Meta kaster nå mindreårige ut fra Facebook i Australia. Dette presenteres som et tiltak for trygghet, men vår erfaring etter over elleve år med sosiale medier for barn og unge, viser at dette ikke adresserer kjernen av problemet.
Vi lanserte Kuddle/Kudos i 2014, et av verdens første barnevennlige sosiale medier. Den ble omtalt internasjonalt, vant priser og ble brukt som eksempel på hvordan trygg digital kommunikasjon kan bygges.
Likevel så vi noe veldig tydelig fra første dag: Barn finner alltid en vei rundt aldersgrenser. Enten gjennom manipulerte fødselsdatoer, foreldres enheter eller ulike metoder for å etterligne identitet.
En teoretisk mekanisme
Da vi videreutviklet plattformen, begrenset geografisk område til bare USA, forsterket vi regelverk, moderasjon og sikkerhetslag. Erfaringene ble de samme. Aldersgrenser er en teoretisk mekanisme som ikke svarer på det som skjer i praksis.
De siste årene har vi jobbet kun med å bygge en endre bedre app, som nå lanseres under navnet Spotlite. På disse årene har vi hatt kontinuerlig moderasjon, millioner av nedlastinger og krav om verifiserte brukere døgnet rundt.
Det har gitt oss et unikt datagrunnlag, og konklusjonen er krystallklar: Aldersgrenser alene skaper ikke trygghet. Aktivt ansvar gjør.
I dag kaster Meta barna ut fra Facebook
God tanke, men dessverre
Diskusjonen om hvorvidt grensen skal være 13, 15 eller 16 år, bommer på hovedpoenget. Det er ikke alderen i seg selv som avgjør risikoen. Det er miljøet.
Det er kvaliteten på moderasjonen og innholdet brukeren disponeres for. Det er hvorvidt plattformen har systemer som fanger opp skadelig atferd før den sprer seg. Det er hvorvidt noen faktisk tar ansvar for innholdet som publiseres. Det er i realiteten et digitalt redaktøransvar som mangler.
I dag har barn og ungdom tilgang til digitale rom som ingen voksne følger med på, samtidig som vi forventer at en påkrevd fødselsdato skal stoppe dem. Det gjør den ikke. God tanke, men dessverre.
Hva som faktisk fungerer
Vi trenger en helt annen standard for trygghet i sosiale medier for barn og unge:
- Moderasjon som faktisk er til stede.
- Krav til plattformer om å ta ansvar for innhold og atferd.
- Transparens rundt hvilke risikoer som finnes og hvordan de håndteres.
- Teknologi som støtter god oppførsel, men ikke erstatter menneskelig tilstedeværelse.
Trygghet skapes ikke av en låst dør, men av mennesker som følger med på det som skjer inni rommet. Når vi i over elleve år har sett hvordan barn navigerer sosiale medier, er det dette bildet som står igjen.
Jeg ønsker en reell debatt om hva som faktisk fungerer. Det hadde vært et viktigere tiltak enn enda en aldersgrense som ikke vil bli overholdt.
Brenna mener dommen gir trygghet for konsulenter: – Vi mener snarere tvert imot
