I flere omganger har norske politikere forsøkt å innføre DNS-blokkering av pengespill uten å skjønne hva det innebærer. Den forrige regjeringen med kulturminister Abid Raja i spissen la frem et forslag som var nesten likelydende med det som nå ble vedtatt i Stortinget. Det ble fremmet av den samme «fagavdelingen» – Lotteritilsynet – som nåværende kulturminister Lubna Jaffery støtter seg på.
Vi burde brukt denne kronikken på å beskrive hvorfor DNS-blokkering er kunnskapsløst, men det har blitt gjort før, blant annet av en partikollega av Abid Raja, som heldigvis har lest fjellvettregel #8: – Vend i tide, det er ingen skam å snu. Dessverre må vi i stedet påpeke hvilken kunnskapsløshet som Regjeringen legger til grunn:
Vi tror at Lotteritilsynet vet hva de gjør ‒ når det gjelder å regulere pengespill. Vi kan ikke pengespill, så vi skal ikke mene noe bestemt om det. Når det kommer til internett og hvordan regulere det, er saken en annen. Vi vil litt ubeskjedent hevde at det er en grunn til at lederen av kunstig intelligens-arbeidet (KI) vårt (EFN via European Digital Rights) ble trukket frem som en av verdens 100 mest innflytelsesrike på feltet, men nok om oss.
Slik når du KI-målet ditt, Karianne
Gikk imot reguleringen
I høringen på Stortinget var det et samlet teknologimiljø som gikk imot reguleringen. For å nevne noen, så hadde vi Netnod, som drifter DNS-tjenestene for flere toppdomener – blant annet «.no» – og er medlem av The Root Server System Advisory Committee (RSSAC) i ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers).
Datatilsynet har tidligere kritisert forslaget for personvernproblematikken (mer om datatilsynets kritikk litt lengere ned). I tillegg var flere andre bedrifter og organisasjoner til stede alle som jobber med internett til daglig og som fremla faren med å innføre DNS-blokkering. Det var bred enighet.
Kulturminister Jaffrey sa i oktober i fjor at «Det er vanskelig å si hvorfor dette har tatt så lang tid som det har gjort.» Det var provoserende allerede da, men det toppet seg tidligere i år da hun viste en fullstendig manglende evne til å lytte til kunnskap, da hun ifølge Nettavisen minnet Grunde Almeland (V) og Nettavisen på at det er politikerne, ikke ekspertene, som lager lover i Norge. Tankene går til Janie Orland (spilt av Meryl Streep) i filmen «Don’t look up». Filmen handler om politikere som lar seg blende av Peter Isherwell (spilt av Mark Rylance) sin finurlige tekniske løsning av «kometproblemet». Hele filmen var en allegori om kunnskapsløshet angående klimautfordringene våre.
Musk: Samtalen med Trump ble rammet av DDoS-angrep
Avfeide innvendinger
Vi kan trekke noen flere paralleller: Det finnes et lite mindretall forskere som hevder at klimaendringene ikke er menneskeskapte. De jobber sjelden med klimaendringer. Det finnes forskere som hevder at vaksiner forårsaker autisme. Den viktigste studien som støttet dette, er blitt tilbaketrukket grunnet forskningsjuks. Nå er vi fullt klar over at redelighet i forskning ikke er noe regjeringen tar så høytidelig, så det er kanskje ikke overraskende at Jaffrey går «over the top» ved å redusere Datatilsynet til en hvilken som helst tenketank, for så å avfeie deres innvendinger med å si at «det er det Datatilsynets jobb å påpeke og mene».
Vi vil oppfordre regjeringen til i fremtiden å bry seg litt mer om fagmiljøer og litt mindre om egne kjepphester. Å redusere spilleavhengighet er et laudabelt formål, og regjeringen skal applauderes for at den forsøker på det, men målet helliger ikke middelet. Lytt til kunnskap og les fjellvettregel #8: – Det er ingen skam å snu. I mellomtiden: Don’t look up!
NHO: – Ikke et sekund for tidlig