Kodetimen er et landsdekkende arrangement der frivillige ildsjeler og lærere hvert år gir barn og unge elever én time med helt grunnleggende innføring i programmering.
Årets kampanje er i uke 49, altså om snaut to uker. Da er målet intet mindre enn at 200.000 norske barn og skolelever skal få prøve seg.
I skrivende stund er drøyt 64.000 elever fra 785 skoler påmeldt til den store teknologidugnaden. Påmeldingene strømmer inn, men med to uker igjen begynner det å haste litt for målet.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1137,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
– Vi er en stor gjeng med IT-nerder som når ut til mye av den samme omgangskretsen. Nå trenger vi hjelp til å få budskapet ut også til alle andre, sier koordinator og prosjektleder Line Moseng til digi.no.
Kodetimen er basert på et internasjonalt initiativ startet av Code.org i USA. En hel del norske ildsjeler har bidratt med å lage oppgaver, oversette til norsk og lage veiledninger, slik at lærere og skoler tilbys et ferdig undervisningsopplegg.
![Minecraft er et svært populært spill, og er ett av flere verktøy som kan brukes i undervisningsopplegget med blokkbasert programmering. <i>Foto: Marius Jørgenrud</i>](https://images.gfx.no/290x/2214/2214769/Line%2520Moseng%2520IMG_1206.jpg)
Tilbudet kan tilpasses både alder og kompetansenivå. Deltakerne kan lære alt fra helt enkle kommandoer til mer avanserte ting, enten på datamaskin eller papir.
– Vi har oppgaver som er «unplugged» også, for klasserom uten mulighet for pc-er. Da går det i programmering med kort eller muntlige kommandoer. For de aller minste er det også oppgaver som ikke krever leseferdigheter, sier Moseng.
Erfaringen er at dette er en morsom måte å lære på. Fokuset er på grunnskolen, men det er ingen ting i veien for at også barnehager eller videregående skoler deltar.
Behov for flere bidragsytere
Nå etterlyser de flere bidragsytere både til gjennomføring av selve dagen og arbeid med oversettelse.
– Vi oppfordrer bedrifter til å gi sine ansatte fri en hel eller halv arbeidsdag for å bidra i klasserommene. Spesielt lærerne som ikke har gjort dette før synes det gir en trygghet, sier Moseng.
- Vi besøkte en kodetime: Slik gikk det da IT-bransjen tok over klassen
Det er utviklet en lang rekke oppgaver som er tilpasset ulike kompetansenivåer og alderstrinn, men mye av undervisningsmateriellet er nytt eller endret siden i fjor. Derfor trenger Kodetimen mer bistand til å oversette.
– Det renner inn med folk som ønsker å bidra, men det er en frivillig og litt ensom jobb, der man sitter hjemme foran hver sin skjerm. Dette blir en oppgave som kommer til å pågå også fram mot neste år. Nå blir det litt brannslukking for å rekke å oversette det aller viktigste som elevene skal igjennom, og så vil informasjonsskriv rettet mot lærere enn så lenge være på engelsk, sier hun.
Virksomheter som har mulighet for å låne ut pc-er til skoler som eventuelt skulle mangle utstyr er også kjærkommen hjelp.
– Foreldre bør ta kontakt med barnas skoler og sjekke seg om de har hørt om Kodetimen, og om de trenger hjelp for å gjennomføre. Vi har ferdige informasjonsskriv på nettsidene våre som kan brukes.
Verdens største digitale dugnad
Initiativtakerne med grasrotbevegelsen Lær Kidsa Koding i spissen har klart å doble antall deltakere hvert år siden starten i 2013. Det toppet seg i fjor med over hundre tusen deltakere.
![Innovasjon Norge](https://images.gfx.no/80x/2828/2828923/df17d6fe-c2a4-45b1-ada6-7cd31fc3c531.png)
![Derfor har norske bedrifter et unikt forsprang i India nå](https://images.gfx.no/1000x333/2846/2846314/image.png)
– Kodetimen er den største digitale dugnaden som skoler og lærere kan være med på både i Norge og resten av verden. Konseptet er enkelt nok, alle barn skal få en skoletime med programmering i løpet av et helt år. Det burde være mulig å gjennomføre, mener Moseng.
Norge henger litt etter
Det ble ikke mindre vind i seilene da innsatsen ble kronet med støtte fra høyeste hold. Regjeringen varslet i sommer at de skal innføre koding i læreplanene allerede fra grunnskolen.
Inntil et eget kodefag er på plass har ikke grasrotbevegelsen tenkt å hvile på vakt.
– Finland og et dusin andre land i Europa har allerede innført programmering som et eget fag i grunnskolen, så vi begynner å henge litt etter. På sikt når det er politisk flertall for å få programmering inn i skolene må vi også få økt kompetansen til lærerne, sier koordinator Line Moseng.