Sebastian Storvik og jeg er uenige om hvorvidt AI er en trussel mot demokratiet. Mens jeg mener at teknologien kan være en utfordring for demokratiet og ber om regulering, mener Storvik at AI er redningen og at den bør slippes fri. Storvik hviler sine argumenter på at vestlige verdier som ytringsfrihet, privat eiendomsrett og frie markeder vil sikre mest innovasjon og dermed styrke demokratiet.
Med innovasjon mener mange at det handler om utvikling av noe nytt som er nyttig og som blir nyttiggjort. Det får meg til å tro at Storvik blander to faser: utvikling av AI (invensjonsfasen) med kommersialisering (innovasjonsfasen).
I lys av dette har jeg ingen problemer med at vestlige verdier er gode rammevilkår for utvikling av noe nytt, som for eksempel AI. Fordi vestlige forskere har jobbet med AI siden 1955, har vi i den senere tid hatt store gjennombrudd innen for eksempel dyp læring, (dype) nevrale nettverk, generative språkmodeller og maskinlæring.
Ifølge Information Technology and Innovation Foundation har AI-utviklingen i stor grad vært ledet an av amerikanske forskere. EU har falt bakover i kappløpet, og Kina har i stor grad tatt oss igjen. Dette utfordrer Storviks argument.
OpenAI vil at GPT-4 skal moderere innhold
Store endringer siden november
OpenAI har siden november 2022 tatt verden med storm med ChatGPT og GPT4. Med lanseringen av GPT4 var vi tatt et stort skritt nærmere det man kaller General Artificial Intelligens (GAI), eller God-like AI. Dette er et nivå som er på høyde med menneskelig intelligens.
Dermed er det mange, inkludert meg, som mener at risikoen og konsekvensene av ukontrollert utvikling av AI er for store til å ignoreres. Det er tilstrekkelig å peke på de samfunnsmessige skadene (vold, mord, radikalisering, og polarisering) av algoritmene i Twitter, YouTube og Facebook, som er optimalisert for å skape emosjonelle reaksjoner, økt spredning og bruk – noe Max Fisher elegant dokumenterer i boken The Chaos Machine.
To gode argumenter
Mulige risikoer ved AI, inkludert dens evne til å kopiere menneskelige beslutningsprosesser, som kan føre til uønskede konsekvenser, og risikoen for at AI blir brukt til skadelige formål, er to gode argumenter for å arbeide for at teknologien, før den slippes løs på samfunnet, må gjennom en prosess for kvalitetssikring.
Når ikke-godkjent AI blir lansert på markedet, er det vanskelig å trekke den tilbake fra markedet, det vil si at skaden er gjort. Dette kan lede til «fake news» og en destabilisering av politiske, juridiske og økonomiske institusjoner – grunnpilarene i demokratiet. Derfor må vi skape et rom der AI testes og godkjennes før den blir lansert. Det står for mye på spill – til tross for alle underverkene med generativ AI-teknologi.
.jpg)
Er regjeringen redd for kunnskap?
