DIGITALYTELSESLOVEN

Gjelder den nye digitalytelsesloven for din avtale?

I denne del to av kronikkserien om den nye digitalytelsesloven går forfatterne fra advokatfirmaet Selmer nærmere inn på når digitalytelsesloven kommer til anvendelse og forholdet til forbrukerkjøpsloven.

Kronikkforfatterne: Fast advokat Henriette Solbakke Jørgensen, advokatfullmektig  Kine Emilie Helgeneseth  og advokatfullmektig Maren Tveten Aalbu, alle i advokatfirmaet Selmer.
Kronikkforfatterne: Fast advokat Henriette Solbakke Jørgensen, advokatfullmektig Kine Emilie Helgeneseth og advokatfullmektig Maren Tveten Aalbu, alle i advokatfirmaet Selmer. Foto: Advokatfirmaet Selmer
Henriette Solbakke Jørgensen, Kine Emilie Helgeneseth og Maren Tveten Aalbu i advokatfirmaet Selmer
28. des. 2022 - 13:15

Vi har tidligere gitt en kort innføring i forbrukernes rettigheter etter den nye digitalytelsesloven som trer i kraft 1. januar 2023. Men i hvilke tilfeller gjelder egentlig denne loven for deg som forbruker eller leverandør? Spørsmålet settes særlig på spissen for levering av tjenester som omfatter både fysiske ting – som et kjøleskap – og digitale ytelser – som appen du kan regulere temperaturen i kjøleskapet med. I denne artikkelen går vi nærmere inn på når digitalytelsesloven kommer til anvendelse og forholdet til forbrukerkjøpsloven.

Hva er bakgrunnen for den nye digitalytelsesloven?

Digitalytelsesloven gjennomfører digitalytelsesdirektivet fra EU. Det er likevel ikke slik at digitalytelsesloven og EU-direktivet er identiske, fordi digitalytelsesloven inneholder enkelte «særnorske» regler. Dette er viktig å merke seg for leverandører som leverer digitale ytelser til forbrukere i andre land enn Norge.

Levering av digitale ytelser har i liten grad vært lovregulert tidligere. Leverandørene har derfor hatt stor frihet til selv å regulere forbrukerens rettigheter i egne standardvilkår. Digitalytelsesloven skal sikre en mer enhetlig regulering av rettigheter og plikter, gjennom klare regler for levering av digitale ytelser.

Dette innebærer at virksomheter som leverer digitale ytelser til forbrukere kan måtte endre egne vilkår, den digitale tjenesten og annen praksis. Dette forutsetter imidlertid at tjenesten faller innenfor digitalytelseslovens anvendelsesområde.

Når gjelder loven – og når gjelder den ikke?

Digitalytelsesloven gjelder for avtaler om levering av «digitale ytelser» mot «vederlag» i «forbrukerforhold». Hva dette innebærer gikk vi nærmere inn på i den første artikkelen i denne artikkelserien, som du kan lese her.

Forbrukerkjøpsloven gjelder salg av «ting» mens digitalytelsesloven gjelder levering av digitale ytelser. Heldigitale tjenester, som for eksempel strømmetjenester, omfattes klart av loven. Det blir imidlertid noe mer komplisert der en fysisk ting og en digital ytelse selges sammen. Et eksempel er salg av bil som også har digitale funksjoner og tilhørende applikasjon for å administrere kjørelengde, drivstoffnivå og liknende. Da oppstår spørsmålet om det er forbrukerkjøpsloven eller digitalytelsesloven som kommer til anvendelse.

Grovt sett kan disse sammensatte avtalene deles i tre kategorier:

  1. Tilfeller der digitalytelsesloven gjelder for både tingen og den digitale ytelsen.
  2. Tilfeller der forbrukerkjøpsloven gjelder for både tingen og den digitale ytelsen.
  3. Tilfeller der digitalytelsesloven gjelder for den digitale ytelsen og forbrukerkjøpsloven gjelder for tingen.

Vi skal se nærmere på når de ulike kategoriene gjelder.

Kategori 1: Digitalytelsesloven gjelder alene

I de tilfellene der den fysiske tingen utelukkende brukes som en bærer av digitalt innhold, vil digitalytelsesloven gjelde for både tingen og den digitale ytelsen.

Dette vil typisk gjelde for kjøp og salg av CD, DVD, Blu-ray, minnepinner og lignende. Det er det digitale innholdet – altså sangen eller videoen – på den fysiske tingen man i realiteten kjøper. Selve CD-platen, uten sanger, har ingen selvstendig verdi.

Kategori 2: Forbrukerkjøpsloven gjelder alene

Der den digitale ytelsen som leveres sammen med tingen er nødvendig for tingens funksjoner, vil forbrukerkjøpsloven gjelde for både tingen og den digitale ytelsen.

Det skal ikke mye til før det kan sies at den digitale ytelsen er nødvendig for tingens funksjoner. Det siktes til alle funksjoner som tingen skal ha ifølge kjøpsavtalen og som er avhengige av én eller flere digitale ytelser for å virke på den måten man avtalte.

Det innebærer for eksempel at der det fremgår av kjøpsavtalen at et kjøleskap skal kunne kommunisere med en app fra produsenten, eller en lyskilde skal kunne skifte farge eller intensitet via en app på mobilen, vil forbrukerkjøpsloven gjelde både for tingen (hvitevaren eller lyskilden) og den digitale ytelsen (ytelsen man får gjennom appen). Årsaken til dette er at uten appen vil ikke tingen kunne brukes som avtalt.

I utgangspunktet vil altså såkalt «smarte varer» omfattes av forbrukerkjøpsloven og ikke digitalytelsesloven. Dette gjelder også mobiltelefoner, klokker og biler som leveres med diverse digitale tjenester.

Det har ingen betydning om applikasjonen er forhåndsinstallert eller om man laster den ned ved en senere anledning. Det har heller ikke betydning om den digitale ytelsen leveres av leverandøren selv eller en tredjepart.

Dette betyr imidlertid ikke at for eksempel alle digitale elementer på en smarttelefon omfattes av forbrukerkjøpsloven. Dersom man laster ned en tegneapp til sin smarttelefon, er avtalen om levering av tegneappen atskilt fra avtalen om salget av selve smarttelefonen. Digitalytelsesloven vil i slike tilfeller gjelde for tegneappen.

Kategori 3: Både digitalytelsesloven og forbrukerkjøpsloven gjelder

Dersom samme forbruker og samme næringsdrivende inngår en avtale der det digitale elementet og den fysiske varen kan holdes atskilt, vil digitalytelsesloven gjelde for den digitale ytelsen og forbrukerkjøpsloven for den fysiske tingen. Man må altså forholde seg til begge lovene under samme avtale.

Det er vanskelig å tenke seg eksempler som omfattes av denne kategorien, fordi de to andre kategoriene favner så vidt. Det har også vært lovgivers tanke, ved å gi digitalytelsesloven et så vidt anvendelsesområde.

Hovedregelen vil imidlertid være at kun én av lovene gjelder.

I neste artikkel i denne serien kommer vi nærmere tilbake til forpliktelser det medfører for leverandøren at digitalytelsesloven kommer til anvendelse.

Sandefjord Bredbånd er solgt til infrastruktur-fondet Infranode og Lyse. Kjøpet gir Sandefjord kommune 1012 millioner kroner, og sikrer at selskapet forblir lokalt.
Les også

Kjøper Sandefjord Bredbånd for en drøy milliard kroner

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.