IT-BRANSJEN

50 års datahistorie: Vi har fått være med på en utvikling uten sidestykke

Institutt for datateknologi og informatikk fyller 50 år samtidig som det er 60 år siden datamaskinen GIER kom til NTNU. Siden da har datamaskinene endret verden. Hva blir det neste?

GIER så mer ut som et klesskap enn en datamaskin, men representerte en teknologisk revolusjon. Olav Blindheim Brusdal hadde ansvaret for å holde GIER i kjørbar stand.
GIER så mer ut som et klesskap enn en datamaskin, men representerte en teknologisk revolusjon. Olav Blindheim Brusdal hadde ansvaret for å holde GIER i kjørbar stand. Foto: NTNU

Vi har levd like lenge som datautviklingen i Norge, og til sammen har vi mer enn 50 års ansiennitet ved Institutt for datateknologi og informatikk (ID) på NTNU. Det betyr at vi har fått være med på en utvikling uten sidestykke. 

Det kommer en datamaskin fra København til Gløshaugen i 1962. Hva er dette? Hvilke muligheter ligger i maskinen, og kan fagmiljøene her bidra til å lære bort hvordan dette nye verktøyet kan brukes?

Det handlet i utgangspunktet om å regne. Om å kunne gjøre større og mer presise matematiske beregninger, fortere. Siden da har utviklingen tatt mange og lange sjumilssteg.

Fra å  samle inn data til å holde styr på dataene, dele data og skape noe nytt.

I løpet av disse årene har vi gått fra å forsøke å forstå hva en datamaskin er og hva den kan gjøre til en nesten fullstendig digitalisering av samfunnet. IDI har gått fra å være en håndfull nysgjerrige entusiaster til å bli Norges ledende utdannings- og forskningsmiljø på dette området. Vi driver med undervisning i basisfag til mange andre fagmiljøer samtidig som vi har utviklet flere og flere egne datafag i takt med utviklingen rundt oss.

Vi har også blitt mer mangfoldige gjennom at vi har slått oss sammen med fagmiljøer på AVH og seinere på Kalvskinnet og på Gjøvik.

De heldigitale studentene

Nå starter Generasjon Z på våre studier. Dette er ungdommer som alltid har vært digitale, som er født med en mobiltelefon i hånda og en datamaskin i fanget. Ungdommer som møtes oftere i den digitale verden enn i den analoge, som har sin egen avatar og som kanskje vurderer digital detox.  (Eller det gjør de neppe, det vel snarere «gamliser» i 50- og 60-årene som lanserer slike tanker).

Heri Ramampiaro (t.v.) og Roger Midtstraum.
Heri Ramampiaro (t.v.) og Roger Midtstraum på NTNU feirer datateknologiens utvikling og kikker i spåkula. Foto: Privat

Rundt bordene på IDIs jubileumsfeiring sitter flere av oss som husker den gang mobiltelefonen trengte en egen trillebår – eller da almanakken ble erstattet av en Palm Pilot, der vi kunne skrible inn viktige avtaler med en digital penn.

Det er mye å minnes og mimre over på reisen fra leketøy til redskap. Raskere og raskere, mer og mer, flere og flere dingser, muligheter og innovative løsninger.

Veldig morsomt

Hvordan var hverdagene før Google? Søkemotorer er av de innovasjonene som har sitt utspring fra IDI. Det samme har løsninger for spillteknologien. Sant å si er det umulig å skulle si noe kjapt om den enorme datateknologiske utviklingen vi som samfunn og enkeltmennesker har blitt utsatt for eller fått være med på å utvikle. Men det vi kan slå fast: Det har vært veldig morsomt å få være med på å legge premissene for denne utviklingen.

Det å kunne dele store mengder data gir oss enorme muligheter. Kunstig intelligens prosesserer og finner mønstre som vi har svært god nytte av på nær sagt alle samfunnsområder. Det handler om å oppdage sykdommer, utvikle vaksiner, avdekke svindel, styre trafikk eller forutse utviklingstrekk i samfunnet. Vi har også i år feiret et annet jubileum, nemlig femårsjubilet til Norwegian Open AI Lab – eller AI-labben, som vi liker å kalle den.

Her har fagmiljøene våre bidratt til teknologi som blant annet kan finne ut om babyen har cerebral parese veldig tidlig i livsløpet eller gi personlig aktivitetsveiledning som en del av eller erstatning for behandling av ryggsmerter.

