Verdier må skapes før de deles. For at Norge skal bli en verdiskapende og konkurransedyktig lavutslippsøkonomi, må vi bygge kompetanse. Nå innfører regjeringen en særskatt nettopp på denne kompetansen. Det vil begrense norsk verdiskaping.
Fra 1. januar ble den nye arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750.000 kroner innført. Hvorfor er det utfordrende? Jo, fordi det rammer bedrifter med høy kompetanse hos de ansatte beinhardt. Teknologibedrifter med høykompetent arbeidskraft opererer allerede i et presset arbeidsmarked og med høye lønninger. Ifølge SSB vil mer enn 1 av 4 som jobber innenfor IKT omfattes av økningen.
Tekna, fagforeningen som organiserer nærmere 100.000 teknologer, er bare én av aktørene som har uttalt seg kritisk om konsekvensene av forslaget. De peker på at norske IT-selskaper ikke lenger vil ha råd til å ansette personalet de trenger. Samfunnsbedriftene, som organiserer lokale og regionale bedrifter, mener det praktiske resultatet av forslaget er at regjeringen skattlegger sårt tiltrengt kompetanse. Det er neppe en indikator på økt verdiskapning.
Avgiften gjør det ekstra vanskelig å finne morgendagens løsninger, fordi det blir dyrere å investere i menneskene som skal skape dem. Vi trenger å bygge kompetanse i Norge på lang sikt. Vi trenger flere ben å stå på etter oljen. Den jobben må vi gjøre nå.
Nå har digitaliserings-ministeren fått sitt eget departement
Avgiften som regjeringen sender til bedriftene, skaper økt usikkerhet og demper i tillegg nødvendige omstillinger og investeringer. Avgiften sørger også for at norske bedrifter blir mindre konkurransedyktige. En rekke virksomheter med drift i Norge opererer i et internasjonalt marked og har kontorer i utlandet. Arbeidsgiveravgiften vil trolig bidra til at flere satser på avdelinger og selskaper i utlandet istedenfor. Dette kan koste Norge dyrt. Dersom bedriftene skal klare å skape de grønne og lønnsomme jobbene Norge trenger i fremtiden, er vi nødt å gjøre noe med mangelen på blant annet teknologer. I tillegg kompenseres offentlig sektor for økningen i arbeidsgiveravgiften. I praksis utvider altså regjeringen offentlig sektor, og dekker det inn ved å redusere sysselsettingen i kunnskapsbedrifter.
Dette svekker fremtidsutsiktene for Norge i viktige sektorer. Den plutselige innføringen øker også usikkerheten blant bedrifter over hele landet i en tid hvor det næringslivet roper på er forutsigbarhet. Dette er i realiteten et målrettet tiltak fra regjeringen for å styrke offentlig sektor på bekostning av privat sektor.
Dersom regjeringen virkelig ønsker at norske bedrifter skal bidra til den verdiskapende og konkurransedyktige lavutslippsøkonomien Hurdalsplattformen tegner et bilde av, sørger ikke skatt på kunnskap for de nødvendige rammene.
Høyre er på lag med kunnskapsbedrifter som vil utvikle og digitalisere Norge. Derfor reverserer vi hele regjeringens økning i arbeidsgiveravgiften i vårt budsjettalternativ. Vi vil i stedet gjøre det mer lønnsomt å ansette folk med høy kompetanse og mer lønnsomt å arbeide.
Dette er ett av grepene som må til for å skape verdiene før vi deler dem.
Vedum lover å skrote omstridt arbeidsgiveravgift neste år
