Arbeidstilsynet: AI kan endre maktforholdet på arbeidsplassen

Kunstig intelligens kommer til å prege arbeidslivet det neste tiåret. Men hvordan? Det er fortsatt usikkert, konkluderer Arbeidstilsynet i en fersk rapport.

– Kunstig intelligens er en av de mest sentrale teknologiene som vil prege utviklingen i IKT fremover. Det vil kunne bistå oss mennesker når vi skal gjøre vanskelige og viktige vurderinger. Det muliggjør også en hel eller delvis automatisering av stadig mer komplekse prosesser og oppgaver, sier Marius Søberg, seksjonsleder i Arbeidstilsynet, i en pressemelding.

I rapporten Utsikt undersøker Arbeidstilsynet trender og utviklingstrekk som vil forme arbeidsliv og arbeidsmiljø de neste tiårene. Den teknologiske utviklingen kommer til å prege arbeidslivet også i tiden som ligger foran oss.

Kunstig intelligens, og spesielt store språkmodeller som ChatGPT, har vært på alles lepper de siste månedene. Likevel, det er usikkert hvordan kunstig intelligens vil påvirke arbeidslivet, skriver Arbeidstilsynet.

De kommer likevel med noen forsiktige advarsler.

Les også

Stor Microsoft-rapport: Halvparten er redde for at kunstig intelligens skal ta over jobben deres

Kan endre maktforholdet på jobb

Digitalisering og bruk av AI kan endre maktbalansen på jobb, mener Arbeidstilsynet.

Forskjellige grupper og enkeltansatte vil i ulik grad klare å tilpasse seg nye digitale verktøy og arbeidsmetoder. Det i seg selv kan endre maktforholdet mellom gruppene.

– Det kan også endre maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når nye digitale verktøy benyttes for å overvåke og kontrollere arbeidstakere, sier Søberg.

Da er det risiko for at arbeidstakernes mulighet for medbestemmelse blir svekket. Det samme kan skje med ansattes tillit til arbeidsgiver.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Dødtid koster tid og penger. Slik gjør du videomøtene effektive

Arbeidsgivers behandling av personopplysninger om arbeidstakere vil også være et stadig viktigere tema fremover, mener Arbeidstilsynet.

Teknostress

Når teknologien gir nye jobber og muligheter, stiller den samtidig nye krav til kompetanse. Raskere utvikling gir behov for raskere kompetanseheving. Dermed kan teknologisk utvikling resultere i teknostress, mener Arbeidstilsynet.

– En ulempe med dette er at det kan føre til såkalt «teknostress», hvor arbeidstakerne må tilegne seg ny og kompleks kunnskap hele tiden. Når stadig flere av rutineoppgavene blir automatisert, vil en voksende andel oppgaver kreve høy teknisk kompetanse, sier Søberg.

Men alt er ikke mørkt.

Arbeidsgivere er helt nødt til å investere i ansattes kompetanse. Mer kompetente ansatte blir mer ettertraktet på arbeidsmarkedet, og arbeidsgiverne må strekke seg lenger for å beholde de ansatte, mener Arbeidstilsynet:

Det kan bidra til å forbedre arbeidsvilkår for arbeidstakerne.

Les også

KI kan øke kvinneandelen i IT-bransjen