Den offentlige og private sektoren må samarbeide for å skape gode og sikre KI-verktøy. Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) etterlyser høyere fart i implementeringen av kunstig intelligens i offentlig sektor og leverte nettopp regjeringens veileder for bruk av KI, for både offentlige og private bedrifter.
«KI-veilederen» skal guide norske virksomheter til å ta i bruk kunstig intelligens (KI) på en trygg måte, men veilederen har likevel noen mangler, som Jon Atle Gulla, leder for ekspertgruppen bak rapporten, selv påpeker. Den nevner ikke digital uavhengighet og i hvilken grad vi skal bygge den teknologien som har en grad av uavhengighet fra de store aktørene utenfor Europa. Han sier denne problemstillingen bør med i neste versjon – jeg mener vi bør starte allerede i dag.
Fra konsument til skaper
Å tenke over hvordan Norge kan bygge løsninger som er mindre avhengig av utenlandske plattformer og verktøy, gir oss ikke bare økt sikkerhet i en tid med global uro, men gir oss muligheten til å gå fra å være en land som er konsumenter av teknologi, til å bli en nasjon som bygger opp en egen og sterkere IT-industri. Det bør være vår felles ambisjon.
Jeg mener diskusjonen om det offentliges bruk av konsulenter bør dreies mot hvordan Norge kan bygge teknologi som også kan brukes av det offentlige, ikke om innleie av konsulenter. På den måten kan vi sikre nasjonale interesser og digital suverenitet, samtidig som vi bygger en industri som kan skaleres og eksporteres ut i verden.
Tre viktige spørsmål
Kunstig intelligens er den siste i rekken av teknologiske nyvinninger som vil endre måten vi jobber på, både i offentlig og privat sektor. Vi har bare sett begynnelsen på kraften i denne nye teknologien, særlig når det kommer til å oppnå målene om effektivisering i offentlig sektor. Når regjeringen legger sin vekt bak kunstig intelligens, oppstår flere viktige spørsmål:
- Hvem eier og kontrollerer de digitale fundamentene som vår KI-drevne fremtid vil bygges på?
- Hvilke verktøy, plattformer og selskaper utgjør de digitale forsyningskjedene for offentlige og private sektortjenester?
- Og hvordan kan vi sikre at norske innovasjoner innen KI er skalerbare og legger grunnlaget for en IT-industri i Norge?
Til syvende og sist ligger utfordringen i å etablere «digital suverenitet»: å sikre at Norge har kontroll på og kan styre fundamentene for sin KI-drevne fremtid.
I tider med global uro og økonomisk usikkerhet er digital suverenitet en nødvendighet, ikke en luksus. Det betyr at Norge beholder kontrollen over sin kritiske teknologiske infrastruktur, data og algoritmer. Det handler om å sikre at verktøyene som understøtter våre offentlige tjenester og industrier, ikke er svarte bokser styrt langt borte fra våre egne grenser, men at de er transparente, ansvarlige systemer formet av våre verdier.
Stortinget skal ta i bruk norsk KI-oppfinnelse: – Jeg skjønte med en gang at dette er det vi har lett etter
Nødvendig pragmatisme
Risikoen ved teknologisk avhengighet er reell. Å være prisgitt utenlandske plattformer kan utsette våre institusjoner for sikkerhetssårbarheter, regulatoriske feiljusteringer og tap av kontroll over sensitive data.
Likevel må pragmatisme praktiseres. Teknologiske forsyningskjeder vil utvilsomt krysse internasjonale linjer. Å oppnå digital suverenitet krever derfor en balansert tilnærming: Sikre transparens slik at offentligheten forstår forsyningskjedene, prioritere nasjonale og europeiske teknologiløsninger og samarbeide med en nøye vurdert gruppe av internasjonale partnere.
Denne tilnærmingen vil også hjelpe Norge med å takle en av sine største utfordringer med KI: å skalere prosjekter fra konseptutprøving til å levere verdi raskere og bredere. Digital suverenitet gir Norge muligheten til å sette sine egne standarder, fremme innovasjon innenfor et pålitelig økosystem og opprettholde kontroll over prosessen med å flytte KI-prosjekter fra konsept til bred implementering.
Stille sabotører
Gamle IT-systemer er stille sabotører av digital fremgang. Over hele Norge og Europa tømmer utdatert infrastruktur budsjetter og kveler innovasjon, og ifølge Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) brukes opptil 80 prosent av IT-budsjettene til å holde liv i dagens IT-systemlandskap – ressurser som kunne vært brukt på nye og bedre tjenester, høyere sikkerhet og økt innovasjon.
Når Norge legger kursen mot en KI-drevet fremtid, er samarbeid på tvers av sektorer nøkkelen for å levere digital transformasjon i stor skala. Partnerskap fokusert på transparens, skalerbarhet og pragmatisk digital suverenitet vil best posisjonere Norge til å bli en leder innen utvikling og implementering av KI og å gå fra å konsumere teknologi til å bli en nasjon av løsningsbyggere.
Ved å gjøre dette kan vi forme et digitalt landskap som ikke bare er verdensledende, men også tjener behovene og ambisjonene til våre borgere.
KI-forsker: Mener Norge mangler en visjon for kunstig intelligens
