Undersøkelse med 90 000 utviklere

90.000 utviklere: Disse språkene og yrkesveiene gir høyest lønn

– De har et brutalt ansvar! sier norsk ekspert.

Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto. (Foto: Facebook)

– De har et brutalt ansvar! sier norsk ekspert.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

90 000 utviklere har talt. Vil du fylle lommeboken full av penger er det syv språk du virkelig må satse på. Har du ekstra store ambisjoner bør du kanskje begynne å tenke deg inn i en DevOPS–retning. Årets store utviklerundersøkelse er svært omfattende, og rommer en rekke overraskelser. 

Hver måned besøker rundt 50 millioner mennesker utviklernettstedet Stack Overflow. 80 prosent av de 90 000 utviklerne som har deltatt i undersøkelsen sier at de koder ved siden av jobb, og derfor også anser jobben som en del av deres hobby. 

Ut med selvlærte utviklere

På verdensbasis svarer nærmere 75 prosent av utviklerne at de har høyere utdannelse. Dermed ser det ut til at dagene for egenutvikling og selvstudier utenom skolebenken begynner å nærme seg slutten om du vil jobbe i IT–bransjen.

Trenden for høyere utdannelse blant verdens utviklere er oppadgående, melder Stack overflow. De vanligste retningene å velge er programvareutvikling, datavitenskap og informatikk. 

Teknologidirektør Simen Sommerfeldt i Bouvet mener trenden med selvlærte utviklere står på randen av stupet. I Bouvet ansetter de jevnt over folk som har mastergrader. 

Det skyldes i stor grad at kundene blir mer og mer kvalitetsbevisste. Da vil de også etterspørre ansatte som har høyere utdannelse når de trenger hjelp til å løse komplekse problemstillinger.

– Noen av de mest talentfulle folka jeg har møtt har vært selvlærte, og mange har hatt en litt brokete bakgrunn. I ungdomsårene er det mange ting som kan skjære seg, men det blir færre og færre av disse menneskene i bransjen, konstaterer Sommerfeldt til digi.no. 

Trist utvikling

Simen Sommerfeldt er teknologidirektør i Bouvet, og er over gjennomsnittet interessert i alt det har å by på. Her får han mappet hjernen sin i slutten av 2016. Foto: Marius Jørgenrud

Han synes utviklingen er trist, men ville ikke selv ansatt noen uten utdannelse med mindre de kan vise til konkrete prosjekter der de har oppnådd veldig gode resultater.

For eksempel erfaring fra åpne kildekode–prosjekter. 

Men selv om høyere utdannelse ser ut til å bli viktigere og viktigere for dagens utviklere, sverger fortsatt 85 prosent av de spurte til å utvikle eget repertoar med selvstudier.  Mange gjør dette ved å bidra til nettopp åpne kildekode–prosjekter eller kurs på nett. 

Hackaton er også populært når blyanten i pennalet skal spisses. Nærmere 25 prosent av de spurte svarer at dette er en fin måte å lære seg nye teknologier på. 

– Utviklere ser på karrieren som et livslangt læringsløp. Nærmere 90 prosent av de spurte svarer at de har lært seg selv et nytt språk, rammeverk eller et verktøy utenfor deres formelle læringsplattform, kommenterer Stack overflow. 

MOOC-kurs er populært

Blant profesjonelle utviklere, svarer 60 prosent av dem at de har tatt kurs på nett (MOOC).

Fortsatt er kvinneandelen lav blant verdens utviklere. 90 prosent av de spurte svarer at de er menn. USA topper listen med nærmere 12 prosents kvinneandel, mens kvinneandelen i Sverige er på rundt seks prosent.

Det er grunn til å tro at vi i Norge ligger ganske likt våre svenske naboer. Kvinner som derimot har funnet seg til rette i bransjen liker best å jobbe med front end–utvikling, UX–design, som dataanalytikere eller kvalitetstestere.

Mens menn liker å jobbe med backend og fullstack–utvikling. Jobber du som DevOps–spesialist er sjansen er 25 til 30 ganger så stor for at du er mann.

Kvinner slutter oftere

Sommerfeldt kommenterer at det er minst like krevende å jobbe med frontend–utvikling som det er å gjøre med backend–uvikling. Det skyldes at det i dag ligger nesten like mye logikk på klientsiden som de tidligere gjorde på serversiden.

Undersøkelsen viser også at det er større sjanse for at du forlater jobben din i IT–bransjen om du er kvinne. Tallmaterialet til det amerikanske IT–selskapet viser også at sjansen er stor for at du har mindre enn tre års erfaring med programmering om du har to X-kromosomer. 