Les også

Ulik erfaring er verdifullt

Data har tradisjonelt vært en guttegreie. Stereotypen av en gamer er en ung gutt med gutterommet fullt av teknisk utstyr. Fremdeles er det slik at gutter bruker lengre tid på dataspill enn jenter, men også jentene har inntatt spillverdenen.

Jentene har også inntatt lesesalene og datalaboratoriene på NTNU i stadig økende grad. Det er helt avgjørende at vi har studenter og forskere med varierte livserfaringer på IDI. Bare slik kan vi sikre at teknologien ikke diskriminerer. Det er nok av eksempler på det motsatte, som at bilprodusenten ikke har tatt hensyn til gravide mager, at treningsappen ikke tar høyde for menstruasjonssyklusen eller at ansiktsgjenkjenningsteknologien gir best treff for hvite menn.

Vi har jobbet målrettet, i alle fall i halvparten av IDIs levetid, for å få flere jenter på studiene. Jenter og data har blitt til jenteprosjektet ADA, en målrettet satsing for å få flere jenter til å velge teknologifag og ikke minst til å trives mens de er her.

Grønn IT

Bærekraft er mer enn grønnvasking hos oss. Vi jobber målrettet for at våre fag skal bli en del av løsningen og ikke en del av problemet. Den digitale verden står i dag for nesten 15 prosent av det globale miljøfotavtrykket, og dette tallet øker.

Vi er ett av de to instituttene som har en egen nestleder for bærekraft. Vi har flere forskningsprosjekter gående for å utvikle grønn IT. Det mest fremtredende her er IDIs senter for fremragende IT-utdanning, SFU Excited, som har som hovedmål å innlemme bærekraft i all utdanning ved IDI. I tillegg har Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikks (IE) senter for bærekraftig IKT – eller Cesict – utspring fra IDI. Cesict har som visjon «kunnskap for utvikling og videreutvikling av bærekraftige IKT-løsninger for bærekraft». Når mer og mer av livet vårt blir digitalisert, må vi gjøre det vi kan for at energi- og ressursregnskapet går i pluss.

Vi er jo to godt voksne gutter som fremdeles er godt over gjennomsnittet opptatt av dingser og duppeditter. Vi er jubilerende teknologioptimister. Samtidig ser vi at den teknologien vi har vært med på å utvikle og forske på, også gir muligheter som ikke bare er gode. Dette er kraftfulle verktøy, som både kan brukes til godt og vondt. For eksempel legger vi igjen teknologiske spor hvor enn vi ferdes. Gjenkjenning og sporing av enkeltmennesker gir grunnlag for kontroll. Teknologien gir autoritære regimer kraftfulle verktøy for både overvåkning og manipulasjon.

Hva blir det neste sjumilssteget?

Teknologien blir integrert i stadig flere områder. Vi går en heldigital framtid i møte. Samtidig ser vi stadig flere dingser som samhandler og løser oppgaver for oss, uten at vi strengt tatt er klar over det. Overgangen mellom menneske og teknologi kommer til å viskes mer ut. Kanskje kan vi plugge inn ekstrakapasitet til kroppen? Den nye smartklokka vet snart mer om oss enn det vi gjør selv. Vil vi ikke bruke den til å betale med på Rema, kan vi få oss en chip under huden. Vil vi ikke bruke 3D-briller for å gå inn i en virtuell alternativ virkelighet, kan vi ta på oss en liten linse og plutselig befinne oss i et metavers der vi deltar med en avatar av oss selv. 

Kunnskap for en bedre verden er vår ledestjerne. Det handler om å skape digital livskvalitet. Vi skal både mestre og manøvrere i en annerledes virkelighet, både som enkeltpersoner og som samfunn.  De samfunnsmessige konsekvensene av teknologiutviklingen vil nok få en enda større plass i IDIs bevissthet i årene som kommer.

Takk til alle som har lagt ned en formidabel innsats i disse årene. Nå skal vi gratulere hverandre med dagen. Vi skal feire!

Og dersom noen spør hva bursdagsbarna ønsker seg, er svaret: Vi har mange utenlandske studenter som tar doktorgrad hos oss. Nå ønsker vi at flere av våre norske studenter også skal fortsette som forskere her hos oss. I dag er de så etterspurt at næringslivet overbyr hverandre i jakten på de unge kandidatene. Og det blir vanskelig å si nei. Vi trenger så absolutt at den heldigitale Generasjon Z er godt representert som forskere og undervisere på IDI når vi skal gå de neste sjumilsstegene!

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.