«Nei» er svaret, skal vi tro IT-lederne som svarte i en global undersøkelse vi i Experis nylig gjennomførte. Tre av fire IT-ledere i Norge svarer at de sliter med å finne kvalifisert IT-kompetanse. Dette er ikke bare et rekrutteringsproblem, det er et utdanningsproblem.
IT-lederne mener utdanningsinstitusjonene ikke holder tritt med teknologiendringene, og bare 22 prosent peker på universitetene som stedet der ansatte får den kompetansen de trenger. Halvparten mener den viktigste læringen skjer gjennom egeninitiert eksperimentering.
Endringene innen IT-feltet skjer så raskt at lærebøker og pensum ofte er utdatert i det øyeblikket studentene åpner dem. Dermed står vi i et betydelig gap mellom det akademia leverer og det næringslivet krever.
_logo.svg.png)

Norge henger etter
Abelias omstillingsbarometer viser at Norge skårer langt under våre nordiske naboer på «teknologiutdanning og trening». Mens Finland topper med 88 poeng, og Danmark og Sverige ligger på henholdsvis 67 og 65, får Norge en score på 37.
Én forklaring kan være at vi i stor grad baserer oss på et solid, men tungrodd, offentlig utdanningssystem. I våre naboland spiller private utdanningsinstitusjoner en større rolle. Der er insentivene tydeligere: De må tilpasse seg markedets behov hvis de skal overleve.
Mangelen på tilpasning ved norske utdanningsinstitusjoner gjør at mange virksomheter ser ut over landegrensene i rekrutteringsprosesser. Én av tre norske IT-ledere sier at de aktivt rekrutterer kvalifiserte arbeidsinnvandrere, særlig fra de andre nordiske landene, Nederland og Tyskland. Andre vurderer «offshoring» eller «reskilling», der de lærer opp eksisterende ansatte til helt nye roller. Dette er kreative løsninger, men de er symptomer på en større utfordring: Utdanningsinstitusjonene leverer ikke det som trengs.
Må møtes på halvveien
Den teknologiske utviklingen går så raskt at norske utdanningsinstitusjoner må endre sin tilnærming til fagene. De må ta et større ansvar for å redusere kompetansegapet og heve standarden på IT-utdanningene. Samtidig må næringslivet ta sin del av ansvaret. Det er urealistisk å kreve at en nyutdannet juniorutvikler skal sitte med all den erfaringen en bedrift egentlig etterspør.
Det handler om å møtes på halvveien. Akademia må levere kandidater med et solid grunnlag og oppdatert forståelse. Næringslivet må være villig til å satse på juniorer og la dem vokse inn i rollene og lære gjennom jobben. Det krever et godt mottaksapparat i norske virksomheter.
Ikke råd til å miste talentene
For i dag satser mange bedrifter heller på seniorutviklere når de skal ansette. Hvis nyutdannede ikke får jobb, risikerer vi å miste en hel generasjon med IT-talenter. Sannsynligvis vil færre søke seg til utdanningen. I en verden der teknologi er sentralt i det meste av utvikling, er dette en stor fare for norsk konkurransekraft.
Derfor trenger vi ordninger som fungerer som brobyggere mellom utdanningssystemet og næringslivet. Slike initiativer kan tilby nyutdannede en målrettet videreutdanning som gjør dem bedre rustet til arbeidslivet, samtidig som de får en trygg inngang til bransjen. Men én enkelt ordning eller aktør kan ikke løse utfordringen alene. Det krever en bredere innsats og samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, myndigheter og næringslivet.
Når landets IT-studenter nå setter seg på skolebenken, bør vi derfor stille oss selv dette spørsmålet: Skal vi fortsette å utdanne etter gamle oppskrifter – eller tør vi å fornye utdanningen slik at den faktisk samsvarer med det det digitale Norge trenger i morgen?

Ett tema bør stå på agendaen neste gang ledergruppen samles