– Selskaper som er interessert i å bygge en arbeidsgruppe som bedre reflekterer samfunnet burde fokusere på å beholde seniorutviklerne fra underrepresenterte grupper, og man bør også ha en bevisst strategi når man ansetter junior–utviklere, konstateres det i rapporten.

(artikkelen fortsetter under)

Dunning–Kruger blant utviklere

De spurte utviklerne tviler ikke på egne evner. 70 prosent av respondentene mener de er mer enn godt nok kvalifisert til å gjennomføre oppgavene sine, mens bare ti prosent mener at de har ferdigheter som er under gjennomsnittet. 

Dunning–Kruger–effekten blant de spurte utviklerne er dermed nokså fremtredende. Effekten beskriver en kognitiv–bias hvor man feilaktig overvurderer egne ferdigheter.

– Disse tallene kjenner jeg meg igjen i, kommenterer Sommerfeldt. 

Han forteller at de i Bouvet gjennomførte en kompetanseundersøkelse blant egne ansatte for noen år siden. Målet var å kartlegge de ansatte for å lage profiler for de forskjellige rollene i bedriften.

Hvilke språk behersker man, hvilke arkitekturer kan du og hvor på aksen vil du plassere deg selv og din egen kompetanse? Resultatene var nedslående. De yngre utviklerne rangerte seg selv gjennomgående høyere enn hva prestasjonene kunne tilsi.  

Kvinner er ofte mer usikre på egne ferdigheter. Sommerfeldt i Bouvet oppfordrer ledere til å ta mer ansvar for å involvere dem i krevende prosjekter. Foto: Pexels

– De unge har selvtillit og pågangsmot

Samtidig mente de ansatte med mer erfaring at de kunne mindre enn hva måloppnåelsen på testene viste. 

– Det er bra at det er mange unge med pågangsmot og selvtillit i denne bransjen. Jo eldre og mer kynisk man blir, jo mer skjønner man at man må lære. Vi må dit at alle skjønner at de ikke noen gang blir utlært, argumenterer teknologidirektøren til digi.no.

Om vi dykker dypere ned i disse tallene er det utviklere med mer enn fem års erfaring som mener de er eksepsjonelt gode i jobben sin. Juniorutviklere med mindre enn fem års erfaring er mer tvilende på egne emner, og opplyser at de er usikre og redd for å bli eksponert som sjarlataner. 

Det er flest menn som mener de har god oversikt over eget fagområde. 70 prosent mener de har evner over gjennomsnittet. Tallene er ikke like sjokkerende for kvinner. Bare halvparten mener at de har evner som deres kolleger bør misunne dem. 

Menn tar større sjanser

Heller ikke det overrasker Sommerfeldt:

– Nei, overhode ikke. Menn tar ofte større sjanser, selv om de kanskje vet at de ikke er flinke nok. Damer er ofte hemmet av «flink pike»–syndromet. Dette er et ansvar for ledere å tenke over. Damer er ofte like kvalifiserte, men er mer beskjedne. Ta damene til side og si «at dette kan du like godt som ham, kanskje kan du være med på dette prosjektet», oppfordrer han.

Ifølge tallmaterialet viser det seg at mentale helseutfordringer blant utviklere er mer fremtredende enn ellers i befolkning. Hos amerikanerne svarer 30 prosent at de har slitt med depresjon eller angst. I Norge har mellom seks og 12 prosent av befolkningen depresjon til enhver tid. 

En undersøkelse av Oslos befolkning, utført av Kringlen Torgersen og Cramer, viser at ti prosent av alle menn og 24 prosent av alle kvinner har hatt en alvorlig depresjon i løpet av livet, skriver Folkehelseinstituttet på sine hjemmesider. 

JavaScript troner på topp

State of JS, konstaterte i fjor høst at Vue.js, React og Typescript var tre teknologier du burde ta en nærmere kikk på. Illustrasjonsfoto.

JavaScript, HTML/CSS, SQL, Python og Java er de mest brukte språkene. Mens WebAssembly, Clojure, Elixir, Dart, Rust og Scala ligger i motsatt ende av skalaen.

– Jeg synes ofte disse undersøkelsene mangler kontekst. Hva betyr det egentlig at JavaScript og Python rykker oppover på popularitetsstigen? Vi utførte en undersøkelse blant våre 800 utviklere som kom frem til at hvilket språk som er best, kommer helt an på oppgaven man skal utføre, sier Simen Sommerfeldt i Bouvet til digi.no. 

Han mener det er naturlig at Javascript vokser i popularitet. Universiteter verden over har det som sitt hovedspråk på de ulike utdanningene. 

