Salget av «gammelmannsmasker» har nok økt i Australia. Den 10. desember 2025 trer nemlig aldersgrenser for en rekke digitale plattformer i kraft. For å bruke Youtube, Instagram og X i landet der nede, må folk kunne bekrefte at der har fylt 16 år. Sjelden har rynker gitt større teknologiske fortrinn.
Voksne vil merke lite
Ikke at alle voksne vil merke noe på sine sosiale medier-kontoer. Men de som er kategorisert som mulig «ung bruker» har fått beskjed om at tjenestene er utilgjengelig fra 4. desember i år. Ønsker folk å utfordre alderskategorien de er satt i kan de laste opp en «videoselfie» av seg selv, legge inn førerkort eller en annen ID for å bevise at de er eldre.
Dokumentforfalskning av ID er allerede ulovlig og regulert. Men det vil da være enkelt å omgå teknologien med kunstig intelligens? Eller få en 18-åring til å stille opp for seg på en video? Når en maske viser seg å kunne gi tilgang, har man fortsatt et stykke å gå på håndheving. Eller? Myndighetene angriper masken og andre triks fra flere hold.
Omgåelse med VPN?
For det første ved atferdskontroll. Staten anbefaler plattformene å undersøke hvor lenge en konto har eksistert. Og er brukeren interessert i «barnslig» innhold? Alder på nettverket til personen og tidspunkt vedkommende er aktiv, danner et mønster. Et mønster som indikerer hvilken alder brukeren har.
EØS-ekspert hardt ut mot forslag om aldersgrense på sosiale medier
Men kan ikke barn bare laste ned virtuelle private nettverk (VPN) så det ser ut som de bor i et annet land hvor loven ikke finnes?
Lignende aldersgrenser som Australia får, har blitt innført i Storbritannia.
Og jo, nedlastningene av VPN ble nesten tjuedoblet. Så omgåelse er mulig.
Men også her gjøres tiltak i Australia. Plattformene må se på IP-adresser, språkinnstillinger, telefonnummer, app store- og operativsysteminnstillinger.
For å anta om brukeren egentlig skal havne inn under lovens jurisdiksjon. Nok en gang snevres mulighetsrommet for omgåelse inn.
Bøter på 300 millioner
I tillegg bruker myndighetene pisken. Det er selskapene selv som må innføre nødvendige tiltak for at ingen under 16 år er på plattformene. Iverksettes ikke tilstrekkelig gode tiltak risikerer de bøter opp mot 300 millioner kroner. Meta har allerede sagt at de vil ta nødvendige grep. Foreldre og barn skal derimot ikke bli straffet ved brudd på aldersgrensen.
Så innrømmer også myndighetene at de ikke vil få bukt med alle tilfeller. På samme måte som med alkohol og røyk blant mindreårige. Standarden er likevel satt. Lovene er innført. Foreldre har fått marsjordre. Med vanskeligere tilgang, endringer av normer og erfaringer fra andre land vil man gradvis utvikle bedre systemer og få til atferdsendring.
Verifisering er mulig
At digital aldersverifisering er mulig er også en av konklusjonene i Tankesmien Agendas nye fagnotat som lansers i neste uke. Her gjennomgår vi erfaringer fra innføring av aldersgrenser på sosiale medier i nettopp Australia, Storbritannia og Danmark/EU.
Intel er blitt delvis statseid i USA
Regjeringen i Norge ser blant annet til disse tre eksemplene når man ønsker å innføre 15 års aldersgrense her i landet. Men lovendringen vil ikke komme uten motstand. Vi ser sunn motstand knyttet til flere aspekter ved loven.
Legitim motstand
Nettstedet TechRadar mener for det første er folk er redde for økt overvåkning. Men om noe så bidrar Australias Online Safety Act og EUs Digital Services Act, som er her aldersgrenselovene er hektet på, til tryggere personvernpraksis og krav om større ansvarlighet hos plattformene.
For det andre er noen redd for personopplysninger på avveie. Og det er naturlig etter at 70.000 at ID-kort potensielt ble lekket i Discord-hacking tidligere i år. Det er likevel ikke lenge til EUs verifikasjonsapp lanseres.
Denne løsningen er open source og skal fungere som en tredjepartsapp som kun forteller tjenesten om man er over eller under aldersgrensen, ikke hvem du er. Aldersverifiseringsteknologien skal heller ikke kunne følge aktiviteten på plattformen man får tilgang til
Atferdsendring presses frem
Aldersgrenser med verifisering vil kunne begrense noe aktivitet på nettet. Og nettopp dette er hele hensikten. Teknologien vil nok først latterliggjøres, men på sikt vil den kunne levere viktige atferdsendringer. I prosessen må motstanden til loven behandles som legitim, innvendinger må behandles med respekt og et åpent sinn fra myndighetene.
Den verdenskjente filosofen Timothy Snyder skriver om to aspekter av frihet. Både frihet til å gjøre det du vil og frihet fra begrensende aktivitet. Mange barn opplever i dag at sosiale medier tar alt for mye tid, og man skulle gjerne hatt mer frihet fra sosiale medier.
Fredsprisen til Australia?
Onsdag 10. desember er med andre ord ikke bare datoen for utdelingen av Nobels fredspris. Kanskje er også dagen for utdeling av husfred i australske hjem? Hvem vet, er det nettopp Australias statsminister Albanese som kommer til Oslo om et år for å motta fredsprisen? Denne gangen for å ha gitt barn i Australia barnas frihet fra sosiale medier.
Mer overraskende priser enn denne kan deles ut i 2026.
Nå truer Googles modell Chat GPTs dominans på KI-arenaen
