Globalt anslås det at såkalt «dark data», data som lagres og aldri brukes, står for mer enn 5,8 millioner tonn CO2 i året – noe som tilsvarer utslippet fra 1,2 millioner biler. Med andre ord er en av de raskest voksende avfallshaugene usynlig, da den ligger i skyen.
Jeg tilhører generasjonen som hadde EDB og maskinskriving på timeplanen. Læreren var overbevist om at rettetasten på skrivemaskinen var like effektiv som en datamaskin, noe som illustrerer hvor vanskelig teknologiske endringer kan være å akseptere. I dag er digitale verktøy motoren i både arbeids- og privatliv. Nettopp derfor er det lett å overse at teknologien har en skjult klimakostnad.
Vi vet hva som skjer når glass og plast gjenvinnes. Digitalt avfall har derimot ingen fysisk søppeldunk. Likevel er effekten målbar. Når vi lagrer unødvendige filer, duplikater, gamle prosjekter eller e-poster, legges det et unødig press på datasentre som krever enorme energimengder.
Overlagring gir utslipp
Derfor er det ikke så rart at folk flest blir overrasket når de hører at e-posten har et klimaavtrykk. At noe så enkelt som å sende en melding, faktisk krever energi og dermed slipper ut CO2.
Nå skal det være sagt at én enkelt e-post har et lite avtrykk. Ekspertene sier 0,3 gram. Med store vedlegg øker det dramatisk. Men det er ikke enkelthendelsene som er problemet. Det er summen. Bilder, presentasjoner, dokumenter, skjermdumper, videoer, apper vi ikke åpner og filer vi ikke tør slette.
Et annet viktig poeng er at energimiksen som driver datasentrene, på ingen måte er utslippsfri. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at 30 prosent kommer fra kull, 26 prosent fra naturgass og 27 prosent fra fornybar energi.
Behovet for datakraft vokser raskere enn utbyggingen av ren energi, og IEA forventer at fossil kraft vil dekke en betydelig del av veksten frem mot 2030. Digital overlagring er dermed et problem. Også i land med mye fornybar kraft, som Norge.
På tide å rydde pulten
Det digitale avfallet har også et menneskelig aspekt. I det fysiske rommet reagerer vi raskt dersom kollegaens pult flyter over av «søppel». Digitalt gjør mange av oss det samme, men uten å legge merke til det. Mapper som vokser ukontrollert, filer vi vet vi har et sted, prosjekter som er avsluttet for lengst... Filer som ligger igjen som en passiv ballast.
Vi blir altså digitale samlere. Noe som påvirker både konsentrasjon og effektivitet. Små friksjoner i hverdagen gjør oss slitne uten at vi helt forstår hvorfor. Derfor er koblingen mellom energibruk og mental belastning viktig. Jeg tør derfor påstå at den digitale forsøplingen både handler om klima og arbeidsmiljø.
Vi har lært oss å rydde pulten før vi går hjem. Nå er det på tide å gjøre det samme med det digitale rotet. Å slette unødvendige filer er et enkelt tiltak selv om det omtales lite. Det er et lavterskeltiltak som gir konkrete resultater.
Som energiforskeren Amory Lovins formulerte det, er den reneste energien den vi ikke bruker.
Telenor Norge-sjefen: : – Vi er et attraktivt mål
