Den amerikanske Biden-administrasjonen opplyste torsdag at USA har fått med seg 59 land i tillegg til EU-kommisjonen på å undertegne en politisk deklarasjon hvor de forplikter seg som partnere til å beholde ett internett, som både er åpent, fritt, globalt, samhandlende, pålitelig og sikkert og som bidrar til konkurranse, personvern og respekt for menneskerettigheter.
I deklarasjonsteksten omtales internett blant annet som et «nettverk av nettverk», et felles, sammenkoblet kommunikasjonssystem for hele menneskeheten.
Henger ut beryktet gruppe: − Vi har hacket hackerne
Vil forhindre «splinternet»
– I løpet av de siste to tiårene har vi vært vitne til at det har kommet alvorlig utfordringer mot denne visjonen. Tilgang til det åpne internett er begrenset av noen autoritære myndigheter, og online-plattformer og digitale verktøy brukes i økende grad til å holde ytringsfriheten nede og til å nekte andre mennesker menneskerettigheter og grunnleggende friheter, står det videre.
Noe av målet er derfor å forhindre at internett i større grad blir til et «splinternet», hvor regimene i enkelte land nekter innbyggerne mer eller mindre tilgang til det globale internett. Kina og i sterkt økende Russland er eksempler på dette.
Norge ikke med på listen
37 av de 60 landene som har undertegnet deklarasjonen, er europeiske. Ikke overraskende er Russland blant de europeiske landene som ikke har undertegnet.
Men også Norge er blant disse, sammen med Bosnia-Hercegovina, Hviterussland, Liechtenstein, Monaco, Russland, San Marino, Sveits, Tyrkia og Vatikanstaten.
Norge, som var det andre landet som ble koblet til amerikanske Arpanet, forløperen til internett, er altså blant landene som ikke har stilt seg bak deklarasjonen.
Død komiker dukket opp i nyttårsshow: Islandsk KI-furore ender i parlamentet
Skal vurdere saken på ny
Digi.no har spurt Kommunal- og distriktsdepartementet om hvorfor Norge ikke har undertegnet deklarasjonen.
– Kommunal- og distriktsdepartementet har vært i dialog med både EU og USA om dette initiativet fra Det hvite hus. Erklæringen løfter flere viktige problemstillinger. For Norge er det viktig å støtte opp om et åpent og fritt tilgjengelig internett som er styrt etter demokratiske prinsipper. Bakgrunnen for at Norge ikke har sluttet seg til, er at vi ønsket å vurdere erklæringen etter at den ble mer gjennomarbeidet og konkretisert. Vi vil vurdere saken på ny og kommer tilbake til dette innen kort tid, svarer statssekretær Gunn Karin Gjul i en e-post til Digi.no.
Ifølge et faktaark EU-kommisjonen har utgitt, er det ventet at flere land vil slutte seg til deklarasjonen.
Åpne data kan gi bedre matsikkerhet i Afrika
