DEBATT

2022: Året teknologirevolusjonen var i gang

Kunstig intelligens ble tilgjengelig for alle i 2022, skriver KI-eksperten Morten Goodwin i denne kronikken. Han mener at Norge har et særlig potensial innen dette fagfeltet, men ikke satser, og dermed overlater kontrollen over teknologiutviklingen til andre.

Kronikkforfatteren: Morten Goodwin er professor ved Universitetet i Agder, Senter for forskning på kunstig intelligens
Kronikkforfatteren: Morten Goodwin er professor ved Universitetet i Agder, Senter for forskning på kunstig intelligens Foto: Privat
Av Morten Goodwin, professor ved Universitetet i Agder
1. jan. 2023 - 12:00

Vi kunstig intelligens-forskere har lenge fått høre at vi aldri kommer til å klare å skape intelligente dataprogrammer eller roboter. Dersom dataprogrammene vi lager, allikevel skulle vise seg å bli smarte, kommer anvendelsen til å være forbeholdt relativt uviktige aktiviteter som å spille sjakk eller anbefale reklameannonser i sosiale medier. I 2022 endret denne holdningen seg drastisk. Det var året mange forstod at teknologirevolusjonen allerede er godt i gang.

I år ble rekke intelligente dataprogrammer, som vi ofte kaller algoritmer, tilgjengelig for alle. Blant disse var to algoritmene fra Elon Musk initiativet OpenAI: Dalle-2 og ChatGPT. Dalle-2 kan tegne bilder nesten like godt som menneskelig illustratører. Alle med tilgang til internett kan nå i løpet av sekunder få illustrert hva enn de ønsker, alt fra teddybjørner med juleluer til menneskelignende fisker i verdensrommet. Bare den menneskelige fantasien setter begrensningen. Det vitenskapelige magasinet Science hevder at gjennombruddet gjør at vi ikke lenger tenker på kreativitet som noe unikt menneskelig, men en egenskap som også maskiner kan mestre. ChatGPT er algoritmen som kan skrive stiler med ungdomsskoleelever, spytte ut nye vitser eller komme opp med innovative julekakeoppskrifter. En god samtale er ikke lenger noe forbeholdt oss mennesker.

Dette er verktøy som endrer hvordan vi mennesker skriver og tegner, og som kommer til å påvirke oss for resten av livene våre. Disse verktøyene er nesten små revolusjoner i seg selv, men de er langt fra alene. Vi har nylig sett lignende innovasjoner med kunstig intelligens brukt til medisin for automatisk medisinsk diagnostisering, bioteknologi for å forutsi proteinstrukturer, meteorologi for predikere ekstremvær og en rekke andre fagfelt. Disse forskningsfremskrittene er ikke like allment tilgjengelige som algoritmene som skriver og tegner, men like fullt gjennombrudd. 

Opprør mot kunstig intelligens

I de seneste årene har kunstig intelligens-fremskrittene nærmest kommet på samlebånd. De fleste forskere skryter av sitt eget fagfelt, og da blir det naturlig nok vanskelig for de aller fleste å skille overdrevent skryt fra virkelige nyoppdagelser. Det endrer seg da folk fikk tilgang til å teste algoritmene selv. Da teknologigigantene i 2022 åpnet opp for at alle på internett kunne leke med algoritmene, fikk det mange til å måpe av beundring, og andre til å skjelve og gjøre opprør.

Sammensmelting av biologi og datateknologi kan gi spennende resultater, men det er ennå en lang vei å gå.
Les også

Nå kommer «biologiske» datamaskiner som kan gjøre kunstig intelligens mye mer avansert

Illustratørene og kunstnerne i Artstation gjorde motstand mot kunstig intelligens blant annet ved «NO AI»-merkelapper på bildene sine. I tillegg til kopibeskyttelsen, er de redde for at kunstig intelligens skal ta over illustratørenes arbeidsoppgaver. Landslaget for norskundervisning frykter at elevene «i stadig større grad benytter seg av åpent tilgjengelig kunstig intelligens i egne skriftlige arbeider» 

Kontroll kan komme med norsk satsning

Det urovekkende er ikke at ny teknologi gjør oppgaver vi trodde var forbeholdt oss mennesker, men at vi mister kontrollen når teknologiutviklingen skjer helt uten vår påvirkning. Kunstig intelligens-utviklingen drives i all hovedsak av amerikanske teknologigiganter. De samler data om oss, og leverer tjenester i alt fra skole- til helsevesenet. En stor norsk satsning kan være en motvekt.

Det skjer mye kunstig intelligens-forskning i Norge, men det kunne skjedd mye, mye mer. Norge har et særlig potensial for teknologiutvikling. Kunstig intelligens er dataprogrammer som ofte trenes med store mengder data, og det er knapt noe annet land som har så mye høykvalitets data innsamlet og vedlikeholdt ofte av offentlige etater, for eksempel innen helse. Norge har også en unik tilgang på grønn energi, som trengs for å trene opp algoritmene, i tillegg til sterke fagmiljøer. Hvorfor skjer ikke utviklingen i Norge?

Svaret er at det er ikke lagt til rette for slike store prosjekter. Til tross for et vell av norske data, er de vanskelig tilgjengelig for både forskere og bedrifter. Dataene teknologigigantene samler om oss, kan norske forskere bare sikle etter. Det finnes heller ikke noe stort norsk datasenter tilgjengelig for forskere og næringsliv, eller noen gigantisk datamaskin for å trene algoritmene, tilsvarende det Google-forskere har tilgang til.

Teknologien er kommet for å bli

2022 var året de fleste forstod hva slags teknologisk revolusjon som skjer foran øynene våre. Utviklingen kan sammenlignes med inntoget av datamaskiner hjemme og internett på kontoret, som snudde opp ned på veldig mange oppgaver både hjemme og på jobb. Nå er det i ferd med å skje igjen, og denne gangen med kunstig intelligens.

Det går ikke å u-oppfinne teknologi, og det nytter heller ikke å lukke øynene og håpe at dataprogrammene forsvinner. Vi bør heller forsøke å få kontroll over teknologien ved å være med på teknologikappløpet som allerede er godt i gang.

Digitaliseringsminister Karianne Tung, stortingsrepresentant Nikolai Astrup, Gry Hasselbalch, VG-sjefredaktør Gard Steiro og professor Petter Bae Brandtzæg.
Les også

Forsker slår alarm: – Internett vil bli en søppelplass

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.