Når politikerne snakker om digitalisering, er det ofte med gode intensjoner og løfter om å gjøre hverdagen enklere for folk og spare det offentlige for utgifter. Det er som regel tverrpolitisk enighet, så digitalisering er ikke en sak man vinner valg på. Men man taper valg på å miste kontrollen på digitaliseringsprosjekter.
Vi står foran et lokalvalg. Jeg kan trygt spå at digitalisering heller ikke denne gangen vil være høyt på agendaen i den kommende valgkampen. For det første fordi mange politikere nøler med å fronte digitalisering som satsingsområde, nettopp i frykt for å «få skylda» for overskridelser og feilslåtte satsinger. Dette fører til at verdien som skapes for innbyggere og næringsliv gjennom digitale løsninger, ikke kommer frem.
For det andre er det også slik at mange kommuner ikke er rigget for å drive gode digitaliseringsprosjekter. De er for små eller har mer enn nok med presserende oppgaver som eldreomsorg, skole og innbyggertjenester. Det finnes ikke tilstrekkelig med kompetanse og ressurser i en gjennomsnittskommune – noe vi heller ikke skal forvente, siden digitalisering ikke er en kommunes kjerneoppgave.
Krever endringer: Mener barnas Chromebook-bruk på skolen er ulovlig
Digitalisering på norsk
Dette gjør at en politisk debatt om digitalisering ofte havner i én av to grøfter – enten blir det krangel om pengebruk, eller så blir det diskusjon basert på svak kunnskap og anekdotiske erfaringer – for eksempel at man ikke har fått så stor effektiviseringsgevinst ut av digitalisering i helsesektoren. Det kan jo ikke bety at man skal slutte med slike prosjekter. Når digitalisering gjøres riktig, så er det enorme verdier og samfunnsgevinster å hente.
På en del områder er Norge imidlertid på riktig vei. Et eksempel på dette er Norges nye og viktige løsning for det kommunale barnevernet, som er et resultat av at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, KS og flere av landets største kommuner gikk sammen om å legge til rette for en løsning som har barnet og saksbehandleren i sentrum, og som ivaretar alle regulatoriske og personvernrelaterte krav. På denne måten kan enhver kommune trygt digitalisere dette området med visshet om at man har erfaringer og støtte fra dem som har gått veien før.
Mange områder i offentlig sektor er i utgangspunktet ikke rigget til å være en profesjonell sparringspartner i teknologiutvikling. Politikere, både på høyre- og venstresiden, har altfor lenge ikke forholdt seg til teknologi og den teknologiske utvikling, reelt sett. Dermed blir modellen for digitaliseringsprosjekter i mange kommuner preget av at det ikke blir gode samarbeid eller partnerskapsmodeller mellom det private og det offentlige. Den teknologiske utviklingen er i sin natur agil, kontinuerlig og lite begrenset av geografi. Og aller viktigst: I ethvert digitaliseringsprosjekt er teknologi kun en liten del av prosjektet.
Se lista: Disse vil ha ansvar for IT-politikk i nytt departement
Jeg håper derfor at norske kommuner styrker seg og etablerer en modell for digitalisering, der de sammen kan delta i utviklingen av tjenestene de leverer til sine innbyggere. Derfor er det svært gledelig at KS nå bygger det jeg håper kan bli et digitalt «powerhouse» med KS Digitale Fellestjenester AS (DIF). Målet er at alle kommuner får hjelp og veiledning til å styrke kvaliteten og redusere kostnadene i utviklingen av nye digitale tjenester. Effekten av slike tverrkommunale grep betyr mindre risiko, et bedre sikkerhetsnivå og at det frigjøres tid og ressurser til å jobbe med innovasjon i langt større grad enn når hver kommune står for seg selv.
KS' satsing på DIF vil kunne gi mange positive effekter for kommunesektoren dersom det gjøres på riktig måte. Men da må vi sørge for at det får tilstrekkelig med handlingsrom, slik at det kan bli det faglige navet som kommunesektoren også selv etterspør.
«Å krangle om hammer'n til snekker'n»
Det er behov for at digitaliseringsarbeidet går raskere. Netcompany har erfaring med hvordan dette har vært løst i Danmark, gjennom etableringen av Kombit, danskenes svar på et kommunalt IT-fellesskap. Slik har digital samhandling og samordning ikke bare vært et politisk valg, men et modig og til tider upopulært valg. Det viktigste er likevel at det har skapt gode og sammenhengende tjenester for Danmarks befolkning, og man har kunnet ta ut positive økonomiske effekter.
Derfor er det viktigste politikerne kan gjøre i den kommende kommunevalgkampen, å snakke mer om verdien av digitalisering. Ikke bare om hvor mye penger som skal avsettes i den enkelte kommunes budsjett eller hvordan en kommune alene skal gjennomføre omfattende anskaffelsesprosesser. Det blir som å diskutere med snekkeren om hva slags verktøy som skal brukes for å gjøre en jobb. Det er langt mer nyttig å sette klare mål og være en god sparringspartner for dem som skal utvikle digitale verktøy. Tverrkommunalt samarbeid, gjerne i regi av KS, kan gi bedre tjenester for hver og en av oss og besparelser for kommunene.
Digitalisering fremmer demokrati, sies det. Ja, men digitalisering er ikke nødvendigvis en demokratisk prosess. Digitalisering er ikke målet, men vi må se på digitalisering som et verktøy for bedre og mer effektive tjenester. Hadde Norges befolkning forstått hva de går glipp av i dag, ville digitalisering vært én av de største debattene i den kommende valgkampen.
Undersøkelse: Én av tre kommuner har blitt utsatt for dataangrep
