Claude Shannon var professor ved Massachusetts Institute of Technology og arbeidet i mange år ved Bell Labs. Som student ved MIT på slutten av 1930-tallet ble han trukket inn i arbeidet med å bruke intelligent mekanikk til å analysere prosesser som kan beskrives ved hjelp av differensiallikninger. Da fikk han to lysende ideer. Den ene var å erstatte mekanikken med elektriske kretser bygget opp av releer. Den andre var å legge merke til at releer kan beskrives logisk ved hjelp av boolsk algebra. I 1938 samlet han disse ideene i den banebrytende avhandlingen "A Symbolic Analysis of Relay and Switching Circuits".
Under Andre verdenskrig arbeidet Shannon videre med symbolsk representasjon av informasjon, og bidro til utviklingen av kryptografi.
I 1948 slo Shannon igjen til med en banebrytende avhandling, "A Mathematical Theory of Communication", der han la grunnlaget for det som i dag er kjent som informasjonsteori. Shannon viste hvordan informasjon både kan representeres og måles som binære tall eller "bit" for "binary digit". I dag kan vi nikke anerkjennende til denne teorien hver gang vi lytter til en CD, samtaler over GSM, lagrer et dokument på PC-en eller kopler oss opp mot Internett.
Året etter kom avhandlingen "Communication Theory of Secrecy Systems" som hevet kryptografi fra kunst til vitenskap.
Blant mange andre bidrag fra denne særs framsynte mannen kan nevnes arbeid innen kunstig intelligens. Shannon var for eksempel tidlig ute med å beskrive hvordan man kunne få en datamaskin til å spille sjakk, og han bygget en relestyrt mekanisk mus som på egen hånd var i stand til å lære seg veien gjennom en labyrint.
Livsinnstillingen hans var uhøytidelig. De som arbeidet sammen med ham ved Bell Labs minnes gjerne hvordan han om kveldene fartet gjennom korridorene, sjonglerende på en enhjuls sykkel.
Shannon trakk seg tilbake i 1978. Alderdommen hans var preget av Alzheimers sykdom som han til slutt døde av. Han etterlater enke og to barn.
