Framtidens kompetansebehov i Norge er enormt og nært knyttet til den eksplosive veksten i kunstig intelligens (KI). Dette er påpekt i Perspektivmeldingen fra 2021 og forsterket gjennom NHOs årlige kompetansebarometer, Kompetansebehovsutvalgets temarapporter og Helsepersonellkommisjonens utredning om en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Et helt nytt utvalg skal nå også utrede hvordan teknologiutvikling endrer kompetansebehovet.
Konklusjonen i alle utredninger er at det er stor mangel på arbeidstakere innenfor mange fagområder og at deres fagkunnskap ikke fornyes fort nok. Problemet er så stort at det ikke kan løses med trinnvise utvidelser av dagens undervisningskapasitet.
Et godt eksempel er fagskolene, der NHO og LO mener at Norge kan mangle 115.000 arbeidstakere framover. Dagens kapasitet på fagskolene bør altså tredobles, men det er verken lærere, ressurser eller studiemodeller som står klare til å ta imot en så betydelig vekst. For å få til transformasjonen, må utdanning derfor tilbys på andre måter enn det gjøres i dag. Den må leveres digitalt, og ny innholdsproduksjon må gå raskere.
_logo.svg.png){kind=logo}
Heldigital yrkesfagskole for alle
Behovet for livslang læring strekker seg til langt flere enn de 115.000. Med den lynraske utviklingen i KI og behovene for å forstå nye regulatoriske krav, digital sikkerhet og bærekraft, vil tilnærmet 100 prosent av alle de 2,8 millioner som jobber i Norge i dag, trenge ny kompetanse hvert år ved siden av jobben. Vi trenger en ny, heldigital yrkesfagskole for hele landet: én som har plass til oss alle sammen, og som oppdateres i takt med teknologiskiftet.
Rapporten «Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer» fra Samfunnsøkonomisk Analyse ble presentert 11. januar 2024 og viser at vi kan gå glipp av historiske muligheter på grunn av manglende kunnskap om anvendt KI. Produktivitetseffekten vil være ulik for forskjellige næringer, men forsiktig vurdering er at teknologien vil kunne gi effekter på til sammen 5600 milliarder, forutsatt at vi går i gang i dag.
For å oppnå verdiskapning med KI må alle ansatte beherske det, ikke kun de med teknisk bakgrunn. Vi trenger en ny tilnærming til utdanning og opplæring som svarer opp disse behovene gjennom et nasjonalt «Spotify for læring». Dette konseptet ble sett på som utopisk av flere da det ble lansert av Teknologirådet i 2020, men er nå innen rekkevidde takket være store fremskritt innen KI.
Det haster med ny kompetanse til mange. Nå står vi ved et veiskille. Vi må sikre at fremtidens kompetanse blir allemannseie, ikke et privilegium for de få. Fremtiden venter ikke.
Faktisk.no: Kan vi stole på KI-detektorer?
