JUSS OG SAMFUNN

Assange dømt til nesten ett års fengsel

WikiLeaks' grunnlegger Julian Assange er dømt til nesten ett års fengsel for i 2012 å ha brutt betingelsene for løslatelse mot kausjon.

Assange-støttespillere demonstrerte onsdag utenfor domstolen i London hvor straffeutmålingen fant sted.
Assange-støttespillere demonstrerte onsdag utenfor domstolen i London hvor straffeutmålingen fant sted. Matt Dunham / AP / NTB scanpix
1. mai 2019 - 05:00

I en domstol i London ble Assange onsdag dømt til 50 ukers fengsel. Dommeren sa det var vanskelig å forestille seg et mer alvorlig tilfelle av denne typen lovbrudd.

Før straffeutmålingen ba 47-åringen om unnskyldning. I et brev lest opp i retten hevder Assange at han i 2012 søkte tilflukt i Ecuadors ambassade fordi han var overveldet av frykt for å bli utlevert til USA.

Tilhengere av Assange demonstrerte utenfor domstolen, og noen var også til stede i retten. WikiLeaks beskriver dommen på Twitter som sjokkerende.

Pågrepet på ambassade

Assanges ambassade-asyl varte i til sammen nesten sju år. I forrige måned tillot ecuadorianske myndigheter at britisk politi fikk komme inn i ambassaden for å pågripe WikiLeaks-grunnleggeren.

Kort tid senere ble det bekreftet at han i hemmelighet var siktet i USA og at amerikanske myndigheter vil ha ham utlevert – noe Assange i årevis hadde mistenkt.

Siktelsen i USA dreier seg om medvirkning til hacking og datakriminalitet.

Torsdag skal Assange igjen møte i retten i London, og da er det USAs utleveringsbegjæring som skal behandles.

USAs krigføring

Bakgrunnen for at Assange i sin tid ble pågrepet i Storbritannia i 2010, var anklager om at han hadde begått seksuelle overgrep mot to kvinner i Sverige.

Svensk påtalemyndighet krevde lenge å få Assange utlevert, men kravet ble til slutt droppet.

Assange var i 2006 med på å grunnlegge nettstedet WikiLeaks, som har publisert store mengder hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.

I 2010 offentliggjorde nettstedet et videoopptak av et amerikansk kamphelikopter som drepte to journalister og flere andre sivile i Irak. Deretter ble flere hundre tusen amerikanske hemmelige dokumenter publisert.

WikiLeaks fikk igjen en rolle i amerikansk politikk under valgkampen i 2016, da nettstedet offentliggjorde informasjon som var politisk skadelig for Hillary Clinton.

Deler av informasjonen antas å stamme fra russere som klarte å hacke seg inn på epostkontoer som tilhørte medlemmer av Det demokratiske partiet.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.