IT-pioner, lærer, matematiker og historiker. I mesteparten av karrieren var Jean Sammet ansatt i IBM. Bildet er tatt i anledning en forelesning ved University of Maryland i 1979.
IT-pioner, lærer, matematiker og historiker. I mesteparten av karrieren var Jean Sammet ansatt i IBM. Bildet er tatt i anledning en forelesning ved University of Maryland i 1979. (Bilde: Computer History Museum)

Cobol-skaper er død 89 år gammel

Hun var med å skape flere programmeringsspråk, og er en av datahistoriens fremste kvinner.

En av datahistoriens viktige pionerer er død, 89 år gammel. Jean E. Sammet sto bak flere programmeringsspråk, blant annet som medlem av komiteen som utviklet programmeringsspråket Cobol i årene 1958 til 1961.

Mer enn et halvt århundre senere er Cobol fortsatt svært utbredt, særlig innen finansbransjen. Det skal være 220 milliarder kodelinjer med Cobol fortsatt i bruk, hvis vi skal tro estimater gjengitt av nyhetsbyrået Reuters.

Sammet gikk bort etter et kort tids sykeleie ved et sykehus i den amerikanske delstaten Maryland. Hun etterlater seg ingen nær familie, skriver New York Times.

Foto: Computer History Museum

Allerede i svært ung alder fattet hun interesse for matematikk, og det var som utdannet matematiker at hun senere kom i kontakt med datamaskinen.

Sammet var også historiker og dokumenterte samtidens programmeringsspråk med boka Programmering Languages: History and Fundamentals i 1969. Boka på nærmere 800 sider har vært beskrevet som et standardverk og en umiddelbar klassiker.

Etter å ha vært med å utforme og designe Cobol begynte hun i IBM i 1961. Der ledet hun utviklingen av flere programmeringsspråk, som Formac og Ada. Sistnevnt er oppkalt etter grevinne Augusta Ada Lovelace – anerkjent som verdens første programmerer.

Sitt første møte med en datamaskin skjedde allerede i 1949, mens hun tok masterstudier i matematikk ved University of Illinois. Først var hun ikke særlig imponert, skriver New York Times som siterer fra et intervju med henne i 2000.

– Jeg så på en datamaskin som et vulgært stykke maskinvare som jeg ikke ønsket å ha noe med å gjøre.

Dette var lenge før datavitenskap vokste fram som eget akademisk fag. Aversjon mot datamaskinen var ikke uvanlig blant matematikere den gangen.

Men da hun senere fikk prøve kalkuleringer på en hullkortmaskin ble skepsisen snudd til ekte entusiasme.

– Til min store forbauselse så viste det seg at jeg elsket det, sa Jean Sammet i intervjuet.

Hun ble gjennom årene tildelt en rekke priser og æresbevisninger, blant annet Augusta Ada Lovelace Award, IBM Outstanding Contribution Award og ACM Fellow.

Sammet var også den første kvinnelige presidenten i Association for Computing Machinery (ACM). Karrieren hos IBM strakk seg over nesten tre tiår, inntil hun gikk av med pensjon i 1988.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen