Bruker rekordmange datakilder for å nå klimamål

Bærum kommune får hjelp av Telenor og Webstep med å lage et «klimadashbord» som skal gjøre det lettere å ta kunnskapsbaserte klimabeslutninger.

Klimadashbordet skal hjelpe Bærum kommune med å gjøre Fornebu til et nullutslippsområde. På bildet ser man Technopolis/IT Fornebu.
Klimadashbordet skal hjelpe Bærum kommune med å gjøre Fornebu til et nullutslippsområde. På bildet ser man Technopolis/IT Fornebu. (Foto: Technopolis)

Bærum kommune får hjelp av Telenor og Webstep med å lage et «klimadashbord» som skal gjøre det lettere å ta kunnskapsbaserte klimabeslutninger.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Etter at Telenor og Webstep i fjor høst inngikk et strategisk samarbeid (for abonnenter) for å utvikle digitaliserings- og IOT-løsninger, begynner deres første samarbeid nå å se dagens lys – i form av et sommerprosjekt sammen med Bærum kommune. 

Som et ledd i Bærum kommunes mål om å gjøre Fornebu til et nullutslippsområde innen 2027, skal de to selskapene bidra med å utvikle et «klimadashbord» for å overvåke og etterhvert forutse hva som påvirker klimaet i området.

Rekordmange datakilder

Ivar Sorknes i Telenor og Ken Roar Riis i Webstep tar hverandre i hånden og smiler til kamera.
Ivar Sorknes i Telenor og Ken Roar Riis i Webstep annonserte det strategiske samarbeidet mellom de to selskapene i fjor høst. Foto: Otto Backer Solberg

Klimadashbordet skal bygge på blant annet sensordata fra Telenors egne luft- og støysensorer, Nilus (Norsk institutt for luftforskning) luftkvalitetsmålere, energidata og vann- og avløpsdata, i tillegg til åpne værdata og data fra Statistisk sentralbyrå.

Det skal også inkludere trafikkdata, blant annet Telenors egne «folkeflyt»-data (Mobility Analytics), som viser bevegelse i befolkningen basert på signaler fra basestasjonene, i tillegg til åpne data fra Statens Vegvesen, data for kollektivtrafikk, bompasseringer, bruk av delebil, sykkeltellere, og data fra bysykler og elsparkesykler.

Ifølge samarbeidspartnerne er det første gang så mange forskjellige datakilder samles og sammenstilles på en og samme plattform, og første gang en kommune samler inn så mye data i det hele tatt.

Kan automatisere og predikere

Ken Roar Riis. Portrettfoto.
Ken Roar Riis er direktør for Webstep Solutions, og leder selskapets samarbeid med Telenor. Foto: Webstep

Det er Webstep som står for utviklingen av selve dashbordet. Men der mange kanskje samler inn data bare fordi «big data» er i vinden, understreker direktør for løsninger i Webstep, Ken Roar Riis, at de har en klar plan om hvordan dataene faktisk skal brukes.

– Det enkleste man kan gjøre er å samle åpne APIer og sette på litt fin grafikk og søyler, og så har du liksom løst masse problemer, sier han. 

Han er klar på at dashbordet ikke er et visualiseringsprodukt, men en analyseplattform.

– Det vi skal gjøre nå krever dyp kompetanse om å lage analyseløsninger, og det krever kompetanse om FDV-systemer (forvaltning, drift og vedlikehold) og andre fagsystemer som gjør at ting jobber sammen i et fellesskap.

Ifølge Riis er målet at plattformen i første omgang kan hjelpe til med å automatisere noen prosesser. For eksempel at dataene fanger opp at det er blitt et hull i veien, slik at systemet automatisk kan varsle og opprette en arbeidsordre til kommunens tekniske etat om å utbedre, eller at trafikkdataene viser at det har skjedd en kollisjon, og dermed varsler innbyggerne som pleier å kjøre den veien på det tidspunktet om å heller ta en annen vei. 

– På sikt kan man kanskje også klare å forutse hva som kan eller er i ferd med å skje, mener Riis.

Les også

Vil se korrelasjoner

Skjermbilder fra Webstep viser hvordan noe av klimadashbordet ser ut og fungerer – dog med bare noen av datakildene som skal inkluderes.  Skjermbilde: Webstep

Inn i samarbeidet bidrar altså Telenor med sine «folkeflyt»-data, i tillegg til egne sensorer hvor dataene integreres inn i dashbordet via IOT-plattformen Telenor MIC (Managed IOT Cloud).

Telenor-sensorene plasseres ut i disse dager, på trafikklys, stolper og bygninger. De skal måle syv forskjellige parametre, blant annet støy, støv og CO2, og sender data til MIC ved hjelp av NB-IOT (Narrowband Internet of Things) over 4G-nettet. 

– Aller helst vil vi få til å se på korrelasjoner, forteller rådgiver for forretningsutvikling i Telenor, Ivar Sorknes.

For eksempel peker han på muligheten for å se helt konkret hvordan det påvirker mengden støy, støv og eksos når man gradvis går mer og mer over til elbiler og elbusser, eller hvordan vindstyrke og temperatur påvirker luftkvaliteten. 

Sorknes mener at noe av det mest spennende i prosjektet er muligheten for prediksjon. 

– Hvis man kan se at hvis enkelte data er sånn og sånn, og værmeldingen sier det og det, så vil kanskje indikatoren for luftforurensing gå fra gult til rødt. Og da kan Bærum kommune i forkant vite at de bør sette inn noen tiltak, sier han.

Et aktivt styringsverktøy

Hele ideen med klimadashbordet startet som et prosjekt for sommerstudenter i et samarbeid mellom Accenture, Telenor og Bærum kommune/Smartcity Bærum i 2018 og 2019. I år har koronasituasjonen satt en stopper for sommerstudentene, men ikke for klimadashbordet. 

Smartcity Bærum var nemlig så engasjert i ideen at de satte Telenor og Webstep igang med å følge opp arbeidet og starte utviklingen av det faktiske dashbordet.

Unni Larsen. Portrettfoto.
Unni Larsen er sikker på at Bærum kommune vil ha stor nytte av klimadashbordet i prosesser og beslutninger. Foto: Studio E - Fotograf Elena Garm

Unni Larsen er daglig leder i Smartcity Bærum, et strategisk samarbeid mellom kommunen, næringsliv og akademia, som hittil holder i tømmene på prosjektet. Hun er sikker på at klimadashbordet vil kunne bli et styringsverktøy som kan bli brukt aktivt av kommunen. 

– Bare ved å i første omgang kunne se sammenhengen mellom dataene kan vi gjøre kunnskapsbaserte beslutninger basert på faktiske tall.

– For eksempel kan vi ved å ha antall biler, syklister og kollektivreisende på Fornebu, måle effekten av kampanjer eller andre tiltak for å øke andelen syklister og kollektivreisende, sier Larsen.

Hun mener det dessuten kan bli et viktig verktøy for planavdelingen og kommunale byutviklingsprosjekter. På sikt håper hun at de også kan få inn blant annet data om bruk og produksjon av solenergi og fjernvarme og annen energidata.

– Jeg tror dette sommerprosjektet vil demonstrere et helhetlig og nyttig verktøy for å bidra til målet om å gjøre Fornebu til et nullutslippsområde, og at det vil bli brukt aktivt i beslutninger, sier hun. 

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen