Når nye teknologier inntar samfunnet, er hun en av dem som stiller de kritiske spørsmålene: Hva vil vi oppnå med denne teknologien? Hvordan skal den brukes og styres? Hun er opptatt av at både forskere og andre samfunnsborgere skal ta aktive valg om hva slags samfunn vi vil skape.
Professor Heidrun Åm (43) er en merittert forsker som leder store prosjekter, som har fått høythengende priser og anerkjennelser, blant annet som Stjerneforsker. Og hun var med i en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som har kartlagt hvordan kunstig intelligens kan påvirke valg.
Hun forsker på hvordan teknologi påvirker samfunnet. Åm analyserer makten de store teknologiselskapene besitter, og ser også på politisk styring av nye teknologier – som nanoteknologi, bioteknologi, sosiale medier og kunstig intelligens.
Heidrun Åm snakker fort og energisk, med en ganske mild, men veldig tydelig stemme, ispedd østerriksk aksent. Når hun formidler fra sin forskererfaring, er det en stor portefølje å hente fra.
Ble innhentet av virkeligheten
At nettopp hun skulle komme til å jobbe med teknologi sier hun er et paradoks, for hun synes egentlig teknologi i seg selv er ganske kjedelig. Men det å analysere teknologiutviklingen fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, det engasjerer henne enormt.
Dobler staben i Norge. Dette er kompetansen de ser etter
Hun har vært pådriver for å få teknologiperspektivet inn i sosiologi og statsvitenskap som er hennes fagfelt.
– Så det passet veldig godt å havne på NTNU, i og med at det er et teknisk universitet som samtidig har en stor samfunnsvitenskapelig del.
Da Chat GPT ble lansert i 2022 opplevde hun at studentene hennes med ett fikk mye større interesse for hva nye teknologier gjør med samfunnet.
– En av de tingene jeg har prøvd å vise de siste årene er nettopp hva teknologi betyr for makt og demokrati. Så det var litt sånn at virkeligheten innhentet forskningen min.
Arven fra Østerrike
Interessen ble vekket i ungdommen i Østerrike.
– Det å være kritisk til store teknologier har kanskje litt med østerriksk identitet å gjøre.
Et par eksempler: Østerrike bygde på 70-tallet et stort atomkraftverk, Zwentendorf. Det ble aldri tatt i bruk fordi protestene mot det ble så store. Og på 90-tallet var det et stort engasjement mot genmodifisert mat.
– Østerrikes teknologipolitikk og kultur er preget av en viss skepsis. Dette har sikkert vært med i å utvikle min samfunnsvitenskapelige interesse for teknologi – og et kritisk aspekt som alltid har drevet meg.
IT-bransjen skriker etter folk: – Jeg knekker ikke koden
Forfengelighet
Den opprinnelige planen var å bli journalist.
– Jeg hadde ikke sett for meg selv på et universitet egentlig. Begge mine foreldre droppet ut av skolen da de var 15 år. Da er det ikke så vanlig at man blir akademiker.
For å bli journalist studerte hun statsvitenskap på Universitetet i Wien.
– Jeg kom fra en liten by, og opplevde andre studenter fra privatgymnaser i Wien som mye mer artikulert enn det jeg følte meg i diskusjoner i kollokviegrupper.
Men hun gjorde seg faglig bemerket, og en professor fanget opp talentet
hennes.
– Dette var en professor på universitetet som vi beundret stort, og han ringte meg og lurte på om jeg ville søke på doktorgradsstipend. Jeg syntes det var veldig ærefullt å bli ringt opp av en professor, så det var litt sånn forfengelighet som gjorde at jeg gikk videre i akademia.
Nanoteknologi
Parallelt med studiene jobbet hun som journalist i universitetets avis. En fysikkforsker hun intervjuet tipset henne om å se nærmere på nanoteknologi: «Det er den nye atomenergien».
– Da ble min interesse for den revolusjonerende nanoteknologien tent, sier hun. Og nanoteknologi skulle føre mer med seg.
Det som brakte henne til Norge og Trondheim var kjærligheten. Den møtte hun på et tog i Tyskland på vei til en sommerskole i Alsfeld. På samme tog, på vei til samme sommerskole, var også Trond Åm. Han studerte temaet tillit og nanoteknologi ved NTNU, og hun studerte temaet styring av nanoteknologi ved Universitetet i Wien. De to kom raskt i prat.
– Jeg merket med én gang at Heidrun utstrålte en helt egen viljestyrke og integritet, som jeg ikke hadde støtt på tidligere, og som jeg tror jeg har til gode å møte seinere også. Det blikket hun møtte meg med, var både frekt, utfordrende, nysgjerrig og dedikert, og – i hvert fall ganske snart – kjærlig. Heidrun rommer veldig mye, sier ektemannen Trond Åm.
I tiden etter sommerskolen ble det daglige samtaler på Skype. Og ganske snart var de et par. Da de skulle ha sitt første barn, valgte de å bosette seg i Trondheim, blant annet fordi Skandinavia har gode ordninger med barnehager.
Siden har de blitt værende, med bostedsadresse på sentrumsnære og sjarmerende Bakklandet. De har to barn, Tormod på 15 og Matilde på 12 år.
Amazons KI-ansatte: – KI-satsingen gjør «svimlende» stor skade
Engasjement
Forskningen hennes bidrar til debatter om vitenskap og samfunn, ansvar innen forskning, risiko¬regulering og demokratisering av teknologi. Hun har også engasjert seg i temaer som ultraprosessert mat, norsk skole og bærekraftig fiskeoppdrett, blant annet.
– Jeg har aldri vært aktiv i noen politiske organisasjoner, men jeg har alltid vært engasjert. Og jeg tenker noen ganger at jeg burde gjort mye mer, sier hun.
Hun ønsker å bidra til endring og forbedring.
– Det å bidra til forbedring er alltid aktuelt, men vi kjenner at det er ekstra aktuelt nå fordi det er så utrolig mye som skjer av viktige ting. Og at det skjer så fort, både innen teknologi og politikk.
– Heidrun sier det hun mener og er fortvilt over hvor unnvikende nordmenn er, sier ektemannen. Han er selv engasjert i samfunnsdebatten, som byråd for kultur, idrett og friluftsliv og tidligere som leder for Litteraturhuset i Trondheim.
X og Musk
Tidligere opplevde hun Facebook som en god arena for meningsutveksling. Nå er hun knapt på sosiale medier lenger. Hun har vært innom X, men hoppet raskt av.
– Jeg har ikke lyst til å bli verifisert i dette systemet som Elon Musk har installert. Jeg har bare ikke lyst til å bidra på et personlig plan til denne datainnsamlingen og bidra til at disse folkene som eier sosiale medier blir enda rikere og enda mektigere.
Men hun er opptatt av at vi trenger gode, felles digitale infrastrukturer.
– Mitt budskap som sosiolog er at det ikke skal være individet som skal ha ansvar for å løse utfordringene med sosiale medier, men at vi trenger kollektive løsninger, sier hun.
– Dette er en av de nøttene vi må knekke de neste årene: Hvordan kan vi skape gode, digitale infrastrukturer uten at det skal være så enorm privat inntjening. Kanskje det offentlige skulle ha en rolle i dette?
Tech-oligarkiet
Globale teknologiaktører har fått svært mye makt og påvirkningskraft, og det har gått utrolig fort.
– Det er ikke lenger politikere og regjeringer som bestemmer, men tech-aktørene som tar beslutningene over teknologien og hvordan den skal brukes. Og når de gjør det, tar de også beslutninger over menneskers liv, over hva som er lov og hva som ikke er lov. Tech-aktørene overtar styringen. Men det er gjennom lover vi kan og må regulere dette.
Den tråden hun har fulgt i forskningen de siste årene, er å se på risiko og den finansielle siden av teknologier: Hvem definerer risiko? Hvem sine interesser kommer gjennom? Hvordan reguleres dette? Hvem tjener på investeringene?
– Etiske aspekter ved nye teknologier bør være på banen i tidlige faser av utviklingen. Det hjelper ikke at samfunnsvitere bare peker på konsekvensene i etterkant. Det ville være mye bedre hvis samfunnsaspektene ble integrert allerede i utviklingsfasen.
KI-tsunamien
Selv om kunstig intelligens ble funnet opp allerede på 1950-tallet, er det først de siste årene at fagfeltet virkelig har skutt fart. Ikke minst gjennom språkmodeller som ChatGPT.
Da de kom seilende inn med stor kraft, var skole- og utdanningssektoren uforberedt på denne tsunamien. Og elever og studenter tok kjapt i bruk KI for å løse skoleoppgaver.
– Jeg er utrolig bekymret for at språkmodeller tar helt av. Det å bruke generativ KI som faktasjekker for eksempel, er svært skummelt.
Generativ KI er bruk av kunstig intelligens for å skape innhold i form av tekst, lyd, bilder, videoer, grafikk etc. KI-generert innhold kan bidra til å viske ut skillet mellom sant og usant.
– Jeg tror ganske mange har en idé om at kunstig intelligens er som en maskin som kan filtrere ut den mest riktige informasjonen fra et hav av informasjon. Slik er det jo ikke. Språkmodeller har ikke noe forhold til sannhet. Elon Musk sin språkmodell Grok for eksempel, tar inn alle meldinger fra SoMe-appen X, og dette skal plutselig være en kunnskapsbase.
Nordmenn bruker KI mest, men stoler minst på teknologien
Trenger KI-opplegg for lærere
Å formidle kunnskapen om hvordan språkmodeller fungerer, er utrolig viktig å få inn i utdanningssektoren, understreker hun.
– Jeg tenker at dette er noe av det viktigste akkurat nå. Hvis jeg var utdanningsminister ville jeg begynt med å få laget et KI-opplegg for lærerne, slik at lærerne kan videreformidle kunnskapen til elevene sine.
– Jeg tenker mye på hvordan vi kan jobbe med å utvikle en kritisk KI-forståelse som går ut på nettopp begrensningene i teknologien, men også hva som kan være samfunnskonsekvensene i forhold til vår kritiske tenkning.
Hjernen må trene
– Det andre viktige spørsmålet vi må stille oss, er hva vi skal bruke generativ KI til og hva det gjør med vår kompetanse på sikt.
Hjernen trenger trening for å utvikle seg og holde seg i form.
– Hvis vi ikke lærer å formulere oss og tenke og analysere selv, hva skjer da med våre kognitive funksjoner? Spesielt hvis vi ikke bruker årene mellom 10 og 18, når hjernen vår er så åpen for å lære, og heller lar en maskin gjøre dette, så er det så mye som kommer til å gå tapt.
– Jeg får en eksistensiell fortvilelse jo mer jeg tenker på hva dette skal føre til.
Betenkt over regjeringen
Heidrun Åm er svært betenkt over regjeringen og digitaliseringsministeren sitt mål om at 80 prosent av offentlige tjenester skal ta i bruk KI.
– Vi skal ikke bare bruke teknologi fordi det er kult å bruke teknologi.
Forskeren mener imidlertid at offentlig sektor er raske til å ta i bruk ny teknologi når det er hensiktsmessig og nødvendig. Dette opplevde vi under pandemien, da digitale løsninger ble tatt bruk umiddelbart, ikke minst i utdanningssektoren.
– Teknologi skal løse problemer, ikke skape problemer. Og offentlig sektor er veldig god til å omstille seg og ta i bruk teknologi når det løser et problem.
Selv bruker hun språkmodeller til språkvask og til oversetting. Hun skriver forskningsartikler og søknader på norsk og engelsk, mens hun ofte tenker på tysk, og hun synes språkmodellene kan være gode til å korrigere setningsstrukturer og finne presise formuleringer.
Arbeidsmaur
Hun liker at ting blir gjort ordentlig, og hun føler stort ansvar.
– Det kan gå på mange ting. Det kan gå på formidling og at det skal være god forskning. Jeg føler også veldig stort ansvar for at vi som er finansiert av skattepenger, ikke sluntrer unna. Jeg synes det er utrolig viktig at vi jobber mye. Trond kan noen ganger sukke over det.
Men ikke bare er hun drevet av ansvarsfølelse; hun elsker også å jobbe.
– Hvis jeg virkelig er fri til å gjøre akkurat hva jeg vil, da jobber jeg, også om kveldene. Det å kunne dra på skriveopphold for eksempel og jobbe hele tiden, det elsker jeg, ler hun litt selvironisk.
Men på fritiden er det likevel familien som har førstepri. Gjengen på fire liker godt å se filmer og serier sammen. Og så er hun helt avhengig av å ha en god bok for hånden; romaner og krim, ikke faglitteratur.
Headhuntet
I fjor ble hun headhuntet til en ekspertgruppe hvor oppdraget var å gi regjeringen anbefalinger om hvordan Norge kan gjennomføre trygge, demokratiske valg også i framtida. I en intens periode jobbet hun sammen med eksperter på ulike fagfelt, og opplevde oppdraget som artig og givende. De kartla erfaringer og utfordringer omkring valg i flere titalls land.
Ekspertgruppen konkluderte blant annet med at Norge er godt stilt; vi har et sterkt demokrati, høy tillit, høy kompetanse, vi har gode redaktørstyrte medier og god bredde i tilgangen på informasjon.
– Men vi ser også at KI kan bidra til en forsterking av trusler som fordekte påvirkningskampanjer og cyberoperasjoner. Dette har potensielt konsekvenser ved valg, sa forsker Niels Nagelhus Schia da rapporten ble lagt fram. Han ledet ekspertgruppen.
Motpol til fake news
Dette er noen av anbefalingene i rapporten «Kunstig intelligens og demokratiske valg – internasjonale erfaringer og nasjonale anbefalinger»:
- En aktiv mediepolitikk som opprettholder frie, sterke og mang foldige redaktørstyrte medier.
- Bygge kildebevissthet og fremme kritisk medie-, teknologi- og KI-forståelse.
- Mer forskning og samarbeid mellom myndigheter, forskere, sivilsamfunn og teknologiselskaper.
Priser, meritter og offentlig engasjement til tross, virker Heidrun Åm overrasket over at andre legger merke til henne. Hvorfor jeg, tenkte hun, da hun ble forespurt om å være med i valgekspertgruppen.
Men det skulle raskt vise seg at forskningsfeltet hennes – teknologi og makt – var viktig, ved siden av de andre gruppemedlemmenes kompetanse på demokratiske valg. Også valg og demokrati påvirkes av teknologiens makt og muligheter.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Ingen blir senior uten først å være junior
