DEBATT: Datadrevet innovasjon

Datadrevet innovasjon starter i eget hus

De store datadelingsprosjektene vil bare lykkes gjennom iherdig innsats i den enkelte offentlige virksomhet.

Gustav Aagesen er chief data officer i Lånekassen. Han mener iherdig innsats er veien til digital innovasjon i offentlige virksomheter.
Gustav Aagesen er chief data officer i Lånekassen. Han mener iherdig innsats er veien til digital innovasjon i offentlige virksomheter. (Foto: Karianne Nygård)

De store datadelingsprosjektene vil bare lykkes gjennom iherdig innsats i den enkelte offentlige virksomhet.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til tips@digi.no

Stortingsmeldingen Data som ressurs – datadrevet økonomi og innovasjon ble lansert i mars i år. Budskapet om viktigheten av deling av data kom på tampen av en rekke tilsvarende meldinger om digitalisering, data og avansert analyse. Helseanalyseplattformen og datafabrikken er eksempler på nasjonale og sektorvise initiativ som skal gi verdi med utgangspunkt i delt data innad i det offentlige eller mellom offentlig og privat.

Flere hindre for orden i hjemmet

En viktig forutsetning for at vi skal lykkes med de politiske ambisjonene om et datadrevet samfunn, er tilgang på data med god kvalitet. Takket være tidlig prioritering av informasjonsforvaltning rettet mot realisering av kun én gang, med påfølgende etablering av felles datakatalog, har orden i eget hus vokst frem til å bli noe de fleste i offentlig forvaltning har et forhold til. Orden i eget hus er utgangspunkt for deling og viderebruk av data.

Tidligere i år ble det gjort en undersøkelse av modenheten for orden i eget hus i kunnskapssektoren. Rapporten viser at vi alle erfarer tydelige begrensninger i juridisk rammeverk for å dele data, og at hver enkelt av oss støter på utfordringer med ressurser, kompetanse og forståelse for hvordan vi skal etablere orden i eget hus.

Må tenke annerledes

Skal vi få til reell endring i måten vi viderebruker data på og oppnå de resultatene vi ønsker, må det skje en endring i måten vi innfører og behandler data. Det betyr at vi må endre måten vi tenker om utvikling og forvaltning av våre løsninger for offentlig tjenesteyting. Det kan også bety at vi må åpne opp for å forstå at det oppdraget og ansvaret hver enkelt virksomhet har hatt til nå, må utvides til et eksplisitt ansvar for data.

Modenhetsrapporten viser at Lånekassen har høy modenhet på dette området, men vårt arbeid har så langt likevel ikke gitt så mange konkrete resultater. Modenhet innebærer også å kunne sette fingeren på hva som er vanskelig. Vi ser det krever interne og dedikerte pådrivere for å lykkes med data. Det krever involvering og tydelig forståelse blant utførende både på behov- og mulighetssiden. Med en ambisjon om å bli datadrevet må det følge strategi med tilhørende ressurser på det nivået hvor endringen må skje. Vi må kjenne til hvilke data som finnes, og vi må ha kunnskap om ønsket bruk slik at vi vet hva vi bør ta vare på og hvordan det skal gjøres tilgjengelig. Dette må løses gjennom målrettet tverrfaglighet i tidlig fase i hvert enkelt prosjekt. Skal hele offentlig sektor bli gode leverandører av data, er det nødvendig med forståelse for hvordan data kan brukes. Denne forståelsen er uavhengig av om videre bruk av data skal gjøres lokalt eller ikke.

Datadrevne offentlige virksomheter er en forutsetning for å nå den politiske ambisjonen om en datadrevet offentlig sektor. Vi kan ikke vente på ytterligere politisk drahjelp. Slik jeg ser det, er det nødvendig at departementet, direktorater og øvrige virksomheter nå selv tar ansvaret for å gjøre endringen for å bli datadrevet fra gulvet og opp.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen