I et debattinnlegg på digi.no løfter Legeforeningene problemstillinger rundt manglende digital samhandling, og frustrasjonen dette påfører legene i en hektisk hverdag. Vi har forståelse for at legene er oppgitt – men vi er uenig i at det er statlige fellesløsninger generelt – og Altinn spesielt – som er problemet.
Mye kan sies om problemstillingene Legeforeningene tar opp i sitt innlegg. I dette innlegget vil jeg begrense meg til å oppklare noen misforståelser om hva Altinn har å tilby for behandling av taushetsbelagt informasjon og si litt om mulighetene for sammenkobling av ulike systemer.
Altinn er en sikker løsning
Fra januar 2020 har Altinn-plattformen kunnet tilby støtte for formidling av helseopplysninger og annen taushetsbelagt informasjon på en trygg og sikker måte. Tatt i bruk på riktig måte er det altså mulig å sende meldinger med helseopplysninger til leger og annet helsepersonell i Altinn – og for leger å sende søknader og rapporteringer til offentlige myndigheter som inneholder helseopplysninger, uten at personer i organisasjonen som ikke har strengt tjenstlig behov, kan se innholdet.
I mange tilfeller vet ikke avsenderen av taushetsbelagt informasjon eksakt hvilken person hos mottakervirksomheten som skal ha brevet – og iallfall ikke personens fødselsnummer. Det kan for eksempel dreie seg om et vedtak fra PPT-tjenesten som skal til pedagogisk leder i en privat barnehage. Derfor har Altinn opprettet rollen «hovedadministrator». Personen(e) i virksomheten med rollen hovedadministrator kan ikke se brevene og meldingene som kommer, men kan gi personene med rett rolle i virksomheten tilgang til meldingene. Bare ansatte som har blitt tildelt roller for mottak av taushetsbelagt informasjon, vil kunne se meldingene. For alle andre vil meldingene være usynlige.
At Altinn tilbyr sikker kommunikasjon til virksomheter som legekontorer, barnehager etc., gjør det også mulig å sikre at viktige meldinger kan bli fulgt opp og rutet til andre leger hvis en fastlege er fraværende, for eksempel i fødselspermisjon.
Når det likevel er krevende å oppnå at funksjonaliteten for taushetsbelagt informasjon i Altinn benyttes på riktig måte, skyldes det at det finnes et mylder av aktører, leverandører og fagsystemer som må tilpasse sine systemer. Bare i kommune-Norge er det snakk om at det vil kreve tekniske endringer i opptil 4 000 integrasjonspunkter.
Integrasjon mot pasientjournal
Legeforeningenes representanter peker også på det problematiske ved at leger må bruke tid på fylle ut «eksterne webskjemaer» med informasjon som allerede finnes i legenes pasientjournalsystemer.
Jeg kunne ikke vært mer enig. Her vil jeg påpeke at muligheten for å koble ulike fagsystemer direkte opp mot Altinn, har eksistert helt siden Altinn ble åpnet i 2003 og regnes som en av de viktigste suksessfaktorene for plattformen. Et eksempel på en bransje som har lyktes med dette, er regnskaps og revisjonsbransjen. Over 80 kommersielle datasystemer er direkte koblet mot skjemaer og meldinger i Altinn. Regnskapsførere og revisorer kan både logge inn, fylle ut, signere og sende inn skjemaer og motta meldinger i sine årsoppgjørs- og regnskapsprogrammer uten å være i nærheten av Altinn-portalen.
Integrasjon mellom tjenester i Altinn og pasientjournalsystemene bør kunne utvikles på tilsvarende måte i et samarbeid mellom Norsk helsenett, pasientjournalsystemene og etaten som har tjenester i Altinn. Da vil pasientjournalsystemene kunne kobles mot relevante tjenester, slik at legene i mindre grad trenger å forholde seg til Altinn som en ekstern portal.
Alle skjemaer og tjenester i Altinn er tilgjengelige via tekniske grensesnitt (API-er). Skjemaer kan også settes opp slik at informasjonen ikke lagres i Altinn etter at de er sendt, hvis det er ønskelig.
Sykmelding via Altinn
Et eksempel på hvordan integrasjon av systemer kan gi god arbeidsflyt for legene og god brukeropplevelse for pasientene, er digital sykmelding fra NAV. Over flere år har legene sendt millioner av sykmeldinger fra pasientjournalsystemene via NAV sin løsning – som benytter Altinn til overføring av sykmeldingene til arbeidsgiverne. Hos arbeidsgiverne er lønns- og personalsystemet koblet direkte opp mot Altinn, slik at sykmeldingen rutes til den sykmeldtes leder i virksomheten. Dette er ett av flere eksempler på hvordan statlige fellesløsninger kan bidra til vellykket digitalisering.
Viktige tilbakemeldinger
Det er mye som gjenstår for å gjøre hverdagen enklere for både leger, pasienter og alle andre brukere av digitale løsninger.
Digitaliseringsdirektoratet fortsetter arbeidet med å utvikle fellesløsninger som kan bidra til god dataflyt i sammenhengende tjenester og digitale økosystemer. I dette arbeidet er godt innsiktsarbeid blant brukerne av systemene helt avgjørende. Erfaringene både i denne saken og innsikten vi får i hverdagen, er viktige og nødvendige for å finne bedre løsninger på dagens og morgendagens utfordringer.
Altinn er ikke sikkert nok til å sende sensitive opplysninger, sier KS
