ATM står for Asynchronous Transfer Mode og er en internasjonal standard for celle-basert dataoverføring. En ATM-basert kommunikasjonsløsning kan blant annet håndtere samtidig tale, data og video i ett og samme fibernett (se også artikkelens siste avsnitt). Mange - for ikke å si de fleste - spår at ATM kommer til å bli fremtidens telestandard. Men ikke alle deler den oppfatningen.
Helge Skrivervik vakte regelrett harme i deler av nettverksbransjen da han i en artikkel i Inside Data i februar i år gikk hardt ut mot ATM-teknologien og dens mest religiøse misjonærer. Blant annet i brukerforeningen NORTIB ble den tidligere Skrivervik Data-sjefens synspunkter lattermildt avfeid som mer eller mindre svada og tåkeprat. "Det Skrivervik kan er innomhus, vi skal utenom veggene", var gjennomgangsmelodien på NORTIBs ATM brukerforum i mars. Hvilket forsåvidt er en korrekt beskrivelse, all den tid det er på WAN-siden teleoperatørene ser på ATM som en interessant integrasjonsplattform.
En kan altså forstå noe av frustrasjonen som fulgte i kjølvannet av Skriverviks anti-ATM-artikkelen, som slo fast at fremtiden kommer - men den heter ikke ATM. Dette er feilaktig blitt tolket som at Skrivervik mener ATM-teknologien er helt ubrukelig. Det har han aldri påstått. Skrivervik har kun advart mot enkelte sider ved teknologiens kompleksitet, spesielt i lokalnettsammenheng (LAN), og dermed satt i gang en etterlengtet debatt som egentlig burde ha startet for minst et par år siden.
Under Siemens Nixdorfs ATM-seminar i Oslo onsdag fikk Helge Skrivervik anledning til å utdype sin skepsis til ATM nærmere - en mulighet han benyttet til å moderere sine tidligere uttalelser noe, men uten å endre meningsinnholdet i kritikken som går på ATM i LAN.
- Historien om ATM er for det meste skrevet av én side - vi har fått servert alle suksesshistoriene, det er derfor mitt utspill vakte slikt oppstyr. Jeg har imidlertid aldri påstått at ATM er en ubrukelig teknologi. ATM er så absolutt en joker i nettverksspillet, men jeg mener du bør unngå ATM i LAN hvis du kan. Teknologien er for kompleks fordi den forsøker å være alt for alle. Kompleksitet er ethvert IT- eller nettverkssystems største fiende. Derfor sier jeg: Har du den båndbredden du trenger og kan velge en annen teknologi enn ATM - for eksempel ethernet eller fast ethernet, så bør du satse på det. Det er enklere, det er billigere og fremfor alt teknologien er kjent, sier Skrivervik.
Han er enig med tilhengerne av ATM som framholder teknologiens fortreffelighet i forhold til å håndtere både tale, data og video samtidig i ett og samme nettverk. - Poenget er at det kan mange andre teknologier også - forutsatt at båndbredden er stor nok, sier Skrivervik, som trekker fram svitsjerevolusjonen som det mest positive trekket ATM har ført med seg.
En sentral person i 3Coms ATM-satsing, Amir Eldad, mannen bak suksessproduktet CELLplex, gir Skrivervik medhold i at en av de viktigste grunnene til å velge ATM er at dette er den eneste løsningen på markedet som tilfredsstiller de mest ekstreme båndbreddebehov.
- Men teknologien har også andre fordeler. Det er kun ATM som gir deg skalerbar svitsjekapasitet fra 2,5 gigabit per sekund, til neste år kan vi tilby 5 Gbps og på sikt 10 Gbps og oppover. ATM gir deg dessuten 155 megabit per sekund i LAN stamnett-sammenheng, skalérbar til 622 Mbps, sier Eldad, og legger til at ATM gir bedre feiltoleranse enn ethernet i stamnett.
- Hva så med gigabit ethernet? Jeg har lest en rekke artikler som sier "bare vent - om en måned eller to kommer gigbit ethernet for fullt". Det har jeg ingen tro på, sannsynligvis snakker vi om et par-tre år, sier Eldad. Han legger ikke skjul på at 3Com helgarderer og satser på både ATM og ethernet, men Eldad har størst tro på ATM - ikke minst fordi teknologien "slett ikke er så komplisert som Helge Skrivervik påstår".
ATM er en mer avansert teknologi enn ethernet. En av forskjellene er at ATM planlegger og reserverer veien mellom avsender og mottaker, mens ethernet sender og mottar samtidig i "samme kanal". ATMs kompleksitet, blant annet ved emulering av ethernet-protokollen, er imidlertid usynlig for brukeren og nettverksadministratoren, og ATM er derfor hverken mer komplisert eller inneholder flere feilkilder, hevder tilhengerne, som viser til at ATM derimot tilfører ATM lokalnettet en stor mengde eksisterende og potensielle egenskaper som gir bedre utnyttelse av både dagens og fremtidens applikasjoner.
Det er helle ikke noe i veien for å kombinere ATM og for eksempel 10 Mbps ethernet/fast ethernet. Mange virksomheter velger ATM som stamnett og beholder 10Mbit ethernet-segmentene mens de gradvis bytter ut hub-er med svitsjer for fast ethernet eller ATM - for til slutt å ende opp med ATM-nettverk helt nede på server- og arbeidsstasjonsnivå.
_logo.svg.png){kind=logo}
Likevel - noen revolusjon representerer ATM ikke, innrømmer Amir Eldad.
- Vi snakker om en evolusjon. Men ATM har sin plass i dagens og morgendagens nettverk og teknologien er kommet for å bli. Vi trenger mer båndbredde - det gir ATM. Det er ingen tvil om at produktene blir stadig bedre og flere, skjerpet konkurranse produktleverandørene mellom fører til lavere priser og kunder kan etterhvert installere ATM med en rimelig grad av sikkerhet for å nå sine mål. Ikke minst på teleoperatørsiden vil vi iløpet av i år og neste år se at det i økende grad satses på ATM-baserte tjenester, sier Eldad.
- Problemet er, sier doktor Ellen Walther-Klaus i SNI AG, at for å få et ATM-nett som gir deg garantert stabilitet, sikkerhet og fremtidig fleksibilitet/skalerbarhet, må du i dag holde deg til én utstyrsleverandør for å være på den sikre siden. For kundene er dette en uheldig situasjon, da selskaper som Fore, Cisco og 3Com i alt for stor grad blir i en posisjon der de kan diktere prisene. ATM er for dyrt, men har sine åpenbare sterke sider som stor hastighet og god båndbreddeutnyttelse, sier hun.
I Europa er det satt i drift flere ulike ATM-tjenester som tilbys omlag 150 registrerte kunder. Av i alt 16 europeiske teleoperatører som går for ATM - gjennomgående 34 Mbit ATM-aksess - finner en France Telecom, Telecom Italia, Telia, Tele Danmark, Telenordia og vårt eget Telenor. ATM er konkurranseområde og krever ikke konsesjon. Foruten teleoperatører og selskaper innen energisektoren, kan en dele inn ATM-leverandørene i ytterligere tre kategorier: Dataleverandører (LAN-basert ATM, ATM-svitsjer, rutere, huber, ethernet svitsjer osv. - eksempelvis IBM, Cisco, Bay, 3Com, Fore, Nortel, GDC, Newbridge), teleleverandører (WAN-basert ATM - eksempelvis AT&T, Alcatel, Nortel) og rene ATM-leverandører som Fore, GDC, ADC Kentrox.
