Tenk ikke «kunstig intelligens angår ikke meg». Den er her, den utfordrer og internasjonalt ser vi tegn til at den skaper flere, nye arbeidsplasser. Det gjelder også finans- og teknologibransjen. Derfor må ikke bransjen her hjemme sove eller stille seg likegyldig. Nå gjelder det å hive seg i kalosjene, satse på kompetansehevning, diversifisering og åpenhet rundt teknologiens utfordringer.
Forrige uke presentere The Economist en grafisk fremstilling av hvordan kunstig intelligens (KI) påvirker amerikanske kompetansearbeidsplasser.
Tallene viser at arbeidsmarkedet er i vekst. Enn så lenge.
Det har lenge vært både kjent og anerkjent at automatisering og robotisering erstatter manuelle oppgaver. Et yndet eksempel er matvarebutikkene, der du nå ofte er din egen kassamedarbeider. Dette vil fortsette å bre om seg i flere bransjer.
Men at KI og store språkmodeller, som OpenAIs ChatGPT, kan erstatte andre og mindre manuelle oppgaver, er nytt. Vi opplever nå at advokater, leger og tekstforfattere, for å nevne noen få grupper, er på vikende front. Eller sagt på en annen måte: KI spiser seg inn i tradisjonsrike, akademiske fagområder.
Vil det samme skje med finans- og teknologibransjen? Venter en storstilt reduksjon av arbeidsplasser?
Neppe, men noen forutsetninger må legges til grunn.
Innovasjonssmell for Norge
Norsk finans- og teknologibransje har vært forbilledlige på å bygge digital kompetanse – og ta den i bruk. I mange henseender har det vært «look to Norway». Like fremoverlent må bransjen være når det gjelder å ta i bruk KI. Hegn om dagens digitale kompetanse, bygg på med spisskompetanse innen KI og maskinlæring, og vi kan nærme oss en trylleformel. Og samtidig er det sånn at øvelse gjør mester.
Mangfold og diversifisering preger allerede mange i bransjen. Det gode arbeidet må fortsette og forsterkes. Og flere må på banen. Grupper med ulike perspektiver vil lettere bidra til å identifisere og eliminere fordommer i KI-algoritmer.
Det er svært viktig at bransjen og enkeltselskaper regelmessig gjennomgår dataene sine, slik at de er representative og fri for fordommer. Vi må identifiserte hull i dataene, jobbe med å fylle dem og ikke minst være åpne om datakildene og hvordan de benyttes.
Sist, men ikke minst, må bransjen aktivt delta i samfunnsdebatten og være åpen om bruken av KI. Vi må også fordomsfritt drøfte etiske utfordringer og risikoene med ny teknologi.
Dersom vi lykkes med dette arbeidet kan den norske finans- og teknologibransjen ikke bare sikre at KI er rettferdig, åpen og inkluderende, men også jobbskapende.
– Kan vår felles formue forvaltes av kunstig intelligens?