringen legger opp til at det ikke hjelper å bygge stort. Du får ikke redusert avgift før du faktisk tar ut en samlet effekt på 5 MW.

Nå satser Sverige på å senke grensen til 0,5 MW. Dette må godkjennes av EU og kan ta et års tid. Med IKT-Norge i spissen har bransjen valgt å senke våpnene og heller ta sikte på at Norge kommer til å følge Sverige.

I mellomtiden vil det gi dyrere oppstart for de norske datasentrene som er under oppbygging, og det kan effektivt holde store internasjonale kunder unna fordi prisen blir for høy.

– Det er ikke den beste løsningen, men det viktigste nå er å åpne for de store aktørene som ser etter steder å etablere egne sentre, sier rådgiver Per Morten Hoff hos IKT-Norge.

Les også: Strømrabatt på lagring – men ikke på datakraft

Konserndirektør Lucas Cardholm hos Coromatic ser ikke noe motsetningsforhold mellom asiatiske storspillere og norske datasentre i etableringsfasen. Bilde: Espen Zachariassen

Alibaba og Weibo

Han får støtte fra Sverige.

– Man vinner ikke storspillere som Alibaba og Google ved hjelp av konseptet til de norske datasentrene som leier ut areal og forhåndsdefinert infrastruktur. Disse kommer med sine egne spesifikasjoner for strøm, kjøling og fiber - og spør hvilke kommuner som kan stille med det rette tomtearealet, sier konserndirektør Lucas Cardholm hos Coromatic. Han er deleier i selskapet som leverer løsninger for infrastruktur til blant annet datasentre.

Slik har Facebook etablert seg i Luleå, og Apple planlegger på samme vis i Danmark.

Cardholm regner med at asiatiske aktører, og spesielt Kina kommer til å sjekke mulighetene på våre breddegrader.

– Kina har gått inn i store infrastrukturprosjekter i Afrika og Øst-Europa, så jeg forventer at de vil satse på IT-biten også. De trenger et fotfeste med kapasitet og lav latency i Europa, mener han.

Cardholm ser for seg at nettbutikk- og skyleverandøren Alibaba eller "Kinas Twitter" Sina Weibo plutselig melder at de skal bygge datasenter i Europa.

Et motiv er også at de trenger et senter her for å tilfredsstille den europeiske lovgivningen, ifølge konserndirektøren.

Les denne: Apple tjener stort på apper i Kina

Store ringvirkninger

Coromatic leverer selv til asiatiske prosjekter og registrerer høy vekst.

Det bygges raskt, men ikke mer enn det er et kjent behov for.

– For hver MW som bygges i Europa, bygger Asia et anselig større antall MW. Men det bygges mindre og mer i moduler, gjerne ikke på mer enn 200 kW for hvert trinn, forklarer Cardholm.

Kritikerne mener slike store datasentre gir smått med arbeidsplasser og har liten verdi for lokalsamfunnet.

Coromatic-sjefen er uenig.

– Facebook i Luleå har rundt 50 ansatte. I tillegg kommer eksterne oppgaver som tilfaller lokalt næringsliv, sier Cardholm til digi.no.

– Se for deg at Alibaba etablerer seg i Norge. De skaffer ekspertisen de trenger til IKT-drift der den finnes, enten det er i USA eller Irland eller Norge. Men leverandøren av senteret blir norsk, med lokale bygningsarbeidere. Årsaken er at kineserne ikke har nok kunnskap om norsk bygglovgivning. Senere trengs det lokale ressurser til å ivareta driften, som kjøling og fiberforbindelse, og mer ikkefaglige oppgaver som snørydding. Vår erfaring er at utenlandske aktører tenker langsiktig og vil knytte seg til lokalsamfunnet for å unngå at det oppstår en "dem og oss"-situasjon, forklarer Lucas Cardholm.

Så du denne?

Til toppen