Debatt

Arbeidsmiljøloven svekker konkurransen i konsulentmarkedet

Konsulentmarkedet begrenses av strenge, komplekse og dels uklare regler om bemanning i arbeidsmiljøloven.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har ansvaret for de nye innleiereglene, som har skapt usikkerhet og uventede konsekvenser for IT-bransjen, spesielt IT-konsulentbransjen.
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har ansvaret for de nye innleiereglene, som har skapt usikkerhet og uventede konsekvenser for IT-bransjen, spesielt IT-konsulentbransjen. Foto: Javad Parsa/NTB
Torstein Nesheim, seniorforsker og professor ved Samfunns- og næringslivsforskning AS
6. juni 2025 - 15:00

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.

Markedet for ytelser fra konsulenter og rådgivere nærmer seg 100 milliarder kroner på årsbasis, og kompetanse og tjenester gir viktige bidrag til private og offentlige kunder. Samtidig begrenses konkurransen i dette markedet av strenge, komplekse og dels uklare regler om bemanning i arbeidsmiljøloven.

Konkurransebegrensningene berører mange aktører og forretningsmodeller. Her er noen eksempler:

Flere konkurranser og utlysninger er blitt utsatt på grunn av komplisert og uklart regelverk, skriver professor Torstein Nesheim.
Flere konkurranser og utlysninger er blitt utsatt på grunn av komplisert og uklart regelverk, skriver professor Torstein Nesheim.
  • Utelukkes: Bestemmelsene om arbeidstakerbegrepet (paragraf 1-8) medfører en stor begrensning for enkeltkonsulenter og «AS meg selv». En arbeidsgruppe i departementet jobber nå med spørsmålet om disse kan få unntak fra «yrkesforbudet» bestemmelsene medfører.
  • Urettferdig: Konsulentbedrifter leier ofte ut arbeidskraft, men kan selv bestemme om de er underlagt bestemmelsene i 14-12 om bemanningsbedrifter (streng) eller 14-13 om produksjonsbedrifter (mindre streng). Et slikt menybasert forhold til arbeidsmiljøloven er ikke å anbefale.
  • Uavklart: De siste årene har det vokst fram nye mellomledd i arbeidsmarkedet, ofte basert på digitale plattformer. Disse aktørene formidler arbeidskraft til kundevirksomheter, basert på frilanskontrakter. Den juridiske statusen for de nye formene er ikke avklart; skal man se bort fra formidlingsleddet og regulere dette som topartsrelasjoner gjennom § 1-8, kan de betraktes som utleiebedrifter, eller kreves det egne regler?
  • Uklart unntak: En forskrift fra 2023 åpner for unntak fra de strenge bestemmelsene om utleie av arbeidskraft, blant annet for konsulenter og rådgivere. Unntaket knyttes til prosjekter, som av departementet oppfattes å ligge utenfor en bedrifts kjernevirksomhet. Problemet med denne forståelsen er at i prosjektbaserte bedrifter er nettopp prosjekter kjernen. Man overser også at etterspørselen etter «IT- hoder» i økende grad er knyttet til varige produktteam, ikke prosjekter.
  • Utsettelser: Det er flere tilfeller av konkurranse og utlysninger som er blitt utsatt på grunn av komplisert og uklart regelverk.

Et viktig motiv bak hver bestemmelse er hensynet til å ivareta arbeidstakernes rettigheter. Dette er selvsagt viktig.

Utfordringen, ut fra hensynet til konkurranse, er dels at det er et mangfold av mulige tilknytningsformer mellom utfører/konsulent og kundevirksomheten. Når reguleringen samtidig er fragmentert og langt på vei er et utfall av enkeltbeslutninger, og ikke alltid like kunnskapsbasert, medfører dette negative konsekvenser vurdert ut fra andre samfunnsmessige hensyn.

Undervisningsverkstedet på UiA er et eget undervisningsrom som legger til rette for kreative og aktive arbeidsformer, med og uten teknologi.
Les også:

Vil bort fra myten om den store, stygge skjermen

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.