Smarte strømmålere har en bryter innebygget, som kan kutte strømmen din. Hvor godt sikret er dette?

Med smarte strømmålere (AMS) blir det for første gang mulig å stenge strømmen din elektronisk med fjernadministrasjon.

– Det kan vel ikke gå galt?

– Det bør ikke gå galt. Det er vi opptatt av. Det er mye som skjer i gangen fra kraftproduksjon, via en rekke forskjellige nettverk og fram til måleren. Med AMS er det mulig for nettselskaper å slå av strømmen hos en forbruker, sier seksjonsleder Guro Grøtterud i Elmarkedstilsynet til digi.no.

Hun understreker at det er kjempeviktig at bryteren ikke kan nås av andre enn de i nettselskapet som har tillatelse til å bruke den, og at muligheten ikke misbrukes.

Lenger ned i saken får du konkrete eksempler på hvordan Hafslund har valgt å sikre seg mot hacking eller manipulering av slike autonome datanettverk.

Digital av/på-bryter

AMS er laget for trådløs fjernstyring. Det er satt av egne radiofrekvensbånd, men i tillegg anvendes også vanlig mobilnett.

Antakelig er det lite kjent at målerne også har en innebygget digital bryter, som nettselskapene kan aktivere for å stenge strømmen din.

– Dette er et administrativ verktøy for frakobling av enkeltkunder. Slik at eksempelvis dårligere betalere kan fjernfrakobles etter gjeldende prosedyrer, forklarer seniorrådgiver Arne Venjum i Elmarkedstilsynet til digi.no.

Krav om slik funksjonalitet fremgår av forskriftens kapittel fire, men er ikke særnorsk. EU har en tilsvarende bestemmelse.

Trådløs radiolink, samt mobilnett

AMS er på plass i alle hjem innen utgangen av neste år. I praksis snakker vi om små datamaskiner som registrerer strømforbruket automatisk.

Det skjer minst én gang i timen, men etter hvert med en frekvens på inntil 15 minutter.

Boksene kommuniserer vanligvis trådløst over et radiofrekvensbånd spesielt satt av til dette, 870 MHz – 875,6 MHz og til en såkalt konsentrator.

Radiolink er det klart mest vanlige, men for noen vil datakommunikasjonen gå over kabelforbindelser, enten strømkabel eller fiber.

Konsentratoren er gjerne lokalisert i en trafostasjon, type de grå skapene du kan observere langs veien. Herfra går kommunikasjonen vanligvis over vanlig mobilnett og inn til et sentralsystem, selve hjernen i AMS-nettverket, hos nettselskapet.

Ikke alle eggene i samme kurv

Krav om sikkerhet er nedfelt i lovforskriften, paragraf 4.2, men på et overordnet nivå.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nemlig lagt opp til at nettselskapene står fritt til å implementere ulike løsninger.

Valget er bevisst for ikke å legge alle egg i samme kurv. Et potensielt angrep vil dermed ikke kunne slå ut alle landets strømkunder, er tanken.

– Det stemmer, så lenge løsningene oppfyller sikkerhetskravene. Ulike løsninger vil gjøre det vanskeligere å angripe flere nettselskaper fordi det vil kreve tilpasning til ulike systemer, sier rådgiver Øyvind Toftegaard i NVE.

Direktoratet laget i 2012 en veileder for å hjelpe strømselskap med å sikre sine AMS-systemer, og den er de i ferd med å oppdatere. Sikkerhet er som kjent et arbeid man aldri kan si seg ferdig med.

– Nullrisiko finnes ikke

Rent teknisk gir direktoratet eksempler på hvordan selskapene kan sørge for å ha sikkerhetsnivået som kreves i måleavregningsforskriften. Det kan være krypteringsalgoritmer som er FIPS-godkjent eller bedre.

Og så er det opp til hvert enkelt nettselskap å velge. De står selv ansvarlig for at løsningen holder mål.

– Sikkerhet er ikke noe nytt. Det er ikke kryptering heller, men AMS er nytt. Det kan være greit å ha en viss åpenhet for at man kan se på bedre løsninger. Vi har ikke krav til at det skal være den eller den løsningen, forklarer seksjonsleder Grøtterud.

– Er du selv bekymret for at noen kan klare å hacke seg inn på din egen AMS-boks og klippe strømmen?

