Klimaendringene er brutale for mange afrikanske land. Ekstremvær setter avlinger og lokal matforsyning under press. Det er behov for tilpasninger i landbruket og i innovasjonssystemene.
Da trengs mer tjenesteinnovasjon og langt bedre utnyttelse av data.
Bøndene har nytte ikke bare av å vite når flommen eller tørken kommer, men også hvordan de kan tilpasse seg. De trenger treffsikre tjenester som gir råd om valg av kornsorter, gjødselbehov, anbefalt innhøstingstidspunkt og transportveier.
Tjenestene kan utvikles lokalt, men det forutsetter enkel tilgang til satellittbilder og data om jordprofiler, vær, vannstand i nærliggende vassdrag og egnede alternative vekstslag i regionen.
Flere av Norges største banker er i ferd med å kutte denne
Ikke nok med åpne data
Mye data som er relevant i klimasammenheng, er lisensiert som åpne data. Det er ikke nok til å sikre lokal innovasjon i de landene som trenger det.
Vi vet godt fra vår hjemlige IT-politiske sfære hvor vanskelig det er få til en god utnyttelse av de åpne data som finnes.
Flere utredninger viser svært begrenset bruk av åpne offentlige data til innovasjon, til tross for at de i prinsippet tilbys fra mange etater og kommuner. Det er ikke enklere i andre deler av verden, selv om det finnes gode data – slik som satellittbilder fra Sentinel-2 og tematiske data fra en rekke tematiske globale databaser.
Eksisterende portaler treffer ikke behovet
Det finnes allerede et utall portaler med klimarelaterte data, gjerne finansiert av FN eller andre internasjonale aktører.
De fleste av disse er imidlertid «vertikale» og domenespesifikke, med ferdige sluttprodukter som hovedformål: analyser, visualiseringer og beslutningsstøtte for spesifikke behov – med forskningsmiljøer, nasjonale myndigheter, landbruksrådgivere, gjødselprodusenter og andre profesjonelle sluttbrukere som målgruppe.
Ingen av initiativene vi har sett, har lokale utviklere som målgruppe.
Et annet problem med eksisterende dataplattformer er at de ikke er helt åpne, selv om de hevder det. I sin «Open Climate Campaign» kartla Creative Commons i 2023 et stort antall datakilder og initiativer relatert til klima og klimatilpasning.
Kun et fåtall er helt åpne og publiserer dataene under åpen lisens, følger FAIR-prinsippene (Findable, Accessible, Interoperable og Reusable) og gjør dataene tilgjengelig via åpne og veldokumenterte API-er.
Når klimaendringene rammer matsikkerheten og livsgrunnlaget i mange land, er dette langt fra bra nok! Tilgang til gode data er en helt sentral forutsetning for den innovasjonsinnsatsen som trengs. Det må bli enkelt for utviklerne, og de må ha enkel tilgang til veiledning og nødvendig dokumentasjon.
Én million brukere: Skulle bare flytte data – fem dager senere er systemet fortsatt nede
Ambisiøst prosjekt
Knowit og Capto vurderer nå mulighetene for en åpen plattform som samler de mest relevante klima- og naturrelaterte dataene og gjør dem tilgjengelig for utviklere.
Prosjektet har fått det litt ambisiøse navnet Open Earth Platform Initiative (OpenEPI) og finansieres av Norad. Vi skal utforske potensialet i å gjøre det enklere for lokale utviklere å lage lokalt tilpassede applikasjoner basert på åpne data om vær, vann, jord, vegetasjonsdekke og så videre – i land hvor klimaendringene skaper store behov for tilpasninger i matproduksjonen.
I mulighetsstudien vurderer vi mange forhold, ikke bare hvordan finne frem til relevante datasett.
Hvordan bør en robust og skalerbar teknologistack se ut? Hvordan organisere og finansiere en global plattform som videreformidler relevante data, inkludert datakvalitetsarbeid og nødvendige støttetjenester til utviklere? Hvilke juridiske og etiske vurderinger må gjøres? Og ikke minst: Hvordan stimulere til bruk?
%20-%20IMG_4775.jpg)
Hotel Continental rammet av datainnbrudd
Må utforske løsninger på stedet
I høst var prosjektteamet en tur i Rwanda og utforsket – sammen med lokale utviklere – aktuelle use case i landbruket, basert på tilgjengelige datasett.
For å demonstrere konseptet utviklet vi en enkel flom-app basert på tilgjengelige åpne data.
Vi utforsker også hva andre har gjort før oss. Blant annet samler vi innsikt fra Norads samarbeidspartnere og aktuelle datadrevne initiativer i regi av ulike FN-organer.
Meteorologisk institutt er blant de aktørene som har verdifull erfaring fra å se på utnyttelsen av åpne data lokalt i afrikanske land.
Fokus har i første omgang vært på Afrika sør for Sahara. Men potensialet strekker seg naturligvis lenger enn dette.
Målet for OpenEPI er å gi Norad et underlag for beslutningen om eventuelt å kjøre i gang et større initiativ. Med noen få autoritative,
relevante og «godkjente» åpne datasett til å starte med, og kanskje opp mot 40–50 datasett etter hvert som behov og etterspørsel tar seg opp.
I tillegg til å gi tilgang til data, er tanken å tilby sammensatte dataprodukter, treningsdata, referanseimplementasjoner, læringsressurser og annet støttemateriell – alt som kan bidra til
å redusere terskelen for lokale startups.
Vi har også foreslått en ny policy for åpenhet, som setter krav til datakilder, og har utviklet en første versjon av en utviklerportal.
«Ukjent» norsk programvare har millioner av brukere
