Det er første gang IBM innleder et samarbeid med en norsk utdanningsinstitusjon. IBM-sjefen sier han særlig er fornøyd med at HiOA er opptatt av teknologiens anvendelse. (Bilde: Marius Jørgenrud)

HiOA og IBM i tett samarbeid

– Alle yrker blir snudd opp ned av teknologi. Og Norge har en unik fordel

HiOA blir universitet og skal utdanne fremtidens dataingeniører. Nå får de drahjelp fra IBM.

BISLETT (digi.no): Til neste år blir dette Norges neste universitet. Navnet er foreløpig ikke bestemt, men kanskje blir det det Aker Universitet? Uansett er forvandlingen og planene allerede godt i gang.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tar flere grep på veien. Det inkluderer styrking av sitt teknologifakultet. Onsdag ettermiddag signerte skolen en fersk samarbeidsavtale med en amerikansk teknologikjempe.

Innleder tett samarbeid med «Store Blå»

HiOA er den eneste utdanningsinstitusjonen i Oslo som utdanner ingeniører.

Sammenlignet med Universitetet i Oslo på Blindern er studiene ved Pilestredet dessuten mindre «science»-orientert, mener prorektor Morten Irgens.

– Vi ligger nærmere arbeidslivet og er mer problemdrevet i forskningen og utdanningen vår. Det vi gjør nå er å løfte og styrke teknologifakultetet betraktelig. Det finnes knapt et eneste yrke som ikke vil bli snudd opp ned av teknologi om noen år, sier Irgens til digi.no.

OSLO: Her er det nå 93.000 teknologiarbeidsplasser. Vet dere hvor mange det er i Trondheim? 13.000. Det er Oslo som er teknologihovedstaden, sier prorektor Morten Irgens ved HiOA.
OSLO: Her er det nå 93.000 teknologiarbeidsplasser. Vet dere hvor mange det er i Trondheim? 13.000. Det er Oslo som er teknologihovedstaden, sier prorektor Morten Irgens ved HiOA. Foto: Marius Jørgenrud

Watson med sin kunstige intelligens og nettskyplattformen BlueMix er noe av det som blir tilgjengelig for studentene som ledd i det nye samarbeidet med IBM.

Irgens som er prorektor for forskning og utdanning snakker om maskinlæring og mulighetene for å skape ny kunnskap av stordata (big data) og ustrukturert informasjon. Dette skal innlemmes i masterprogram, men også brukes i forskning ved det vordende universitetet.

– I dag har jeg fått min hevn

I en forelesningssal ved teknologifakultetet i går fortalte Irgens at han faktisk selv søkte forskningsjobb innen kunstig intelligens hos IBM Watson Research Laboratory i New York tilbake ved årstusenskiftet.

Uheldigvis for ham sprakk dotcom-boblen på akkurat samme tid, og IBM innførte ansettelsesstopp, noe som hindret ham fra å få en karriere der.

Mange år senere har han som prorektor ved høgskolen omsider «fått sin hevn». Ringen er sluttet, gliste Irgens litt før han signerte samarbeidsavtalen med selskapet.

Studenter skal få jobbe på IBM-prosjekter

– Det er faktisk ganske store ambisjoner vi har med dette samarbeidet, forteller IBMs norgessjef Arne Norheim til digi.no.

Foruten å by på teknologi og løsninger skal IBM tilby gjesteforelesere ved utdanningen og de ønsker gjerne å bidra til pensum også.

Og allerede fra sommeren skal de starte opp felles prosjekter med HiOA.

– Vi trekker studenter inn i kommersielle prosjekter for å gi de arbeidserfaring, sier IBM-sjefen.

Dette blir en type praksisplass på IBMs egne kundeprosjekter her i Norge, hvor de typisk ruller ut Watson-løsninger innen kunstig intelligens, maskinlæring og kognitiv teknologi.

– Det blir flere prosjekter. Det første er et prosjekt vi lander nå i disse dager hvor det blir rom for 5-6 studenter, sier Norheim. 

Et «hypotetisk» eksempel han trekker fram, som digi.no mistenker å være et faktisk og konkret (ennå ikke kunngjort) oppdrag for en helseinstitusjon, blir å lage en helse-relatert mobilapp.

– En app som skal være med å gi pasienter opptrening hjemme med kognitive muligheter, som gjør at du kan tilpasse behandlingen til den enkelte etter hvordan pasienten oppfører seg, og skape kommunikasjon tilbake til legen. I stedet for å beholde pasienten på sykehuset kan legen sende pasienten hjem til egentrening og følge utviklingen.

Her kan man prøve ut nye ting i nasjonal skala fordi hele landet er gjennomsyret av digital teknologi

– En levende teknoloab

Samarbeidet er ifølge Morten Irgens ved HiOA mer enn sponsing eller tilgang på teknologi. Partene skal også samarbeide. Her er Irgens rask med å påpeke at IBM har et globalt nettverk av forskningssentre. Og vet du hva som plasserer Norge i en særstilling i verden? spør han retorisk.

