Line Moseng er koordinator og prosjektleder for Kodetimen, et arbeid hun deler med Øystein Gulbrandsen. De er blant en håndfull entusiaster som legger ned et stort frivillig arbeid for å lære bort programmering til neste generasjon. Parallelt jobber hun som utvikler i oppstartsselskapet Vibbio.
Line Moseng er koordinator og prosjektleder for Kodetimen, et arbeid hun deler med Øystein Gulbrandsen. De er blant en håndfull entusiaster som legger ned et stort frivillig arbeid for å lære bort programmering til neste generasjon. Parallelt jobber hun som utvikler i oppstartsselskapet Vibbio. (Bilde: Marius Jørgenrud)

Kodetimen 2017

De klarte å vekke politikerne, men nå trengs hjelp for å gi 200.000 elever en innføring i programmering

Kodetimen er et landsdekkende arrangement der frivillige ildsjeler og lærere hvert år gir barn og unge elever én time med helt grunnleggende innføring i programmering.

Årets kampanje er i uke 49, altså om snaut to uker. Da er målet intet mindre enn at 200.000 norske barn og skolelever skal få prøve seg.

I skrivende stund er drøyt 64.000 elever fra 785 skoler påmeldt til den store teknologidugnaden. Påmeldingene strømmer inn, men med to uker igjen begynner det å haste litt for målet.

– Vi er en stor gjeng med IT-nerder som når ut til mye av den samme omgangskretsen. Nå trenger vi hjelp til å få budskapet ut også til alle andre, sier koordinator og prosjektleder Line Moseng til digi.no.

Kodetimen er basert på et internasjonalt initiativ startet av Code.org i USA. En hel del norske ildsjeler har bidratt med å lage oppgaver, oversette til norsk og lage veiledninger, slik at lærere og skoler tilbys et ferdig undervisningsopplegg.

Minecraft er et svært populært spill, og er ett av flere verktøy som kan brukes i undervisningsopplegget med blokkbasert programmering. 
Minecraft er et svært populært spill, og er ett av flere verktøy som kan brukes i undervisningsopplegget med blokkbasert programmering.  Foto: Marius Jørgenrud

Tilbudet kan tilpasses både alder og kompetansenivå. Deltakerne kan lære alt fra helt enkle kommandoer til mer avanserte ting, enten på datamaskin eller papir.

– Vi har oppgaver som er «unplugged» også, for klasserom uten mulighet for pc-er. Da går det i programmering med kort eller muntlige kommandoer. For de aller minste er det også oppgaver som ikke krever leseferdigheter, sier Moseng.

Erfaringen er at dette er en morsom måte å lære på. Fokuset er på grunnskolen, men det er ingen ting i veien for at også barnehager eller videregående skoler deltar.

Behov for flere bidragsytere

Nå etterlyser de flere bidragsytere både til gjennomføring av selve dagen og arbeid med oversettelse.

– Vi oppfordrer bedrifter til å gi sine ansatte fri en hel eller halv arbeidsdag for å bidra i klasserommene. Spesielt lærerne som ikke har gjort dette før synes det gir en trygghet, sier Moseng.

Det er utviklet en lang rekke oppgaver som er tilpasset ulike kompetansenivåer og alderstrinn, men mye av undervisningsmateriellet er nytt eller endret siden i fjor. Derfor trenger Kodetimen mer bistand til å oversette.

– Det renner inn med folk som ønsker å bidra, men det er en frivillig og litt ensom jobb, der man sitter hjemme foran hver sin skjerm. Dette blir en oppgave som kommer til å pågå også fram mot neste år. Nå blir det litt brannslukking for å rekke å oversette det aller viktigste som elevene skal igjennom, og så vil informasjonsskriv rettet mot lærere enn så lenge være på engelsk, sier hun.

Virksomheter som har mulighet for å låne ut pc-er til skoler som eventuelt skulle mangle utstyr er også kjærkommen hjelp.

– Foreldre bør ta kontakt med barnas skoler og sjekke seg om de har hørt om Kodetimen, og om de trenger hjelp for å gjennomføre. Vi har ferdige informasjonsskriv på nettsidene våre som kan brukes. 

Verdens største digitale dugnad

Initiativtakerne med grasrotbevegelsen Lær Kidsa Koding i spissen har klart å doble antall deltakere hvert år siden starten i 2013. Det toppet seg i fjor med over hundre tusen deltakere.

– Kodetimen er den største digitale dugnaden som skoler og lærere kan være med på både i Norge og resten av verden. Konseptet er enkelt nok, alle barn skal få en skoletime med programmering i løpet av et helt år. Det burde være mulig å gjennomføre, mener Moseng.

Norge henger litt etter

Det ble ikke mindre vind i seilene da innsatsen ble kronet med støtte fra høyeste hold. Regjeringen varslet i sommer at de skal innføre koding i læreplanene allerede fra grunnskolen.

Inntil et eget kodefag er på plass har ikke grasrotbevegelsen tenkt å hvile på vakt.

– Finland og et dusin andre land i Europa har allerede innført programmering som et eget fag i grunnskolen, så vi begynner å henge litt etter. På sikt når det er politisk flertall for å få programmering inn i skolene må vi også få økt kompetansen til lærerne, sier koordinator Line Moseng.

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)
Til toppen