Vi bruker dem når vi skal til nye steder. Når ambulansen skal velge raskeste rute. Når redningsmannskaper leter etter savnede. Når mobilnett og kraftsystemer trenger tidssynkronisering.
2026 er utpekt som Totalforsvarsåret i Norge, vi skal styrke evnen til å håndtere kriser og i ytterste konsekvens krig. Da må vi også se på hvordan posisjoneringstjenestene kan påvirkes og hva det betyr for samfunnet.
Åpne systemer er sårbare
Tjenestene er i dag basert på satellittsystemer som det amerikanske GPS og det europeiske Galileo, samlet omtalt som GNSS (Global Navigation Satellite Systems). Men fordi GNSS-signaler både er svake og åpne, er de også sårbare. De kan blokkeres med jamming, de kan lures med spoofing eller manipuleres gjennom meaconing, der ekte signaler sendes videre med forsinkelse og dermed viser feil posisjon.
Og dette er ikke lenger teoretiske trusler. Myndigheter, forskningsmiljøer og industri jobber tett sammen for å gjøre systemene mer motstandsdyktige mot slike angrep.
Vi har undersøkt hvordan vi kan få mer presis og mer pålitelig posisjonering ved å kombinere GNSS med posisjoneringsmulighetene som ligger i 5G-nettet. GNSS kan gi svært nøyaktig posisjon i åpne områder. Men når signalene forsvinner i en tunnel, mellom høye bygninger eller på grunn av jamming, kan 5G-nettet være et supplement. Ved å kombinere de to reduserer man risikoen for total svikt i tjenesten, og på sikt kan de sammen gi svært nøyaktig posisjonering.
Særlig interessant er mulighetene inne i bygg, der GNSS fungerer dårlig. For nødetater er dette verdifullt: å kunne veilede personell til riktig inngang, etasje eller riktig rom i sykehus, kjøpesentre eller kontorbygg kan senke responstiden og øke sikkerheten.
Når krisen er et faktum
Vi har også undersøkt hva som skjer med posisjoneringstjenestene når verden endres. For å gjøre det utviklet vi to scenarioer: I «worst case» er verden preget av geopolitisk uro, svekket internasjonalt samarbeid, teknologisk stagnasjon og økt sårbarhet i kritisk infrastruktur. I «best case» preges samfunnet av høy tillit, sterke institusjoner, åpne markeder, teknologisk framgang og beskyttelse mot terror og sabotasje.
Vi diskuterte scenarioene med ansatte i offentlige myndigheter, nød- og redningstjenester, telekom og forskning. Hva vurderer de som de største risikoene, og hvilke løsninger trenger samfunnet?
Det tydeligste funnet var: Når krisen er et faktum, er det at tjenestene faktisk virker, viktigere enn nøyaktig posisjon på centimeternivå.
Operatører i nød- og beredskapstjenestene må vite hvor innringer, ambulanse og politi befinner seg. I dag kan de se posisjoner og ruter digitalt i sanntid. Hvis posisjonen forsvinner, eller viser feil, er man avhengig av muntlige beskrivelser av hvor folk er og hvor de skal. Det er tungvint og tidkrevende i en presset situasjon.
Hvem er vi avhengige av?
Posisjoneringstjenester inngår i et økosystem der telekom, strøm, satellittsystemer, programvare, skytjenester og beredskapsaktører er tett koblet sammen. DSB beskriver hvordan selv små feil i satellittbasert tid kan gi store ringvirkninger: Strømnettet kan miste sensordata, mobilnettet kan bli ustabilt, finansielle oppgjør kan stoppe og luftfarten begrenses. Sårbarheten oppstår i samspillet mellom systemene.
Det reiser også større spørsmål: Hvem kontrollerer infrastrukturen? Geopolitisk usikkerhet gjør teknologiavhengighet til et strategisk spørsmål. Kartverket har varslet tester for å kartlegge avhengigheter mellom GNSS-baserte tjenester, for å forstå hvor sårbart samfunnet er dersom GPS-signaler svekkes eller faller bort.
Tillit er avgjørende
Et siste viktig funn handlet om tillit. For at posisjoneringstjenester skal være nyttige, må vi stole på dem. Hvis vi opplever jamming, spoofing eller mistenker sabotasje, kan vi gå over til andre løsninger, som kart og kompass, tidligere enn nødvendig.
Men den motsatte risikoen er også reell, nemlig overtillit. Når digitale tjenester fungerer sømløst over lang tid, blir vi gradvis avhengige av dem. Vi mister ferdigheter som kartlesing, kompassbruk og lokalkjennskap. Da russiske myndigheter skrudde av mobilnettet, ble en bokhandler i Moskva utsolgt for fysiske kart.
Og dette er noe av det viktigste vi kan ta med oss inn i en mer urolig tid: Uansett hvor avanserte systemene våre blir, kan de ikke erstatte menneskene som skal bruke dem.
Skal vi styrke motstandskraften, må myndigheter og virksomheter prioritere robuste løsninger, teste dem i praksis og sørge for at vi ikke mister grunnleggende ferdigheter for å navigere i verden.
Les mer om forskningen: Critical positioning in an uncertain world https://hdl.handle.net/11250/5481523
«SaaS er dødt», sies det – virkeligheten er mer nyansert
