Atea flytter til nytt kontor med egenutviklet dataplattform

– Prinsippet er det samme som om vi skulle lage et datavarehus for en bank, sier analysesjef Sigbjørn Høgne, som nå skal analysere data fra 6000 punkter i eget kontorbygg.

Atea flytter til nytt kontor med egenutviklet dataplattform
Takterrassen i det 11-etasjers nybygget på Haslelinje øst i Oslo. Fra venstre: Jon Rødseth, seniorkonsulent og arkitekt for dataplattformen, Jørgen Flaa, forretningsutvikler i Höegh Eiendom og analysesjef Sigbjørn Høgne. Foto: Eirik Helland Urke

HASLE, OSLO (Digi.no): Mandag denne uken flyttet IT-selskapet Atea inn i splitter nye lokaler på Haslelinje øst i Oslo. De ansatte fikk ta med seg én eske med ting fra det gamle bygget på Bryn, og måtte raskt laste ned en ny app. I det nye hovedkontoret åpnes nemlig både dørene og heisene fra mobilen.

Atea-bygget Karvesvingen 5

  • Størrelse: 19.400 kvm BTA, ca 1.000 arbeidsplasser og 11 etasjer.
  • Atea har fem etasjer i bygget, hvorav to har free seating, og en er forbeholdt kundemøter.
  • Leietakere: Atea (hovedleietaker), Schindler (har levert heisene i bygget) ,Signify (har levert alle lysarmaturer i bygget), Brother og Com4.
  • Miljøsertifisering: Breeam excellent
  • Atea flyttet inn 24. Februar 2020. Offisiell åpning av smartbygget er 31. mars.
  • Atea har 1700 ansatte og kontorer i 25 byer i Norge, og er den største aktøren i Norge innenfor IT-infrastruktur. 

Kilde: Höegh Eiendom, Atea

Her får de flere nye løsninger, fra egen håndkleservice, innendørs kartfunksjon og kantinekø-funksjon. Bevegelsessensorer i taklampene, mobilenheter og andre IOT-dingser utgjør til sammen 6000 datapunkter som alle sender data til en felles plattform Atea har utviklet selv. I samme dataplattform ligger også mer tradisjonelle driftsfunksjoner for kontorbygg, som ventilasjon, temperatur, heis-kontroll og adgangskontroll.

Plattformen har også koblinger mot eksterne kilder som vær og strømpriser. 

Teknologi som ikke løser noe behov

I planleggingen av smartbygget på Hasle dro eiendomsselskapet Höegh og Atea ut på flere studieturer i Europa. Ett av de første var Deloitte-bygget «The Edge» i Amsterdam, som er blitt omtalt som verdens smarteste bygg.

– Dette og veldig mange av smartbyggene vi så på preges av en Tech first-tilnærming, altså at man putter inn masse tilgjengelig teknologi uten å løse noe konkret behov, eller uten helt å vite hva verdien er for sluttbrukeren. Vi har heller vært opptatt av å definere behovene og hva som skaper verdi på forhånd, sier Jørgen Flaa, forretningsutvikler i Höegh.

Jørgen Flaa, forretningsutvikler i Höegh Eiendom
Jørgen Flaa, forretningsutvikler i Höegh Eiendom. Höegh eier Haslelinje-prosjektet sammen med AF-gruppen. Foto: Eirik Helland Urke

Tidlig i prosessen definerte Höegh Eiendom og Atea noen konkrete problemer som irriterer folk i kontorbygg i dag. Blant dem var våte håndklær i baggen og kø i kantina. Nå har bygget egen håndkleservice og innsikt i hvor mange som til enhver tid befinner seg i kantina gjennom appen.

En viktig del av plattformen er at analyseavdelingen og eiendomsselskapet vil gjennomføre arealanalyser av dataene.

– Hvordan brukes typisk en kontoretasje? Hvorfor brukes ikke enkelte rom eller soner? Å gjøre den analysen sammen med leietaker vil hjelpe oss å optimalisere arealbruk, og det vil gjøre oss til en bedre rådgiver, sier Jørgen Flaa i Höegh Eiendom.

Møterommene har glassvegger som kan frostes med en enkel bryter:

Kutter strømmen

Målet for plattformen er effektiv ressursbruk for drift, for ansatte og for miljøet. Blant annet vil dataene i plattformen sørge for at strømmen i hele etasjer og soner skrus av dersom det ikke er folk i dem, for eksempel i fellesferien. Det vil også testes ut egne overtidssoner der ansatte som sitter igjen etter klokken 18 kan sette seg sammen mens resten av bygget skrus av.

Les også

Dermed står det ikke tusen mobilladere, dingser og PC-skjermer som tar strøm døgnet rundt.

– Som eiendomsselskap ser vi at grunnlasten i et kontorbygg er ganske mye penger som går ut av vinduet. Det genererer også varme som vi igjen må kjøle med ventilasjon, sier forretningsutvikler Jørgen Flaa i Höegh.

For de grønne løsningene har bygget fått Enova-støtte på 3,4 millioner kroner. Resten av merkostnaden på 11 millioner for smartbygg-løsningene er delt mellom Höegh og Atea.

Involverer ansatte

Innsikten som bygget genererer skal vises frem til de ansatte via 3D-modeller og animasjoner på skjermer i inngangspartiet. Her vil de blant annet se hvor mange som er i bygget, hvor mange plasser som er ledig og hvor mye energi bygget bruker.

