– Det er nødvendig at man i større grad gir marsjordre, sier Riksrevisoren.
I mange år har staten jobbet med å få til enklere digitale løp for viktige livshendelser som å få et alvorlig sykt barn, å miste jobben eller å miste en nær pårørende.
I dag bruker foreldre med alvorlig syke barn 19 timer i uka på å manøvrere i det offentlige. Det er en 50-prosentstilling. Etterlatte bruker måneder og år på å få oversikt over den avdødes liv og eiendeler.
Prioriterer seg selv
I løpet av året skal Digitalt dødsbo rulles ut. Det er en tjeneste hvor arvingene skal få oversikt over avdødes formue, gjeld, eiendommer og biler.
Det er positivt, men det har tatt tid: Behovene var kartlagt allerede for fire år siden. IT-prosjektene for livshendelser ble planlagt allerede på 90-tallet. Så hvor blir det av resten?
Riksrevisjonen har sett på saken og skriver at arbeidet har få effekter å vise til så langt. De peker på ett hovedproblem: Å få sektorer til å samarbeide.
Hver etat prioriterer kjernevirksomheten sin, ikke samarbeidsprosjekter. De prioriterer også løsninger det er mulig å få finansiering til, ikke det brukerne trenger mest, ifølge Riksrevisjonen.
Vil ha standard for beskyttelse av fiberkabler: – Viktig for beredskapen
Ferdig, men ikke i bruk
Og mest oppsiktsvekkende av alt: Flere løsninger er allerede utviklet, men ikke satt i drift fordi man mangler finansiering i driftsfasen.
Noen ganger må man både endre loven og lage nye tekniske løsninger for å dele data mellom sektorer. Personvern er vanskelig, og høringer tar tid.
Men dette er altså ikke hovedproblemet, skal man tro Riksrevisjonen.
Han peker mot regjeringen: Digitaliseringsministeren skal koordinere arbeidet, men hun skriver ikke oppdragsbrevene til helseforetak, NAV, Skatteetaten og andre som har verdifulle data. Ikke bevilger hun pengene heller.
– Digitaliseringsdepartementet har ikke myndighet over andre departement eller etater. Men regjeringen har det. Skal man lykkes, må regjeringen utøve pådriverrollen med større autoritet, sier Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Statsråd uten portefølje
Alle har en sjef. Digitaliseringsministerens sjef heter Jonas Gahr Støre. Pengesekken voktes av Jens Stoltenberg.
Forrige gang disse to var i regjering sammen, hadde de en såkalt samordningsminister ved Statsministerens kontor, som skulle få andre departementer til å samarbeide. Han het Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
13.000 kan være rammet: Da Johannes ringte etter sykebil, gikk telefonen i svart
Riksrevisor Schjøtt-Pedersen humrer, men svarer ikke på om en samordningsminister kunne gjort livet lettere for Støres mannskap.
Han peker på at det er digitaliseringsminister Karianne Tungs ansvar å samordne, slik også klimaministeren og beredskapsministeren skal gjøre på sine felt. Hvis de ikke når gjennom, må de gå til den samlede regjeringa.
– Der stopper mitt perspektiv, sier Schjøtt-Pedersen.
Fullmakt til å styre andre
Digitaliseringsdirektoratet – kalt Digdir blant innfødte – går lenger. De ønsker å prøve ut en ordning hvor én virksomhet får fullmakter på tvers av flere virksomheter, for å få gjennomført digitalisering som angår flere.
Å få til Digitalt dødsbo krever at private banker og forsikringsselskaper, Kartverket, Vegvesenet og Landbruksdirektoratet samles og deler data. Det har trolig ikke vært bare lett. Men bare slik kan arvingene få oversikt over hva avdøde har av gods, gjeld, gård og bil.
Det kunne nok lettet prosessen hvis Digdir kunne bevilge penger og instruere, la oss si Landbruksdirektoratet, til å sette folk på prosjektet.
Men det bryter også med sektorprinsippet, som sier at statsråden er ansvarlig overfor Stortinget for alt som skjer innenfor sitt ansvarsområde. Hvis ett direktorat skal kunne overstyre et annet, under et annet departement, blir ansvaret vanskelig å plassere.
– Vi er staten
Det må være mulig å løse. Prosjekter kan opprettes, ansvar og ressurser kan flyttes midlertidig.
Dette burde vært løst for lengst. Det er ni år siden Stortinget vedtok at brukerne skal være i sentrum: ikke hva som er mest praktisk for etatene.
Regjeringen må tørre å utfordre sektorprinsippet. Og direktoratene må tørre å utfordre seg selv. Når det gjaldt Digitalt dødsbo innebar det å kjøre på uten å vite at all finansiering var i orden.
Her er rådene for å komme i gang: Har levd uten Microsoft siden 80-tallet
Noe viktig ble sagt på Digitaliseringskonferansen:
– Husk at regjeringen kan endre forskrifter og foreslå lovendringer når det er nødvendig for å få til effektive prosesser. Vi trenger ikke ta det for gitt når vi er staten: dette kan vi endre på.
Det ble ikke sagt av noen radikal rabulist, men av Finansdepartementets finansråd Lars-Henrik Myrmel-Johansen.
Livet har blitt enklere
Til slutt er det verdt å påpeke at livet faktisk har blitt enklere på mange områder: Skattemeldingen, som før var et virvar av papirer og opplysninger, kommer for de fleste ferdig utfylt.
Man får frikort i helsevesenet uten å spare på papir-kvitteringer fra leger og apotek. Resepter er digitale, og til slutt fikk vi oversikt over hvilke vaksiner vi har tatt.
Men det er verdt å merke seg at disse prosjektene er sektor-interne. Og det er et godt stykke igjen til EUs prinsipp om at det offentlige ikke skal be om samme opplysning flere ganger. Derfor får vi ta Riksrevisoren på hans ord:
– Vi kommer tilbake om fem år og ser om de har fulgt opp.
Amazon-ansatte jakter bedre KI-score med «bullshit-arbeid»
