Regjeringen har satt ned det etterlengtede dataprioriteringsrådet. Rådet skal kartlegge hvilke data som er nyttig å dele og gi regjeringen en anbefaling. Rådet er godt sammensatt, og jeg applauderer det på overskriftsnivå, men vi ser nærmere på det, er det lite håp om faktisk endring.
Skalerer dårlig
For det første skal rådet «vurdere hvilke data fra offentlig sektor som har størst samfunnsverdi, legge til grunn kost-nytte, samfunnsgevinster, sikkerhet og personvern, og overordnede etiske vurderinger».
Med andre ord skal rådet, sammen med næringslivet/sivilsamfunnet, definere samtlige innovasjonsideer som tar i bruk alle norske offentlige data.
Det tyder på nok en urealistisk forståelse fra politisk hold om hvordan digital innovasjon skjer og hvor komplisert dette faktisk er.
Hvilket nivå?
Det er lett å tenke at rådet kan legge seg på et overordnet nivå her, for eksempel si at mobilposisjonsdata bør deles. Men dersom brukstilfellet er definert på et for overordnet nivå, klarer det ikke å utrede personvern og sikkerhet godt nok til at regjeringen kan ta faktiske avgjørelser – noe som vil si at vurderingene må gjøres av forvaltningsorganene selv.
Og så er vi tilbake der vi er i dag ,med manglende juridisk fortgang og sprikende vurderinger.
Spørsmålet er ikke om mobilposisjonsdata er nyttig, men å definere på mikronivå hvilke aktører, med hvilke sikkerhetstiltak, som kan få hva slags tilgang, samt på hvilket nivå dataene deles og når de må slettes. Og dersom rådet legger seg på dette nivået, blir arbeidsmengden umulig å håndtere.
Mest sannsynlig vil hvert case, uansett overordnet eller detaljert nivå, bli en sprettball mellom politisk og forvaltningsmessig nivå i flere år fremover, for det finnes nok ikke noen i hverken regjeringen eller departementer som vil ta noe som helst risiko rundt deling av sensitive data. Og dersom dataene ikke er sensitive, er det ikke en sak uansett.
Datadelingscase med sensitive data er litt som troll, hvis du løfter et av dem frem i lyset, så vil de stivne til. Det er alltid noen som vil rope høyt om at det er helt uakseptabelt å dele de.
En alternativ tilnærming
Her er en annen måte vi kunne gjort det på:
- Regjeringen setter som krav at alle offentlige forvaltningsorgan skal publisere informasjon om all data de har på data.norge.no i løpet av 2026. Kun på overskriftsnivå. Dette kan kickstarte etterspørselssiden, gjerne hjulpet av rådet
- Data.norge.no samler inn ønsker om deling av data, for eksempel kan det komme 40 interessemeldinger om Autopass-data fra 10 ulike aktører, for helt konkrete use-case.
- Et dataprioriteringsråd plukker kontinuerlig data med flest delingsønsker og gir fortløpende anbefalinger til regjeringen rundt hvor grensen burde gå for de spesifikke datadelings-casene.
- Regjeringen tar prinsipielle avgjørelser og gir oppdrag videre til forvaltningsorganene for å gjøre dataene tilgjengelig for deling.
I stor skala kommer dette fortsatt til å stille krav til politisk modighet til å balansere innovasjon over personvern i praksis, men det er i hvert fall mer realistisk og sørger også for at informasjon om dataene offentlig sektor har, faktisk publiseres, slik at vi kan kickstarte tilbud og etterspørsel. Det har vi ikke i dag, og vi vil ikke få det med rådets oppdrag. Det kan også gi en slags nasjonal presedens som det vil gå an å følge med nok tilfeller.
Skal vi få til faktisk verdiskaping med data, ikke bare flere utredninger og anbefalinger, betinger det at regjeringen forstår digital innovasjon bedre, og til slutt at den er modig nok til å bevege seg vekk fra en personvern-nullrisikosone, slik digitaliseringsministeren i Danmark også poengterer.
Det blir spennende å følge med på hvordan den nye digitaliseringsministeren vår vil løse dette.
