DIGITALISERING OG OFFENTLIG IT

Digitalisering krever mer enn tekniske ferdigheter

Troen på at ny digital teknologi kommer til å gjøre store endringer med arbeidsliv og samfunn, er utbredt. Likevel fortsetter vi å digitalisere gjennom å sende ledere og medarbeidere på tekniske «klikkekurs».

Anna Huse og Espen Hegstad Krüger, som er masterstudenter i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, er to av de fem forfatterne av denne kronikken. De skriver at digitalisering ikke bare handler om teknologi, men også om mennesker og hvordan de tilpasser seg og integrerer nye verktøy i sin arbeidshverdag.
Anna Huse og Espen Hegstad Krüger, som er masterstudenter i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, er to av de fem forfatterne av denne kronikken. De skriver at digitalisering ikke bare handler om teknologi, men også om mennesker og hvordan de tilpasser seg og integrerer nye verktøy i sin arbeidshverdag. Foto: Pressebilder
Anna Huse (MSc Indøk NTNU 2024), Espen Hegstad Krüger (MSc Indøk NTNU 2024), Jonas A. Ingvaldsen (professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU), Marte D-Q Holmemo (førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU) og Anders Voss Hofset (senior manager, Human Capital Advisory i KPMG)
6. juli 2024 - 12:30

Digitalisering og digital kompetanse er avgjørende for konkurranseevne og bærekraft i framtidens organisasjoner. Likevel virker det som om mange bommer med tiltak fordi de ikke forstår hva slags kompetanse det egentlig er behov for.

En ny studie om endringsledelse fra NTNU og KPMG avdekker at utfordringene med digitalisering langt på vei er organisatoriske. Likevel er det ulike opplæringstiltak på tekniske ferdigheter som blir prioritert ved gjennomføring av digitaliseringsprosesser.

Frykter ikke digitalisering

I en innledende spørreundersøkelse ble 170 norske ledere på ulike nivåer og i ulike bransjer spurt om sitt  forhold til organisatorisk endring, digitalisering og digital kompetanse. Undersøkelsen viser at lederne er tydelig optimistiske til teknologiske endringer: 4 av 5 (79 prosent helt eller litt enig) tror at KI vil endre deres bransje betydelig, uten at det ser ut til å vekke store bekymringer. Kun 8 prosent er bekymret for arbeidssituasjonen sin på grunn av KI, mens 80 prosent er trygge på at de behersker de teknologiske endringene som kommer. Videre opplever 72 prosent at ledere inspirerer organisasjonen til å se muligheter i digital teknologi.

Til tross for optimismen mener over halvparten at ansatte mangler nødvendige ferdigheter for å utnytte potensialet i digitaliseringen.

Norges forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Hoel (Sp), er fornøyd med å kunne dele ut 83 millioner kroner til ulike kompetansehevende tiltak.
Les også

Milliondryss til IT-opplæring – disse får penger

Upresist begrep

Som del av sin masteroppgave i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU gjorde Anna Huse og Espen Hegstad Krüger dybdeintervjuer med 16 ledere om digitalisering og utvikling av digital kompetanse for å avdekke hvor skoen virkelig trykker. Hva mener ledere ligger i begrepet digital kompetanse, og hvilke tiltak gjøres for å heve denne kompetansen? Funnene viser at digital kompetanse er et upresist begrep med et enormt omfang i praksis. Digital kompetanse kan derfor romme alt fra brukerkompetanse på Office 365 til holdninger om digitalisering, avhengig av hvem du spør.

I intervjuene viste lederne at de største utfordringene ved digitalisering handler om ikke-tekniske aspekter ved digital kompetanse, som endringsledelse, holdninger og hvordan ta gode valg rundt kjøp og bruk av digitale verktøy. Dette viser at lederes erfaringer og refleksjoner samsvarer godt med internasjonal forskning på feltet. Likevel fortelles det om opplæringstilbud med klare mangler, i hovedsak bestående av at IT-avdelingen holder «klikkekurs» på Office-pakken og Teams.

Ivar Aune, leder for generativ kunstig intelligens i Norden hos Capgemini, skriver i dette tilsvaret til Michael Jacobs, nordensjef i Crayon, at han ikke er enig i at antall IT-jobber i sum vil øke, og i hvertfall ikke at behovet er kraftig stigende med økt bruk av generativ kunstig intelligens.
Les også

Mer KI gir færre stillinger og nye krav til kompetanse blant de ansatte

Ikke gjort med tastetrykk

Historien har gitt oss flere eksempler på at digitaliseringstiltak mislykkes, ofte fordi prosjektene har vært introdusert som tekniske endringer og dermed neglisjert avgjørende kulturelle og organisatoriske forhold. Det kan være at store investeringer gjøres med løfter om økonomiske eller samfunnsnyttige gevinster, men disse forutsetter betydelige endringer i tjenester, bemanning eller strategisk fokus – noe som ikke løses med et par tastetrykk. Både systemutvikling og opplæringstiltak koster imidlertid store summer.

Ikke bare utgjør klikkekurs kostnader i form av produktivitetstap og kursutgifter. Både ledere og medarbeidere erfarer en form for meningsløshet og manglende motivasjon dersom de organisatoriske og menneskelige forholdene ikke blir ivaretatt i endringsprosessene. Dette kan føre til at digitale verktøy ikke blir utnyttet fullt ut eller at ansatte motsetter seg endringen. Man risikerer å sitte igjen med et lite hyggelig regnestykke og demotiverte folk.

Ut av datasalene

En mulig årsak til at de kompetansehevende tiltakene bommer, er at begrepet digital kompetanse er for bredt og vagt, noe som skaper forvirring rundt hvilke tiltak som faktisk er nødvendige. I tillegg er ikke-tekniske ferdigheter ofte mindre håndfaste og målbare enn tekniske ferdigheter og involverer komplekse mellommenneskelige relasjoner.

Et standardisert digitalt verktøy fungerer teknisk likt i alle organisasjoner, men hvordan det brukes og integreres, avhenger av unike egenskaper og utfordringer i hver enkelt organisasjon.

Det er fristende å gjennomføre standardiserte innføringstiltak som er håndfaste og utprøvd, men det er også stor sannsynlighet for å bomme på organisasjonens virkelige utviklingspotensial og ansattes individuelle kunnskapsbehov. Organisatorisk skreddersøm innebærer straks mer krevende design og involverer andre deler av organisasjonen enn de rent tekniske.

Felles forståelse er nødvendig

Digitalisering bør ikke overlates til teknologer alene. For å lykkes med digitalisering må organisasjoner erkjenne viktigheten av ikke-teknisk digital kompetanse og en felles forståelse for hvordan digitale verktøy kan og skal forbedre organisasjonen. Dette innebærer å investere i kompetansehevende tiltak som utvikler gode analytiske ferdigheter, organisasjonsforståelse og kritisk tenkning rundt digitalisering i fellesskap.

Potensialet for de store gevinstene ligger i de større strategiske prosessene, endringer i produktporteføljer, verdikjeder og samarbeidsformer. Dette lar seg ikke ordne i en smart applikasjon, men krever interne og eksterne grep med stor grad av medvirkningsprosesser og modige beslutninger hos trygge og kompetente ledere på alle nivåer.

Digitalisering handler om mer enn teknologi – det handler om mennesker og hvordan de tilpasser seg og integrerer nye verktøy i sin arbeidshverdag. Ved å fokusere på helhetlige kompetansehevende tiltak kan norske organisasjoner sikre et større utbytte fra de mange digitale endringene som kommer.

Chat GPT kan være et svært nyttig verktøy, men har også sine skyggesider.
Les også

Studie: Chat GPT gjør folk «dummere»

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.