Alan Turing kommer til å pryde engelske pengesedler fremover. Den britiske vitenskapsmannen og matematikeren kommer til å bli Englands ansikt utad på 50 pund-sedler.
Turing ble født i 1912 i en relativt velstående middelklasse-familie i London, og ble ikke regnet som spesielt skoleflink. Han ble 12 år før han i det hele tatt kunne utføre selv den enkleste divisjon. Men det skulle snart vise seg at middelklassegutten var et geni.
Colossus
Etter hvert våknet interessen for matematikk og logikk - spesielt var han inspirert av filosofen og matematikeren Betrand Russell.
Rollemodellen bragte Alan Turing til Cambridge-miljøet i begynnelsen av 30-årene.
På anbefaling av Turing bygde Thomas Flowers kodeknekkemaskinen Colossus 1943. Den regnes som verdens første programmerbare, digitale datamaskin.
Utviklingen av maskinen forgikk ved National Physical Laboratory og University of Manchester.
Enigmakoden
Ved hjelp av Colossus kunne Turing knekke den «uknekkelige» enigmakoden, som tyskerne brukte for å kommunisere trygt med hverandre under krigen. Fra å famle vilt i blinde, kunne britene plutselig tyde tyskernes koder i løpet av timer og senere minutter.
Dermed var tyske ubåters skjulte posisjoner nå som en åpen bok å regne.
Bragden skal ha vært en av de største grunnene til at de allierte klarte å nedkjempe tyskerne under andre verdenskrig.
Turing har også skrevet artikkelen «On Computable Numbers, with an application to the Entscheidungsproblem» som er anerkjent som å være et av fundamentene for dagens datateknologi - avhandlingen dannet også grunnlaget for Colossus.
(artikkelen fortsetter under)
Kunstig intelligens
Men Turings kanskje mest epokegjørende bidra var hans refleksjoner rundt kunstig intelligens - et arbeid han aldri fikk fullført på grunn av sin seksuelle legning.
I 1952 ble Turing utsatt for innbrudd.
Da han anmeldte saken til politiet kom det for dagen at han var homoseksuell. Homofili var forbudt i England og Wales fram til 1967, og i Skottland helt inn på 80-tallet.
Turing ble dømt for usømmelig adferd, og senere satt på hormonbehandling for å bli kvitt «sykdommen».
Tok sitt eget liv
Behandlingen gjorde briten deprimert, og 7. juni 1954 tok han sitt eget liv hjemme i England.
Først i 2014 ble Alan Turing benådet for sine «ugjerninger».
Den dag i dag lever den britiske matematikeren videre gjennom «Turingprisen». Prisen ble etablert i 1963, og regnes av mange som databehandlingens «Nobel-pris».
Blant tidligere vinnerne finnes vi store navn som Tim Berners-Lee, Vint Cerf, Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard.