– Kort svar: Nei. Det å innføre AMS i alle hjem er jo en stor og viktig bestemmelse som berører alle forbrukere. Når vi har bestemt oss for å innføre dette er vi også trygge på at det er sikkert. Nullrisiko finnes ikke, men vi er opptatt av at vi skal få en sikkerhet som er så god at man ikke skal være redd, sier Guro Grøtterud.

Hun utdyper at det er en avveining av en risiko de mener er «liten eller akseptabel», gitt at nettselskapene følger opp ansvaret sitt.

– AMS kommer alle til gode

Grøtterud i NVE ramser opp en rekke fordeler som bakgrunn for at myndighetene har valgt å innføre det nye systemet.

– AMS bidrar til et mer effektivt og velfungerende strømmarked, men gir også en stor nytteverdi for nettselskapene ved at de får mer detaljert informasjon om hva som skjer i nettene. Det er info de kan bruke til å drifte nettet på en mer effektiv måte, og kanskje unngå å overdimensjonering, altså å begrense utbygging. Det kommer alle til gode gjennom lavere nettleie. Helt generelt er dette også en modernisering av strømnettene, sier hun.

Boksen kan også leses av ditt smarthjem

For en forbruker gir AMS også muligheter for å lese av strømmen selv automatisk fra måleren og inn i eget hjem – gjennom en ny dataport.

Dette er helt valgtfritt og krever at forbruker selv ber om det og gir samtykke.

AMS-boksen vil i slike tilfeller kunne kommunisere nær sanntidsmåling av strømforbruket med en langt bedre oppløsning enn det nettselskapet får – med avlesing ned mot hvert sekund.

Det er en egen dataport i AMS-utstyret som må åpnes opp for dette, en såkalt HAN-port (Home Area Network).

Også her er det litt ulike løsninger ute og går, men i mange tilfeller er det snakk om en standardisert RJ45-kontakt.

Interesserte kan velge å bruke dette grensesnittet, som kun har lesemulighet, som del av et smarthjem-system. Gitt at du har kjøpt inn løsninger for den slags.

PS! Datatilsynet har advart at AMS-registreringen nettselskapene foretar kan true personvernet, men dette har Energi Norge avfeid som ubegrunnet frykt. De påpeker at det er strenge krav til personvern og datasikkerhet, samt at all kommunikasjon med målerne er kryptert. Dette blir uansett litt utenfor temaet for denne artikkelen.

Les kronikk: Datatilsynets kortslutning om sikkerhet og automatiske strømmålere

Hafslund: – Flere lag med sikkerhet og krypto

Som tidligere nevnt er det opp til nettselskapet ditt å velge hvilke sikringstiltak og system som gjelder.

Vi ba landets største aktør om å gjøre rede for hva de har valgt.

IT-sjef Jon Andreas Pretorius i Hafslund Nett oppgir at de sikrer løsningen på følgende måte:

• Det er to lag med sikkerhet hele veien.
• Løsningen er sikret hele veien ende til ende med AES 128-biters kryptering. Løsningen benytter utelukkende unike nøkler per enhet eller klient.
• Radiodelen (måler – konsentrator) er i tillegg sikret med enda et lag kryptering med unik radionøkkel.
• GSM-delen (konsentrator – Hafslund) er sikret med leverandørens kryptering på 3G/4G.

Viktig tilleggsinformasjon knyttet til løsningen:

• Hafslund har hardwarestøtte for AES 256, og vil vurdere et bytte i fremtiden.
• Målere og konsentratorer kommer med en unik nøkkel for første kommunikasjonsbekreftelse, men får så umiddelbart en ny unik nøkkel kun Hafslund kjenner til i installasjonsfasen. Nøkler er med andre ord ikke tilgjengelig for leverandører, produsenter et cetera.
• Krypteringsnøkler vil med en gitt frekvens endres.
• Krypteringsnøkler og kommandogrensesnitt sikres i Hafslunds IT-domene, som igjen er sikret med ytterligere sikkerhetstiltak og overvåkingsmekanismer

– Hafslund Nett føler at løsningen er godt sikret mot potensielle angrep, og jobber aktivt med overvåking og vurdering av eventuelt nye eller ytterligere tiltak, avslutter IT-sjef Jon Andreas Pretorius.