– Hvis du går inn på MIT (prestisjeuniversitetet ved Boston, - red.anm.) eller en annen lab i USA ser du fantastiske ting. Men går du ned gaten finner du telefonkiosker der du må legge på mynter for å ringe. I motsetning er Norge et levende laboratorium som går først inn døra til den digitale fremtiden. Hele Norge er et laboratorium. Her kan man prøve ut nye ting i nasjonal skala fordi hele landet er gjennomsyret av digital teknologi, fortsetter Irgens.

Doktorgrad i digitalisering

Han forsikrer at IBM ikke får noen særstilling som samarbeidspartner fra IT-bransjen. Det får ingen.

– Vi er i en prosess hvor vi snakker med flere. Vi etablerer også et senter for digital engineering i samarbeid med Simula, sier prorektoren.

Morten Irgens røper også at de etablerer et nytt doktorgradsprogram til neste år. De skal utdanne en type næringsrettet kompetanse han mener det er stort behov for.

– Det blir et doktorgradsprogram i digitalisering. Det skal produsere kandidater for næringslivet og for offentlig sektor, ikke nødvendigvis for akademiske karrierer. Dette er noe Norge trenger, folk som kan jobbe med innovativ teft og spisskompetanse, sier han.

– Dette er sprekt

– Vi applauderer dette samarbeidet, sier Håkon Haugli i Abelia.
– Vi applauderer dette samarbeidet, sier Håkon Haugli i Abelia. Foto: Kurt Lekanger

Det handler om kompetanse og teknologi. Men også tett samarbeid mellom næringsliv og akademia. Ren musikk i ørene til NHOs forening for kunnskapsbedrifter, Abelia.

– Dette er bra langt mange dimensjoner. I dag blir 4-5 prosent av de som tar høyere studier forskere, men mange av studiene er bygget opp slik at det er forskerkompetanse studentene får. At det bygges opp mer næringsrettede studier er bra. Slike samarbeid med en stor digital virksomhet er det også for lite av i Norge. Her kan man bane vei faglig, men også i selve modellen for næringssamarbeid. Vi applauderer dette. Det er veldig viktig, samtidig som det også er riktig timing, sier Abelias administrerende direktør Håkon Haugli til digi.no.

Frykter ikke innlåsing

Han er ikke spesielt bekymret for at et slikt samarbeid kan medføre eventuelle innlåsende effekter i form av teknologivalg fra én amerikansk IT-gigant.

Og minner om at det også innen oppbygging av norsk olje- og gasssektor var viktig å hente inn kompetanse og teknologi fra utlandet, som igjen ble grunnlag for utvikling av norsk teknologi og eksportnæring.

– Vi vil aldri være i en posisjon der vi kan utvikle alt selv. Vi må være gode til å adoptere og videreutvikle teknologi. Dette er også én høyere læringsinstitusjon og snart universitet, men det finnes mange. Det er fullt mulig for andre å gjøre tilsvarende avtaler med andre aktører, så jeg opplever ikke dette som innlåsing, sier Haugli.

Abelia-leder tenker seg også at det samarbeidsavtalen gir HiOA ikke bør betraktes som proprietær teknologi, men heller teknologier og plattformer som muliggjør noe annet.

– Det er naturlig at de evaluerer et slikt samarbeid etter en tid, og det er viktig at informasjon om samarbeidet er åpent og tilgjengelig for deltakerne og at det er åpne standarder. Jeg synes det er sprekt at de gjør dette. Å få til gode offentlig-private samarbeid tror jeg blir viktig for studentene og næringslivet, avslutter Haugli.

En fot innenfor

Tidligere nevnte vi at IT-giganten skal bidra i utdanningsløpet på en rekke områder, inkludert med å tilby relevant arbeidserfaring for studenter.

Med tid og stunde kan praksis kanskje ende opp med at studentene får tilbud om jobb hos IBM. Det ligger også i kortene, bekrefter IBM-sjefen, men poengterer at de ikke kan garantere noe.

– I dag har vi stillinger ute hvor vi søker denne kompetansen. Det er klart når vi begynner å utvikle slik kompetanse så vil vi ansette, sier Arne Norheim,

Det som skal bli skapt de neste 15-20 årene kan vi ikke engang forestille oss

Selv fattet IBM-sjefen interesse for datafaget da han begynte med programmering i Basic for over 30 år siden. Tilbake da Vic-20 og Commodore 64 var det store på gutterommet.

I går trakk han tråden enda lenger tilbake til tiden før pc-ene. Og det var for å peke på at vi innen maskinlæring og kunstig intelligens kan sies å være helt på startstreken igjen. En slags "før pc-en" tidsalder begynner.

– Det som skal bli skapt de neste 15-20 årene kan vi ikke engang forestille oss. Nå blir ideene og kreativiteten og anvendelsen av teknologien det viktigste. Vi ønsker med dette samarbeidet å skape kompetanse som gjør at Norge blir konkurransedyktige i resten av verden, sa Norheim.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)
Til toppen