De ansatte i bygget har en egen app for heiskontroll.
De ansatte i bygget har en egen app for heiskontroll. Foto: Eirik Helland Urke

– En av de tingene vi har fått Enova-støtte for er å vise frem energibruken i bygget slik at brukerne kan relatere til det, sier rådgiver Eirik Bjørnstad, som viser oss rundt i bygget. Han er leid inn fra Multiconsult som smartbygg-rådgiver for Höegh.

Skjermene i inngangspartiet vil også vise informasjon om kollektivtilbudet og bysyklene i nærheten, for å gjøre det enklere for ansatte å velge grønt for å komme seg til og fra jobb eller møter.

Smartbygg-rådgiver Eirik Bjørnstad er leid inn til prosjektet fra Multiconsult. Her utenfor heisene i inngangspartiet i det nye Atea-bygget.
Smartbygg-rådgiver Eirik Bjørnstad er leid inn til prosjektet fra Multiconsult. Her utenfor heisene i inngangspartiet i det nye Atea-bygget. Foto: Eirik Helland Urke

Data skrives tilbake til bygget

For å lage plattformen har Atea koblet seg på applikasjonsgrensesnittene (API-er) for de forskjellige systemene og leser det inn i plattformen på en enhetlig måte.

Jon Rødseth, seniorkonsulent og arkitekt for dataplattformen ADP (Atea Digital Plattform).
Jon Rødseth, seniorkonsulent og arkitekt for dataplattformen ADP (Atea Digital Plattform). Foto: Eirik Helland Urke

– Vi tar vare på grunnlagsdataene, så vi senere kan legge for eksempel maskinlæring på dem. Vi har også utviklet et dashbord som viser informasjon om bygget og der Atea og Höegh kan ha dialoger, sier arkitekt for plattformen Jon Rødseth i Atea.

Etterhvert som bygget produserer data, og man lærer seg hvordan det fungerer, skal man kunne skrive tilbake igjen og styre etter det. Antall personer i et møterom vil legge grunnlaget for innstillingene for luftkvalitet og temperatur, eksemplifiserer Rødseth.

– Ny metode for fysisk infrastruktur

Sigbjørn Høgne leder arbeidet med den nye plattformen. Han var sjef i dataanalyseselskapet Sherpa Consulting frem til det ble kjøpt opp av Atea i 2018. Nå leder han en analyseavdeling med 110 konsulenter i Atea.

Dataanalyse og dataplattformer er det han jobber med til vanlig, men det er første gang han han utvikler noe til bruk på egen arbeidsplass.

Mange bransjer, for eksempel retail og bank og finans, har investert i datavarehus-løsninger i Norge i mange år allerede. De ser at de får gevinst av å koble data fra CRM-, HR-, ERP- og fagsystemer sammen. Men denne måten å tenke på er nytt i byggebransjen, sier Høgne.

– Det er nytt at byggene nå produserer såpass mye data at vi faktisk kan bruke det til å lære av det. Det har vært mye smartteknologi også i byggindustrien, men det har vært mye isolerte celler, utdyper han.

– Prinsippet er det samme som om vi skulle lage et datavarehus for en bank. Der er det viktig å vite hva kundene sier, hva de har av produkter, hvor mange som jobber i banken og effekt per kundebehandler. Dataplattformen vil for eksempel gjøre kundesegmenteringer og skriver de tilbake til CRM-systemet, sier Høgne.

Analysesjef Sigbjørn Høgne i Atea, tidligere sjef for Sherpa Consulting, som Atea kjøpte opp i 2018.
Analysesjef Sigbjørn Høgne i Atea, tidligere sjef for Sherpa Consulting, som Atea kjøpte opp i 2018. Foto: Eirik Helland Urke

Han syns det er spennende å bruke metodene han jobber med til vanlig på fysisk infrastruktur.

Les også

– Hvordan er det å lage noe som du selv går og står i hver dag?

– Det er kjempespennende å få testet det i det virkelige liv, og ser om heisen kommer til riktig etasje eller om du blir sendt ned på kjøkkenet for å ta oppvasken i dag, ler han. 

Eierskap og personvern

Analysesjefen mener det er nødvendig med en åpen og fleksibel dataarkitektur i bunn for å kunne hente ut miljøgevinst, spare kostnader og ivareta sikkerhet og GDPR når man håndterer store datamengder fra ulike kilder samtidig. Han mener analyseavdelingen drar nytte av erfaringene fra andre prosjekter når det kommer til personvern og sikkerhet.

– Når du setter alle disse dataene sammen er det viktig å ha tydelig definert eierskap og formålet med hva du skal bruke dataene til, sier han.

Atea eier dataene som genereres i sine lokaler, mens eiendomsselskapet eier data fra fellesarealene. Höegh opplyser at de vil sette sammen en gruppe med alle leietakerne i bygget for å se hvordan de kan nyttiggjøre seg den samlede datamengden.

Bygget registrerer alle posisjonen til alle i bygget som har skrudd på enten wifi eller bluetooth på telefonen. Smartbygg-rådgiver Eirik Bjørnstad understreker at registreringen ikke kobles til person, men anonymiseres automatisk.

– Vi vet hvor mange som er i bygget men ikke hvem. Vi har Privacy by design, som filtrerer bort alt det. Systemet har muligheten til å lagre mye som vi aktivt har valgt ikke å lagre, sier han.

Atea har fem av de 11 etasjene i nybygget på Hasle.
Atea har fem av de 11 etasjene i nybygget Karvesvingen 5 på Hasle. Foto: Eirik Helland Urke
Les også