– Men Javascript har mange utfordringer. Det er vanskelig å finne feil i koden fordi det ikke er statisk typet, og da må man kompensere med testdrevet utvikling eller Typescript, konstaterer teknologidirektøren. 

WebAssembly

For fjerde året på rad er det Rust som vinner årets kåring over språk som verdens utviklere elsker. Python følger hakk i hel, mens Typescript, Kotlin og WebAssembly får henholdsvis tredje–, fjerde–, og femteplass. 

I praksis betyr disse tallene at dette er språkene vi helst vil utforske mer, eller har på listen over språk vi planlegger å lære oss. VBA og Objective–C fremkaller brekningsreflekser hos de fleste, og svært mange oppgir at dette er språk de fint klarer seg foruten. 

– At WebAssembly klatrere så høyt er spennende. Her kan man kompilere hvilket som helst programmeringsspråk som for eksempel C# og C++ rett i browser. Vi trenger mer enn bare Javascript på klientsiden, sier Sommerfeldt. 

– WebAssembly er ganske nytt og det er under utprøving rundt om kring. Jeg tenker at det er en teknologi som kan omgå veldig mange av problemene som JacaScript har. 

Rammeverk

Det er webrammeverkene jQuery, React, Angualr, ASP.net og Express som er de mest populære blant verdens utviklere, mens Drupal, Ruby on Rails og Laravel taper terreng. Dermed klatrer React ytterligere på popularitetsskalaen, og har byttet plass med Angular i årets undersøkelse.

Stack overflow har differensiert mellom webrammeverk, og tradisjonelle rammeverk som Node.js. Sistnevnte er mest populært, mens .Net, .Net core, Pandas, Unity 3D og React native er de mest populære innenfor verktøy, biblioteker og tradisjonelle rammeverk.

Dyplæring–rammeverk som TensorFlow og Torch/PyTorch vokser voldsomt i popularitet.

Når det kommer til databaser topper Redis, PostgreSQL, Eleasticsearch, Firebase og MongoDB listen. I bunn av listen ligger Oracle sammen med Couchbase.

(artikkelen fortsetter under)

Databaser er gøy. Her er en tape-robot i det digitale sikringsmagasinet til Nasjonalbiblioteket i aksjon. Foto: Nasjonalbiblioteket/Jan Inge Larsen

Vil du fylle lommene med penger?

Linux, Docker, Kubernetes, Raspberry Pi, AWS og MacOS er plattformene flest har et godt forhold til, mens Wordpress, IBM Watson, Heroku, Arduino og Windows figurerer nederst på rangstigen.

Om du skal ha de best betalte jobbene bør du jobbe med Clojure, F#, Go, Scala, Elixir, Ruby, Webassembly, Rust eller Erlang.

Snittinntekten her er skyhøy. En Clojure–utvikler tjener i snitt 90 000 dollar, mens en Rust–utvikler ligger i snitt på 72 000 dollar. Tallene stemmer ikke helt overens med digi.nos egne tall. Men også her på berget er det de minst utbredte språkene som herjer lønningslistene. 

Fortran (850 000 kroner) betaler best i Norge, mens R (815 000), Pascal (815 000) og Kotlin (800 000) følger hakk i hel. 

DevOPS

En javautvikler i Norge tjener i snitt 740 000 kroner, mens C#–utvikler ligger på rundt 715 000 kroner i året. Om du er interessert i en høyt betalt stilling viser tallene fra Stack overflow at det er en DevOPS-jobb du bør satse på. 

Hakk i hel følger dataingeniører, AI–spesialister og dataanalytikere. 

En DevOPS skal beherske svært mange fagdisipliner. Foto: Basefarm

Naturlig! kommenterer teknologidirektør Simen Sommerfeldt i Bouvet. DevOPS er den mest teknisk krevende yrkesveien du kan velge i dag.

Alle vil ut i skyen, og etterspørselen etter denne type kompetanse er enorm. Også i Norge.

Grunnen til kompetansegapet skyldes at DevOPS må ha oversikt over alle aspektene i produksjonsmiljøet. De må kunne levere på sikkerhet, utvikling, drift, personvern, overvåkning, konfigurasjonsstyring og logging.

– Da snakker vi egentlig ikke om utviklere lenger. Kompetansekravene her er svært omfattende, og da er det helt naturlig at lønningene følger etter. 

– Samtidig skal vi ha med oss at med DevOPS–bølgen kommer det kjempeutfordringer. Det utføres flere angrep enn noen sinne, i tillegg til at det med GDPR har blitt veldig synlig om noen blir hacket. Derfor hviler det et brutalt ansvar på disse menneskene, og de må belage seg på å gjøre svært godt håndverk for å motvirke angrep. 

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)
Til toppen