Planlagte datasenterutbygginger omtales som strømsluk, men tallene beskriver maksimal kapasitet, ikke faktisk forbruk. Utbyggingen kan skape arbeidsplasser, KI-industri og verdifull gjenbruk av spillvarme.
Planene til Aker Nscale i Nord-Norge har skapt sterke reaksjoner. En kartlegging gjort av Digi, viser at selskapets tomter kan legge til rette for et mulig strømbruk på opptil 12 terawattimer (TWh) – mer enn Oslos årlige forbruk.
Tallene høres dramatiske ut, men de beskriver maksimal kapasitet, ikke faktisk forbruk.
Potensial er ikke forbruk
Når et datasenter søker om tilgang på tilstrekkelig kapasitet handler det om fleksibilitet og mulighet for å kunne vokse over tid. I praksis bygges anleggene gradvis, og forbruket ligger langt lavere enn det anleggene er dimensjonert for.
Forbruket varierer avhengig av behov, men ligger i gjennomsnitt på 50 prosent av full kapasitet. Å ta utgangspunkt i maksimale rammer gir et misvisende bilde av strømforbruket.
I første halvår av 2025 brukte norske datasentre cirka 1,4 TWh – under to prosent av landets totale kraftforbruk. Selv om bruken vil øke til rundt 3 TWh de kommende årene vil dette likevel bare utgjøre rundt 3 prosent av norsk kraftforbruk. Til sammenligning bruker andre industrier over ti ganger så mye energi.
Hvorfor datasentre i Nord-Norge?
Nord-Norge har store kraftoverskudd og begrenset overføringskapasitet sørover, noe som gir lave strømpriser og kraft som i praksis går tapt.
Samtidig vokser etterspørselen i datasentermarkedet, og regionen trenger nye arbeidsplasser etter år med fraflytting og industrinedbygging. Datasentre i nord representerer både potensielle arbeidsplasser, investeringer og en vei inn i fremtidens digitale økonomi.
Datasentre fremstilles ofte som strømsluk, men moderne anlegg kan bidra til energisystemet på flere måter:
- Spillvarme kan varme opp bydeler, industriparker og drivhus, og dermed redusere det totale energibehovet lokalt.
- Fleksibelt forbruk gjør at datasentre raskt kan redusere strømforbruket sitt og bruke egne batterier og avlaste strømnettet når belastningen er høy.
- Moderne anlegg bygges modulert, slik at kraftbehovet kan øke gradvis og tilpasses utviklingen i nettet.
Dette er egenskaper tradisjonell industri ikke kan tilby.
Norge risikerer å tape KI-økonomien
I Narvik bygges det store datasentre som skal levere kraft til avansert KI-infrastruktur. Etterspørselen øker, og hvis ikke Norge bygger denne typen industri, vil andre land gjøre det. I så fall mister vi både verdiskapning og et teknologisk fortrinn.
Debatten i datasentre handler i dag i stor grad om store tall og lite forståelse for faktisk drift. Spørsmålet er ikke kapasitetsrammene, men hvordan datasentre integreres i kraftsystemet og hvilken rolle de kan spille i norsk industri.
Datasentre er ikke nødvendigvis et problem – de kan bli en av våre viktigste muligheter – hvis vi tør å styre utviklingen klokt.
Microsoft bygger KI-superfabrikk på tvers av kontinenter
