Akson

Aktører reagerer på gigantisk helsedataprosjekt for kommunene

Det nye, felles journalsystemet for kommunehelsetjenesten koster 11,2 milliarder kroner og vil koste helsevesenet 10,9 milliarder kroner å implementere.

Argumentet for et felles journalsystem for kommunehelsetjenesten er at uansett hvor man behandles geografisk og hos hva slags behandler eller om man er på poliklinikk, legevakt eller innlagt, skal det være tilgang til nødvendig pasientinformasjon og sykdomshistorikk.
Argumentet for et felles journalsystem for kommunehelsetjenesten er at uansett hvor man behandles geografisk og hos hva slags behandler eller om man er på poliklinikk, legevakt eller innlagt, skal det være tilgang til nødvendig pasientinformasjon og sykdomshistorikk. (Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix)

Det nye, felles journalsystemet for kommunehelsetjenesten koster 11,2 milliarder kroner og vil koste helsevesenet 10,9 milliarder kroner å implementere.

Argumentet for et felles journalsystem for kommunehelsetjenesten er at uansett hvor man behandles geografisk og hos hva slags behandler eller om man er på poliklinikk, legevakt eller innlagt, skal det være tilgang til nødvendig pasientinformasjon og sykdomshistorikk.

Prosjektet Akson skal levere et slik journalsystem til kommunene fram til 2030 - og det systemet koster 11,2 milliarder kroner hvis Stortinget sier endelig ja, melder Aftenposten. I tillegg anslås det en merkostnad til nødvendig «endring og omstilling» i helsevesenet på 10,9 milliarder kroner, viser tall fra Direktoratet for e-helse. Mange aktører reagerer på kjempeprosjektet.

– Alle i kommunene ønsker seg noe bedre, men kommunehelsetjenesten er for sammensatt til at man kan løse det med ett prosjekt, sier kommuneoverlege Susanne Prøsch i Sandefjord kommune, som leder faggruppen for elektronisk pasientjournal og elektronisk samhandling i Norsk forening for allmennmedisin og sitter i IT-utvalget i Den norske legeforening.

Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse.
Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse, har ansvaret for å gjennomføre Akson samhandling og minner om flere vellykkede milliardprosjekter, som for eksempel e-resept, Helse-Norge og kjernejournal, de har gjennomført. Foto: Mona Strande

Andre argumenter mot Akson er at det blir for kostbart, stort og komplekst, som samlet gir risiko for at prosjektet havarerer. Det er dessuten fare for at noe annet nedprioriteres når så mye midler brukes på et prosjekt.

Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse, har ansvaret for å gjennomføre Akson samhandling og minner om flere vellykkede milliardprosjekter, som for eksempel e-resept, Helse-Norge og kjernejournal, de har gjennomført.

– Ikke alt har vært like lett, men det har gått bra, sier Bergland.

Les også

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)
Til toppen