Verden står overfor betydelige miljøutfordringer. Politikere i alle land er stort sett enige om dette, og at vi må gjøre vesentlige endringer for å få bukt med utfordringene. Både arbeidslivet og utdanningene famler med å forstå hvordan man kan satse strategisk på bærekraft.
Bærekraft innebærer at virksomhetens strategiske mål må basere seg på sosiale forhold, miljø og økonomi. Økonomisk bærekraft har hatt fokus over tid, og er godt representert i dagens utdanninger. Dette aspektet må fortsatt få fokus. Vi trenger imidlertid uttalt og tydelig fokus på det sosiale, eller samfunnsmessige, og det miljømessige. I dag er det sosiale i noen grad inkludert i deler av IT-utdanningene, mens det miljømessige i liten grad er til stede. Dette må endres, og studiestedene bør gjøre bevisste valg i sammensetning av studieplaner.
Dette gir en «systemisk» utfordring. Med dette mener vi må endre flere sektorer som er avhengige av hverandre, men som styres fra forskjellig hold. Dersom bærekraft-innholdet i utdanningene er i utakt med hva arbeidslivet kan ta imot, vil det ta for lang tid. For at vi skal rekke å redde miljøet, må vi hurtig koordinere endringer i flere sektorer samtidig.
Vi er overbevist om at riktig bruk av digitale teknologier er en forutsetning for å oppnå mange av FNs bærekraftsmål. IT-bransjen og dens kunder er allerede inne i mange «digitale transformasjoner» for å effektivisere driften og utvikle produktporteføljen. I bredeste forstand kan de som jobber med dette ses på som endringsagenter som til daglig arbeider med å omstille virksomheter i offentlig og privat sektor. Her snakker vi om mange roller: Helt fra ledere, rådgivere, og programmerere, til folk som jobber med kundereiser, prosjektledelse og utforming av brukergrensesnitt – og mange fler. Mange av disse har hatt en IT-relatert utdanning.
Møtet med KI kan fort bli dramatisk
Digitalisering er tradisjonelt forankret i behovet for å sikre en god økonomi. Fremover må virksomhetene også ha de to andre bærekraftsdimensjonene innbakt i strategien sin: Sosiale forhold og miljø. Derfor må vi sikre at de vi utdanner – de nye «digitale hodene» som skal jobbe med digitalisering – forstår hvordan de kan lage løsninger som understøtter økonomi, miljø og sosiale forhold.
Alle vi erfarer at dagens studenter ikke bare har et ønske om god lønn, men også stiller krav til at virksomheten opererer etisk og har et formål som er meningsfylt/bringer verden i riktig retning. Etterspørselen etter de hodene som kan mest om it og teknologi og som kan mest om bærekraft – de som skal løse morgendagens utfordringer, er skrikende.
Her kommer den systemiske utfordringen. Vi må samarbeide om følgende endringer for å løse den:
- Vi må etablere gode strategiske rammeverk som understøtter bærekraft i IT-systemer
- Vi må justere innholdet i utdanningene i tråd med de valgte rammeverkene, og i forståelse og samarbeid med arbeidslivet. Dermed blir kompetansen relevant, og vil utnyttes når den er tilgjengelig
- Det vil også være behov for kursing og etterutdanning, slik at gode krefter i arbeidslivet kan komme à jour og bidra sammen med de nyutdannede
Disse endringene medfører mye arbeid:
- Vi trenger en faglig og bred debatt om hva bærekraft betyr for IT-systemer, og hvordan digitale teknologier kan bidra til bærekraftig omstilling i tråd med eksempelvis FNs bærekraftsmål og målsettingene i Parisavtalen.
- Det må politiske vedtak til for å endre krav i rammeplanene for godkjenning av utdanningene
- Vi trenger innspill og bidrag fra arbeidslivet om hvilken kompetanse som trengs, og sørge for at disse prinsippene og metodene blir understøttet
- Tilby nødvendig støtte til fagstaben, slik at de får justert undervisningen til å inkludere bærekraft på en helhetlig måte
- Utdanningene bør ha hospiteringsordninger der studenter og ansatte får tilbringe tid i virksomhetene
_logo.svg.png){kind=logo}
En god start vil være å ha en bred faglig diskusjon om sammenhenger mellom digitalisering og bærekraft, slik at studieprogram kan videreutvikles og arbeidslivet får omstillingskompetanse der bærekraft er et tydelig element. Nettopp derfor inviterer vi aktørene i arbeidslivet og akademia til diskusjon om innhold i studiene. Vi ønsker å bidra til å løfte Norge og verden over i en normaltilstand som er mer bærekraftig for fremtiden.
Innlegget er signert:
- Mali Hole Skogen, Teknologi- og bærekraftsdirektør IKT-Norge
- John Krogstie, NTNU, Professor og Instituttleder på Institutt for datateknologi og Informatikk
- Birgit Rognebakke Krogstie, Associate Professor Institutt for datateknologi, NTNU
- Leif Skiftenes Flak, professor i informasjonssystemer ved Universitetet i Agder, UiA
- Simen Sommerfeldt, CTO Bouvet
- Kristian F.L. Amlie, Rådgiver Bouvet
Dette er Norges 100 mest lønnsomme IT-selskaper
