Det er på tide med et nasjonalt offentlig-privat investeringsprogram for grønn og sikker digital infrastruktur.
Debatten om hvordan samfunnet skal forene ambisjonen om klimanøytralitet med behovet for økt forsvarsevne, har tiltatt det siste året – både i Stortinget, i Forsvaret og i offentligheten. Debatten er viktig, men vi må også vite at disse ikke alltid er motsetninger. Et område der investeringer vil ha positiv effekt på både klima og forsvarsevne, er oppbygging av digital infrastruktur.
EU har nylig vedtatt nytt klimamål og satt seg en ambisjon om 90 prosent utslippsreduksjon innen 2040 sammenlignet med 1990-nivået. De legger vekt på at målet må være forutsigbart, støtte investeringer og industriens omstilling samt styrke EUs konkurranseevne.
Et av de store diskusjonstemaene i denne debatten har vært prioritering mellom klima og forsvar. Det er et politisk og strategisk spørsmål om hvordan EU og medlemslandene skal prioritere ressursene mellom to store samfunnsutfordringer som begge haster: klimatiltak og sikkerhet.
Digital motstandskraft
Digital infrastruktur er et strategisk bindeledd mellom klima og forsvar og representerer et sjeldent område der investeringer gir dobbel gevinst, både for grønn omstilling og for nasjonal og europeisk sikkerhet. Norge har en unik mulighet til å frigjøre en «dobbel nytte» fra investeringer i digital infrastruktur. En nytte som samtidig styrker grønn omstilling og nasjonal sikkerhet og beredskap.
Digital infrastruktur representerer et av få områder der investeringer kan bidra både til å redusere klimagassutslipp og til å øke samfunnets motstandskraft mot digitale og fysiske trusler.
Dobbel gevinst
Både det grønne skiftet og forsvarssektoren er helt avhengig av stabile, digitale energisystemer. Når strømnettet blir mer digitalt styrt, øker behovet for mer digital robusthet. Dermed blir investeringer i digital sikkerhet en forutsetning for grønn energiomstilling og samtidig en del av det moderne forsvarsbegrepet.
- For det grønne skiftet: Digitalisering muliggjør energieffektivisering, smarte strømnett, optimal ressursbruk, sanntidsstyring av fornybar energi og redusert transportbehov gjennom fjernarbeid og automatisering.
- For forsvar og beredskap: Samme teknologi styrker situasjonsforståelse, motstandsdyktighet, etterretning og kommandostruktur, og reduserer sårbarhet mot cyberangrep og desinformasjon.
For å realisere denne gevinsten bør Norge etablere et nasjonalt offentlig-privat investeringsprogram. Programmet kan organiseres som et spleiselag mellom stat, næringsliv og forskningsmiljøer, og bør prioritere prosjekter som dokumenterer både CO2-reduksjon og økt robusthet. Slike investeringer kan omfatte energieffektive datasentre, sikre kommunikasjonsnett, autonome løsninger og beredskapsrettede digitale plattformer.
Krav og insentiver
Det bør også innføres felles tekniske krav etter prinsippet «Secure & Green by Design», der både klima- og sikkerhetshensyn bygges inn fra start. Dette innebærer minimumskrav til energieffektivitet, cybersikkerhet og klimarobusthet i all kritisk digital infrastruktur. Sertifiseringsordninger bør etableres for leverandører som oppfyller kravene, slik at markedet får tydelige insentiver til å utvikle teknologi som støtter begge mål.
For å fremme slike investeringer må det skapes økonomiske insentiver. Offentlige støtteordninger, skattefradrag eller preferanser i offentlige anskaffelser kan gis til aktører som dokumenterer at deres løsninger både reduserer utslipp og styrker sikkerheten. Det bør også utvikles forsikringsordninger og kontraktsmessige fordeler for virksomheter som deltar i nasjonale robuste nettverk.
Gjennom å etablere et nasjonalt program for grønn og sikker digital infrastruktur basert på offentlig-privat spleiselag, felles tekniske krav og økonomiske insentiver, vil man kunne sikre at investeringer i digital infrastruktur gir dobbel gevinst: Reduserte klimagassutslipp og økt nasjonal robusthet mot digitale og klimarelaterte hendelser.
Bredbåndsnettene bærer samfunnstjenestene på sin rygg
