Regjeringen vil endre etterretningsloven slik at metadata fra all digital trafikk som krysser grensen, blir lagret av E-tjenesten. Dette dreier seg blant annet om navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse.
– Metadata kan avsløre intime detaljer om en persons liv, særlig når det analyseres på en systematisk måte, slår Datatilsynet fast.
I sitt høringssvar om lovforslaget gir tilsynet et klart råd om at regjeringen må droppe det såkalte digitale grenseforsvaret.
– Konklusjonen i vår høringsuttalelse er at innsamlingen av informasjon og overvåkingen av nordmenns kommunikasjon blir så omfattende at forslaget ikke bør gjennomføres. Det er et for stort inngrep i retten til privatliv, samtidig som det vil rokke ved vårt demokratiske fundament, sier direktør Bjørn Erik Thon.
Selv om Etterretningstjenestens arbeid er rettet mot utenlandske trusler, vil tiltaket ramme de fleste brukere av telefoni og internett i Norge, ifølge tilsynet.
– En konsekvens av overvåking er at det har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Overvåking vil for de fleste gi en følelse av ubehag og innebærer at folk sensurerer seg selv eller unnlater å kommunisere. Jeg synes farene ved dette undervurderes, sier Thon.
Etter Datatilsynets syn kan lovforslaget være i strid med menneskerettighetene.
- Vi besøkte laben til det nye nasjonale cyberkrimsenteret: Slik er politiets nye spydspiss i kampen mot digital kriminalitet (Ekstra)