DEBATT: Ny politilov

Endringer i politiloven kan i verste fall underminere rettsstaten

Vær varsom med datainnsamling, advarer Nito-president Trond Markussen.

Lovforslaget snur et viktig rettsstatsprinsipp  på hodet, mener Nito-president Trond Markussen.
Lovforslaget snur et viktig rettsstatsprinsipp på hodet, mener Nito-president Trond Markussen. (Foto: Heidi Sævold)

Vær varsom med datainnsamling, advarer Nito-president Trond Markussen.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til tips@digi.no

I et innlegg 4. januar uttrykker Johannes Brodwall, Eivind Arvesen og Tjerand Silde bekymring for et forslag om å endre politiloven som åpner for storstilt lagring og analysering av data. 6. januar kunne vi også lese at Datatilsynet reagerer. Nito deler deres uro.

Lovforslaget åpner for å registrere og lagre all åpen tilgjengelig informasjon som folk legger ut på internett, fra sosiale medier til nettaviser, i opptil 15 år og la PST studere den. Dette kolliderer med det grunnleggende rettsstatsprinsippet at man er antatt uskyldig inntil det motsatte er bevist – og at alle skal ha rett til privatliv så staten bare kan samle inn opplysninger om folk når den har skjellig grunn til å mistenke at de har gjort noe galt.

Lovforslaget snur dette på hodet: Det virker som alle nå er antatt skyldige inntil det motsatte er bevist, så derfor er det «kjekt å ha» så mye informasjon om innbyggerne som mulig.

Farlig å stole blindt på KI

Dataene er tenkt analysert av kunstig intelligens (KI). Å stole blindt på KI kan føre til alvorlige feil. I verste fall kan PST flagge uskyldige personer som farlige eller presumtivt kriminelle. Facebooks algoritmer for alt fra analyser av markedsføring til brukergenerert innhold viser at selv ikke de klarer å lage gode løsninger. Et system av typen som trengs for å analysere dataene vil dessuten neppe være lovlig etter EUs KI-regulativ.

Videre gir teknologisk utvikling muligheter for gjenbruk av informasjon til nye formål, såkalt sekundærbruk. Nito frykter at en så massiv innsamling av informasjon vil føre til svært mange ønsker om sekundærbruk som ikke har noe å gjøre med det opprinnelige formålet for innsamlingen. En slik formålsutglidning vil være svært uheldig.

Anonymisering er nødvendig

Nito mener derfor at de innsamlede dataene må anonymiseres fra begynnelsen, før de blir lagret hos PST. Ordningen må være svært restriktiv: Anonymiserte data hvor man kan skille ut opplysninger om enkeltpersoner, er ikke reelt anonymisert, fordi det er lettere å identifisere mennesker enn det virker som – det er få personer som har akkurat de kjennetegnene man filtrerer et søk etter.

Storstilt datainnsamling kan også «kjøle ned» ytringsfriheten: Ytringsfrihetskommisjonen vurderer om frykt for overvåking av hva man skriver på nettet, kan gjøre at folk begynner med selvsensur.

Slik sensur vil igjen skade den demokratiske debatten og særlig gå ut over små grupper som har andre meninger enn flertallet, men som likevel følger loven. Virkelig farlige og ekstreme miljøer kan på sin side styre helt unna digitale plattformer. Nito vil derfor at politikerne venter på at kommisjonen fremlegger sin rapport 15. august før de går videre med forslaget.

Vi erkjenner behovet for samfunnssikkerhet og vern mot terror, men håper de folkevalgte tenker seg nøye om før de vedtar disse lovendringene. I en demokratisk rettsstat skal man være varsom med datainnsamling.

Les også

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)
Til toppen