Datatilsynet om ny e-lov: Dette er fremdeles masse­overvåking

Datatilsynet slaktet det opprinnelige forslaget til ny etterretningslov i høringsrunden. Lite ser ut til å være endret i nytt forslag, mener tilsynet.

Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon er svært skeptisk til forslaget til ny e-lov. Arkivfoto.
Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon er svært skeptisk til forslaget til ny e-lov. Arkivfoto. (Bilde: Marius Jørgenrud)

Datatilsynet slaktet det opprinnelige forslaget til ny etterretningslov i høringsrunden. Lite ser ut til å være endret i nytt forslag, mener tilsynet.

Fakta om forslag til ny e-lov

Regjeringen la onsdag fram forslag til ny etterretningstjenestelov. Venstre har tatt dissens på deler av lovforslaget

* Den nye loven er ment å avløse dagens lov fra 1998.

* Det mest kontroversielle forslaget er å gi Etterretningstjenesten rett til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen – i praksis det meste av nordmenns nettbruk.

* Informasjonen som lagres, vil være såkalte metadata som informasjon som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse

* Dette skal lagres i 18 måneder med formål om at E-tjenesten skal kunne søke i informasjonen.

* Venstre har tatt dissens i regjering på denne delen av lovforslaget som partiet mener er et for stort inngrep i personvernet.

* For å få lov til å gjøre søk i metadataene må E-tjenesten komme med en begrunnet begjæring og få tillatelse fra Oslo tingrett. Det vil bli opprettet en særskilt advokat i hver sak.

* E-tjenesten kan også be om få se innholdet i dataene. Hvis de får medhold av Oslo tingrett, kan de kun få se innhold i sanntid, ikke tidligere kommunikasjon.

* EOS-utvalget, som kontrollerer de hemmelige tjenestene, vil bli gitt mulighet til å begjære Oslo tingrett at en pågående innhenting skal stanses.

* Teleoperatørene vil bli pålagt å speile all elektronisk trafikk inn- og ut av Norge, slik at E-tjenesten kan søke om innsyn ved behov.

* Informasjonen skal som hovedregel kun brukes til utenlandsetterretning. Kommer tjenesten over informasjon om lovbrudd i Norge, skal dette slettes og ikke varsles til norsk politi, bortsett fra ved nødrettslige tilfeller der det handler om avverging av alvorlige trusler mot liv, helse og frihet.

* Lovforslaget bygger på departementets høringsnotat av 12. november 2018. Det opprinnelige forslaget fikk hard medfart fra en rekke instanser, blant annet Datatilsynet som mente det forslaget kunne stride mot menneskerettighetene og innebære masseovervåking.

* Lovforslaget skal nå behandles av Stortinget.

(Kilde: Forsvarsdepartementet, proposisjonen Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven). Prop. 80 L (2019-2020).

Datatilsynet var en blant flere svært kritiske høringsinstanser da forslag til ny lov for etterretningstjenesten ble sendt på høring i 2018.

Tilsynet var særlig skeptisk til forslaget om lagring av metadata av all nettrafikk som krysser grensen og mente det innebar masseovervåking av nordmenn, og at det kunne stride mot menneskerettighetene.

Da forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) presenterte endelig lovforslag onsdag, sa han at regjeringen har lyttet til kritikken og gjort flere begrensninger på E-tjenestens bruk av metadataene.

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, mener derimot lite ser ut til å være endret.

– Med forbehold om at vi ikke har rukket å lese hele forslaget grundig, er det fremdeles relativt likt som sist. Vi synes fremdeles formuleringene i loven er vage og uklare på hvem og hva som skal omfattes av dette, og hva loven betyr for vanlige norske borgere. Det er viktig med et så presist lovverk som mulig siden dette skal praktiseres hemmelig, sier Thon til NTB.

– Vi står fast ved at dette innebærer masseovervåking av nordmenn, understreker han.

Uenige om masseovervåking

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen uttalte til NTB onsdag at han er uenig i at det dreier seg om masseovervåking.

– Dette er masselagring av metadata, ikke masseovervåking. E-tjenesten må også gå til Oslo tingrett med en begrunnet begjæring for å kunne gjøre søk i dataene, sa Bakke-Jensen

Thon påpeker at inngrepet i personvernet og den enkeltes privatliv oppstår når data samles inn, ikke når det brukes.

– Regjeringen er helt åpne på at det vil bli samlet inn masse data om veldig mange norske borgere, og de aller fleste av dem vil være helt uskyldige. Da mener vi det kan forsvares å bruke et slikt begrep som masseovervåking, sier Thon.

Les også

– Kan avsløre intime opplysninger

Metadataene som vil bli samlet inn, dreier seg blant annet om navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse, men ikke innhold i meldinger som blir sendt.

– Metadata kan avsløre intime detaljer om en persons liv, særlig når det analyseres på en systematisk måte, sier Thon.

– Det vil vise hvem man har sendt meldinger til og når man har sendt dem. Har man for eksempel kommunisert med en krisetelefon for selvmordsforebygging eller for voldtektsofre, så vil metadatene også kunne gi indikasjon på innholdet, påpeker han.

Han sier tilsynet må lese det nye lovforslaget nøyere før de kan vurdere om hvorvidt de mener det fortsatt bryter med menneskerettighetene.

– Hva vil et menneskerettighetsbrudd innebære i denne sammenhengen?

– Det gjelder den grunnlovsfestede retten til privatliv, og det handler rett og slett om at man skal kunne leve et liv uten at myndigheten vet hva man gjør, hvor man gjør det og hvorfor man gjør det, sier Thon.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen